Bladet Forskning

Nå er det forskningens tur!

Forskningen har lidd under innføringen av Kvalitetsreformen, innrømmet statsråd Kristin Clemet på Forskerforbundets årlige forskningspolitiske seminar.

I løpet av de årene Clemet har sittet som
Utdannings- og forskningsminister har hun beskjeftiget seg mye med utdanningsinstitusjonene, blant annet har implementering av Kvalitetsreformen stått høyt på dagsordenen. Masse arbeid er nå lagt ned i å gjennomføre ambisjonene i denne reformen. – Nå er det forskningens tur, lovet Clemet i en sal tettpakket med forskere på Forskerforbundets forskningspolitiske seminar i november, sikkert vel vitende om at neste stortingsvalg nærmer seg. – «Forskning etter kvalitetsreformen» er derfor et eget stikkord for den nye forskningsmeldingen som kommer til våren.

Forskningsmeldingen

Kristin Clemet (Foto: Scanpix/UFD)

Gjeldende ressursmål og prioriteringer i forskningen skal gjennomgås og vurderes nøye i den nye meldingen. Andre sentrale temaer som vil bli forelagt Stortinget, er instituttsektoren, forskningsbasert nyskaping og internasjonalisering.

Nettopp det siste punktet, internasjonalisering av høyere utdanning og forskning, var i år tema på Forskerforbundets seminar. Norske forskere reiser for lite, publiserer for lite i utenlandske tidsskrifter og samarbeider for lite med forskningsmiljøer i andre land. Altfor få norske studenter har utenlandsopphold i løpet av studietiden. Hvordan få norske forskere og studenter ut i verden? Det var det store spørsmålet Forskerforbundet luftet i år, og det vil også bli et av de store spørsmålene i den nye forskningsmeldingen.

Til tross for at det er en del nye internasjonaliseringsprosesser i gang i europeisk og nordisk sammenheng, er det fortsatt slik at de få forskerne og studentene som reiser ut, først og fremst gjør det på eget initiativ. Det foreligger sjelden en plan om internasjonalt samarbeid fra institusjonen de er knyttet til. Clemet mener at det nå er på tide at internasjonalisering blir del av en nasjonal strategi for norsk forskning og utdanning. – Forrige forskningsmelding var først og fremst «nasjonal». Nå er forskningen internasjonal, det må prege den nye meldingen. Det må være et samspill mellom norske og internasjonale strategier, sa hun.

Får ikke utlendinger hit

Gunnar Breivik, styremedlem i Senter for internasjonalisering av høyere utdanning, minnet om at det ikke bare er et problem at norske forskere og studenter ikke reiser ut, men også at vi har problemer med å trekke utlendinger hit til Norge. –Hovedproblemet er at norske utdanningsinstitusjoner ikke har skreddersydde opplegg på engelsk. Så lenge vi ikke har det, og ikke klarer å markedsføre dem, vil vi ikke lykkes i internasjonaliseringsarbeidet, sa Breivik.

Jan Olav Fretland, Norsk språkråd, var på sin side bekymret for at Akademia skal bli altfor sterk i troen på at engelsk er det eneste saliggjørende. Han etterlyste mer språkbevissthet generelt i FoU-institusjoner i pottitlandet Norge («The Potato Country»), både i morsmål og i fremmedspråk. – Vi trenger mer systematisk opplæring, både i vitenskapelig skriving og i «scientific writing», sa han.

– Siw Ellen Jakobsen

Skriv ut siden