Bladet Forskning

Miljøteknologi i tredje generasjon

Skrevet av: erik skaug

Generasjonsskifter skaper spenninger – og forventninger. Slik er det også når Forskningsrådet nå starter opp NORMIL 2000, det tredje i rekken av forskningsprogrammer for miljøteknologi. Program for miljøteknologi var det første, og det var NTNFs svar på Stortingets beslutning i 1989 om å utpeke miljøteknologi som et nytt næringsrettet satsingsområde. Deretter fulgte EKSPOMIL, som holdt sin avslutningskonferanse i august i år. Nå er det NORMILs tur til å føre arven videre. Og det er en arv til både å ta vare på og å bygge videre på.

Gjennom de foregående programmene er det etablert en miljøteknologinæring som ikke var der på samme måte i 1989. Det er etablert nye bedrifter, og nye produkter og tjenester er utviklet og kommersialisert. I tillegg er det vokst fram en selvbevissthet, en felles identitet og et nettverk som er et ypperlig utgangspunkt for ytterligere vekst i næringen.

I Norge og andre industrialiserte land, såvel som i Øst-Europa og de raskt voksende økonomier i Øst- og Sørøst-Asia, er det et stort behov for nye, kosteffektive løsninger på kjente miljøproblemer. NORMIL skal bidra til å finne disse løsningene slik at norske bedrifter kan levere konkurransedyktige produkter og tjenester på verdensmarkedet. Nøkkelen til suksess ligger i å kombinere Forskningsrådets støtte til målrettet forskning og innovasjon med SNDs bidrag til industrialisering og kommersialisering. Den nylig inngåtte samarbeidsavtalen mellom SND og Forskningsrådet legger til rette for et smidig samvirke mellom de to institusjonene til beste for norsk næringsliv.

Klimaendringer som følge av menneskeskapte utslipp av drivhusgasser er det største og vanskeligste av alle våre miljøproblemer. Forslaget til statsbudsjett for 1997 varsler oppstart av et nytt program for å utvikle og demonstrere teknologi som kan bidra til å redusere slike utslipp. Særlig viktig for Norge vil det være å finne løsninger som kan redusere utslippene fra prosessindustrien og petroleumsindustrien. Her kan det bli mange utfordrende oppgaver for såvel problemeiere som problemløsere.

Men vi ser også konturene av nye miljøutfordringer. Genmanipulerte organismer og østrogenliknende stoffer på avveie i naturen er en klasse problemer det allerede snakkes mye om. Radon og elektromagnetiske felt er andre typer av problemer. Er det disse eller helt andre trusler vi må finne løsninger på om 10–15 år? Dette vil NORMIL være med på å belyse, og programmet vil også bidra til å bygge opp den kompetanse vi trenger for å finne løsninger. Ved å etablere slik kunnskap tidligst mulig kan vi både redusere det potensielle omfanget av slike miljøproblemer og gi norsk næringsliv mulighet til å komme tidlig på markedet med sine løsninger. Med andre ord; en strategi for langsiktig overlevelse for såvel næringslivet som for samfunnet.

Erik Skaug er direktør for Industri og energi.

Skriv ut siden