Bladet Forskning

Nedskjæringer for de svenske forskningsrådene

De svenske forsknings-rådene må leve med et budsjettkutt på 14 prosent for perioden 1997-99. Nedskjæringene blir delvis kompensert gjennom økte bevilgninger fra forskningsstiftelsene.

Skrevet av: gisle aschim

– Vi har redusert alle våre tilsagn om bevilgninger med fem prosent. Dessuten har vi strøket engangsinvesteringer til f.eks. vitenskapelig utstyr, forteller informasjonsleder Gunnar Leman i Naturvetenskapliga forskningsrådet. Dermed unngikk rådet å ta hele nedskjæringen på årets søknadsbehandling.

Nedskjæringene i forskningsrådenes budsjetter førte til en kraftig proteststorm fra forskere i fjor høst, da regjeringen la fram budsjettforslaget sammen med forskningsproposisjonen for perioden 1997-99. Regjeringens ambisjon var å dekke inn så mye som mulig av nedskjæringene gjennom de svenske forskningsstiftelsene.

I alt 11 selveiende stiftelser ble opprettet i 1993 og 1994 av den daværende borgerlige regjeringen. Den sittende, sosialdemokratiske regjeringen har hatt som målsetting å bringe stiftelsene inn under offentlig kontroll, og innlemme dem i en helhetlig forskningspolitikk. Statuttene i stiftelsene er nå blitt endret slik at styrene for stiftelsene, som tidligere var selvoppnevnende, nå skal oppnevnes av regjeringen. I de nyutnevnte styrene sitter tunge representanter fra forskningsrådene.

De store får mer

Leman anslår at rundt en tredel av Naturvetenskapliga forskningsrådets nedskjæringer blir kompensert gjennom nye bevilgninger fra stiftelsene. Protestene har nå gått over i en avventende holdning til den nye linjen i forskningspolitikken. – Utdanningsminister Carl Tham fikk mye urettferdig kritikk, sier Leman. Han forklarer turbulensen med at det oppstod stor usikkerhet om muligheten for å kompensere nedskjæringene.

– Totalt sett er det ingen krise for forskningen. Det totale pengebeløpet til forskning øker. Men på visse områder er omstillingen drastisk, sier Arne Jernel?v, administrerende leder i Forskningsrådsn?mnden. Stiftelsene tar over ansvar for bevilgninger på en rekke felter, men behandler bare store søknader, der hvor det tidligere ble utdelt mange småbeløp. – Å få de store pengene forutsetter en solid organisasjon og et godt utbygd nettverk. De institusjonene som allerede er store og fremgangsrike, får flere penger, sier Jernel?v.

Direktør Ingvar Lindgren i Stiftelsen f?r strategisk forskning mener nedskjæringene for forskningsrådene frembringer en vanskelig situasjon. – Meningen med stiftelsene var ikke å tilføre mer av det samme, men å tilføre noe nytt. Nedskjæringene betyr at grunnlaget for stiftelsenes virksomhet svekkes. Vi må gå inn og fylle hull. Men det er ikke vår oppgave å være en bank for forskningsrådene, sier Lindgren. Når kriseåret 1997 er over, mener Lindgren at hans stiftelse igjen må konsentrere seg helt og fullt om sin egentlige oppgave: Å tilføre penger til strategisk forskning innen teknologi, naturvitenskap og medisin, med sikte på å styrke den svenske konkurranseevnen.

Pragmatisk holdning

Arne Jernel?v har en pragmatisk holdning til nedskjæringene. – Forskningsrådenes makt har blitt svekket med budsjettreduksjonene, men innflytelsen over hvordan store pengebeløp utenom forskningsrådenes budsjetter skal fordeles, har økt. Gevinsten er en smidigere form for samordning. Det man mister er mangfoldet av uavhengige beslutninger, sier Jernel?v. Han understreker også at endringen medfører en klar dreining i retning mer næringsrettet forskning.

