Bladet Forskning

Middelaldermennesket

Middelaldermenneskets tanker er professor Sverre Bagges (66) forskningsfelt. Han er trolig Norges mest siterte humanist. Nå har han fått Forskningsrådets pris for fremragende forskning.

Skrevet av: bård amundsen

MIDDELALDEREN PÅ MOTEN: Historieprofessor Sverre Bagge har fått Forskningsrådets pris for fremragende forskning. – Skal jeg være ærlig, så er jeg også godt fornøyd med mye av det jeg har produsert, sier han. (Foto: HELGE HANSEN)

Middelalderen er på moten. Romaner, filmer, rollespill og dataspill med middelaldermennesker i hovedrollen velter inn over oss og finner et stort publikum.

Middelalderen er eksotisk og annerledes, derfor appellerer den til fantasien.

– Middelalderen er eksotisk og annerledes, derfor appellerer den til fantasien, mener historikeren. Langt fra alt som dukker opp, er historisk korrekt. Mye er preget av vår tids verdier og syn på ulike ting. Men det er lov å forandre på historien når man er ute etter å underholde, synes Bagge.

– Og så fører det jo til at mange flinke, unge folk blir interessert i faget vårt.

Sol over Bergen

Det var Sverre Bagge som tok initiativet til Senter for middelalderstudier ved Universitetet i Bergen. I 2003 fikk institusjonen hans status som Senter for fremragende forskning (SFF). To år senere ble senteret også base for et Nordisk nettverk for fremragende forskning på middelalderen. For noen uker siden mottok Bagge Forskningsrådets pris for fremragende forskning 2008, Årets Møbius (se To priser for fremragende forskning).

I historiefaget er det gjerne slik at den man er uenig med, siterer man.

– Nå har solen skint over byen i nesten hele høst, og så kommer du hit for å intervjue meg akkurat i dag når det regner, kommer det bergensk og helt uten ironi fra prisvinneren.

Fra kontorvinduet sitt midt på Nygårdshøyden kikker Sverre Bagge ned på barnehagen hvor han for drøyt 60 år siden satt med sydvest, spade og spann. Fem minutter unna ligger barndomshjemmet. Hjemme fikk Sverre høre far lese høyt fra Snorre. Siden gjorde dyktige historielærere sitt til å vekke interessen for Norges fortid. Da han selv begynte på studiet ved Universitetet i Bergen, dreide mye seg om å ta et oppgjør med tidligere historikere.

Det såkalte tellekantsystemet har jeg stor sans for!

– Historiefaget i 60-årene, slik jeg ble opplært i det, var dominert av den kritiske empirisme, som med J.A. Seips uttrykk ville drive «nærkamp med kildene». Dette i motsetning til det man oppfattet som luftige synteser hos den forrige generasjonen historikere. Slik var 60-årenes historiefag på mange måter en god skole, men likevel en skole jeg med tiden beveget meg vekk fra. Særlig da jeg etter hvert forsto mulighetene som den nye faggrenen mentalitetshistorie ga for å komme tettere innpå fortidens mennesker.

– For mange bidro politisk engasjement på venstresiden til interessen for historiefaget?

– Det er nok riktig. Men det gjaldt ikke meg.

Krangler for lite

– Hvordan har du klart å bli Norges mest siterte humanist?

– I historiefaget er det gjerne slik at den man er uenig med, siterer man, smiler professoren. Så legger han til at det nok hjelper at han skriver mer på engelsk enn andre i faget. – Skal jeg være ærlig, så er jeg også godt fornøyd med mye av det jeg har produsert. På publikasjonslisten min står det nå 176 utgivelser. Det er selvfølgelig en del, men ikke veldig mye for en som har holdt på så lenge som meg.

– Vi har vært innom flere bokhandlere for å forsøke å få kjøpt boken din «Mennesket i middelalderens Norge», som nå er kommet i pocketutgave. Boken var utsolgt alle steder.

– Det er en god bok som hadde fortjent å selge mer enn den gjør, konstaterer forfatteren.

– Mange forskere klager over produktivitetspress. Merker Norges mest siterte humanist presset?

Mye av europeisk intellektuell tenkning og statsdannelse kan spores tilbake til middelalderen.

– Det såkalte tellekantsystemet har jeg stor sans for! Vi forskere må levere resultater, og siteringsindekser er en metode for å finne ut hva folk gjør. En perfekt målemetode er det ikke, men jeg ser ikke noe bedre.

– Krangler dere historikere mye?

– Vi krangler for lite. Spesielt krangler vi for lite om metode.

– Blir andre norske historikere enn deg lest i utlandet?

– Få. Norske historikere skriver om Norge, og i utlandet oppfattes Norge som perifert. Men noe av det vi skal gjøre ved Centre for Medieval Studies her i Bergen, er jo nettopp å «selge» norsk historie til utlandet. Det synes jeg vi har lykkes bra med.

– Så bra at dere fortjener 60 millioner SFF-kroner over ti år?

