Bladet Forskning

Mindre tilfeldigheter i kreftbehandling

Ved Radiumhospitalet nærmer forskere seg metoder som vil bedre kreftpasientens muligheter til å overleve og redusere unødig behandling.

Skrevet av: siw ellen jakobsen

DNA: Genteknologisk forskning gjør det mulig å identifisere hvilke gener som har betydning for hvordan en bestemt kreftmedisin virker på hver enkelt pasient. (Foto: SPL/GV-Press)

Kreftbehandling i dag er i stor grad et spørsmål om å prøve og feile. Kreftcellene som har begynt å vokse ukontrollert, må stoppes. For å oppnå dette brukes ulike typer medikamenter som både stanser celleveksten og fører til kreftcellenes selvmord (apoptose). Men om det valgte medikamentet virker på pasienten eller ikke, vet ingen før det er prøvd en stund. Faren for å miste tid er alltid til stede, særlig hvis svulsten er så stor at den må behandles med medikamenter før det lar seg gjøre å operere.

Vessela Nedelcheva Kristensen (nr. to f.v.) sammen med forskerkollegene sine. (Foto: Radiumhospitalet)

Problemet med dagens kreftbehandling er at den ikke tar hensyn til at vi mennesker er genetisk ulike og det faktum at hver enkelt svulst er genetisk unik.

– Ved å gi alle med samme diagnose det samme medikamentet, kan man risikere at noen kan dø under sykdomsforløpet fordi medikamentet ikke virker. Andre kan bli forgiftet av for høye doser, men de fleste blir friske. Hvem det blir, er ikke lett å forutsi, sier Vessela Nedelcheva Kristensen.

Gentesting av hver svulst

Ved hjelp av nitid forskning og et nytt, avansert instrument kalt Nanochip Workstation, prøver Nedelcheva Kristensen og hennes forskergruppe å identifisere hvilke gener som har betydning for hvordan kreftmedisinen virker på hver enkelt pasient. Den unge forskeren med karrierestipend fra Forskningsrådets program «Funksjonell genomforskning» (FUGE) er nå med på en forskning som kan revolusjonere behandlingen av kreftpasienter. Forskerne tar prøver av kreftsvulsten og analyserer den. Samtidig tar de blodprøver av pasientene og kartlegger deres naturlige genetiske sensitivitet for et legemiddel, som altså varierer fra individ til individ.

Et hav av informasjon

Genteknologien har gjort det mulig å sirkle seg inn mot de genene i menneskekroppen som har størst betydning for hvordan vi reagerer på ulike medikamenter. Kunnskapen om hvordan medikamenter tas opp, brytes ned og virker i kroppen, vokser med rekordfart. I dag er det teoretisk mulig å kartlegge uttrykket av alle gener i en svulst og alle personlige genvarianter hos et menneske som har betydning for hvordan medikamenter virker i kroppen. Problemet er bare at det blir for mye data å analysere, kostnadene blir for store og det tar for lang tid å gjøre et dypdykk ned i all denne informasjonen. Nedelcheva Kristensens fors-
kergruppe har derfor valgt å konsentrere seg om noen få hundretalls gener. Disse studerer de på tre nivåer: DNA-nivå, mRNA-nivå og proteinnivå.

– Det er mange måter å gripe an den store informasjonsmengden som er tilgjengelig på. Vi velger å forske på noen gener som er godt definert og beskrevet i litteraturen eller kommer fra våre egne storskala-analyser. De koder for proteiner som inngår i de cellesystemene som man vil ramme med medisinene, forteller Nedelcheva Kristensen.

Skriv ut siden