Assisterende statssekretær Carl Lindberg i utdanningsdepartementet fremhever at den totale nedskjæringen for forskning på statsbudsjettet er på maksimalt tre prosent. Innenfor denne rammen ønsker regjeringen å styrke høyskolenes forskningsvirksomhet. – Nå skal hver høyskole få egne midler til forskning. Også de små høyskolene får forskningsressurser fra 1997. Denne satsingen hadde ikke samfunnethatt råd til uten å få til et samarbeid med stiftelsene, sier Lindberg.

   

Striden om stiftelsen

I 1993 og 1994 opprettet den borgerlige regjeringen i alt 11 forskningsstiftelser, med kapital fra det såkalte Löntagarfondet. Fondet hadde vakt politisk strid helt siden sosialdemokratene opprettet det på 1970-tallet. Gjennom en avgift på lønnsutbetalingene og bedriftenes overskudd hentet fondet inn penger som ble plassert i pensjonsfond. Disse pengene ble av de borgerlige partiene ansett som næringslivets penger, mens sosialdemokratene oppfattet det som lønnstakernes penger.

De nye stiftelsene vakte ny strid. De skulle være selveiende, og i første rekke støtte næringsrettet forskning. Styrene fikk fullmakt til å peke ut sine etterfølgende styremedlemmer. Da sosialdemokratene igjen kom i regjeringsposisjon i 1994 ønsket de å legge ned stiftelsene, og overføre pengene til forskningsrådssystemet. Dette lyktes ikke, men på slutten av 1996 oppnådde regjeringen å få endret statuttene for stiftelsene, slik at regjeringen fra da av skulle oppnevne styrene.

Stiftelsene forvalter i dag en samlet kapital på rundt 25 milliarder svenske kroner. Kapitalen skal brukes over en periode på minst 15 år. Den største av stiftelsene, Stiftelsen för strategisk forskning, forvalter alene 9,5 milliarder kroner. Andre store stiftelser er Stiftelsen för kunskaps- och kompetensutveckling, Stiftelsen för miljöstrategisk forskning, og Stiftelsen för kulturvetenskaplig forskning (inngår nå i Riksbankens jubileumsfond).

 

Et mangfold av forskningsråd

Det svenske forskningsrådssystemet opprettholdes stort sett som før. Et forslag om et felles styre for de allmennvitenskapelige forskningsrådene er blitt avvist. I stedet blir det opprettet en samordningsgruppe, uten overordnet myndighet.

Forslaget om sammenslåing skulle gjelde Naturvetenskapliga forskningsrådet, Medicinska forskningsrådet, Humanistiske och Samh?llsvetenskapliga forskningsrådet og Teknikvetenskapliga forskningsrådet, samt Forskningsrådsn?mnden, som i dag har en samordnende funksjon for disse rådene innen tverrvitenskapelig forskning, informasjon og vitenskapelig utstyr.

I stedet for en sammenslåing ble det opprettet en samordningsgruppe for Forskningsrådsn?mnden, de fire forskningsrådene, samt for Socialvetenskapliga forskningsrådet, Skog- och jordbruksforskningsrådet og Rymdstyrelsen. Den inkluderer ikke offentlige finansieringskilder som N?rings- och teknikutvecklingsverket, Kommunikationsforskningsberedningen og Byggforskningsrådet.

Samordningsgruppen består av styreledere og administrative ledere fra de deltakende forskningsrådene, og er formelt en del av Forskningsrådsn?mnden. Samordningsgruppen er en møteplass hvor rådene koordinerer tverrvitenskapelige satsinger. Den har også fått i oppdrag å fremme forskning med kjønnsperspektiv, og å fremme likestilling i forskning.

Den svenske modellen for forskningsfinansiering skal vurderes grundig når neste forskningsproposisjon legges fram høsten 1999. Dessuten skal en offentlig utredning vurdere hele det svenske forskningssystemet, både finansiering og utførelse. Den skal blant annet vurdere en eventuell utvidelse av instituttsektoren, som i Sverige er svært liten. Utredningen skal være klar i oktober 1998.

Skriv ut siden