– Jeg skal innrømme at jeg ble litt nervøs da vi fikk SFF-statusen, men det har gitt seg. I 2005 ble vi også utpekt som base for Nordisk senter for middelalderstudier, og vi føler stadig sterkere på oss at dette går den rette veien.

Da et internasjonalt utvalg i fjor evaluerte norsk historieforskning, fikk faget jevnt over gode skussmål. En stjerne i margen ble satt ved siden av norsk middelalderforskning.

Vestens opprinnelse

Sverre Bagge er nettopp hjemkommet fra en konferanse i Uppsala da vi møter ham. Der har han og kolleger diskutert om man kan spore den vestlige sivilisasjons opprinnelse i middelalderen. Det som Statistisk sentralbyrå nettopp har bestemt at ikke heter «Vesten», har som kjent dominert resten av verden i godt over 500 år nå.

– Politisk korrekthet gjør det dessverre vanskelig å drøfte et tema som dette, også blant oss historikere. Selv mener jeg at mye av europeisk intellektuell tenkning og statsdannelse kan spores tilbake til middelalderen.

– Er historikerkollegene dine ofte politisk korrekte på venstresiden?

– Mye av interessen en del viser innenfor faget, bunner nok i ulikt politisk engasjement, ja.

– Vikingtiden er blitt misbrukt av folk med en helt annen politisk farge.

Vi historikere er egentlig ikke så glad i vikingtiden lenger.

– Her i Norge har vikingtiden spilt mye av den samme rollen som oldtiden spiller for andre folk på jakt etter en nasjonal identitet. Men vi historikere er egentlig ikke så glad i vikingtiden lenger. I dag ser vi på 1200-tallet som en imponerende tid i Norges historie, slik man også gjorde det i årene etter 1814. På 1200-tallet var vi Nordens stormakt og fikk lover som etter datidens forhold var blant Europas mest humane. Så kom svartedauden.

Norsk kristendom

Det europeiske perspektivet er viktig for Bagge og kollegene hans ved Senter for middelalderforskning. Middelalderen var epoken da det perifere Norge ble en del av Europa og europeisk kultur. Ikke minst den kristne kulturen.

– Når ble egentlig vi nordmenn kristne?

– Det vet vi veldig lite om. Siden Fridtjov Birkeli skrev om dette i 70-årene, har det vært vanlig å mene at kristningen var en langsom og gradvis prosess, motsatt sagaenes bilde. Jeg vil likevel mene at kongemakten var av avgjørende betydning, og at gjennombruddet for kristendommen skjedde i løpet av relativt kort tid, fra midten av 900-tallet til begynnelsen av 1000-tallet. Kristendommen ble brukt av ulike politiske ledere i Norge til å skaffe dem en politisk maktbase. Det samme ser forskere som studerer kristendommens innføring i andre europeiske land.

Mentalitetshistorie

– Din gren av historiefaget kalles mentalitetshistorie. Det høres ut som noe som kommer fra Frankrike.

– Det er riktig. Begrepet har sin opprinnelse i Annales-skolen, oppkalt etter historietidsskriftet Annales. Men det var særlig Emmanuel Le Roy Ladurie som gjorde det kjent for et større publikum, gjennom en bok bygd på forhørsprotokollene fra inkvisisjonen i en landsby i Pyreneene. Disse protokollene var et enestående materiale som satte Le Roy Ladurie i stand til å rekonstruere landsbybefolkningens egen tankeverden.

Mentalitetshistorikerne forsøker å betrakte epoker i historien ut fra det de mener må ha vært allment utbredte holdninger i befolkningen den gangen. Samtidig forsøker de å unngå å beskrive fortiden ut fra vår egen tids holdninger og forestillinger, slik historikere ofte tidligere har gjort. Mentalitetshistorikerne er på sin side blitt kritisert for å undervurdere individuelle forskjeller hos fortidens mennesker.

Selv kastet Bagge seg over sagalitteraturen og Snorre for å beskrive tanker og tro i norsk middelalder. Snorre gjør det ikke på langt nær så enkelt for forskeren som forhørsprotokollene fra Pyreneene. Høvdingen på Reykholt gir sjelden direkte uttrykk for egne oppfatninger, og når han gjør det, er det ikke sikkert at dette er hans egentlige eller eneste oppfatning, mener Bagge. Men professoren har lært seg å lese Snorre mellom linjene ved å legge vekt på hvordan han forteller historiene sine.

– Ta for eksempel Olav den hellige. Han har fått en høy stjerne i ettertiden, ikke minst takket være sagalitteraturen. Men på 1200-tallet var det ikke bare politisk korrekt å skrive pent om Olav den hellige, det var nesten tvingende nødvendig for sagaforfatterne å gjøre det. Snorre skriver at Olav falt fordi han var rettferdig mot alle og dermed utfordret stormennene. Men selve fortellingen mener jeg tegner bildet av en klosset politiker som skaffet seg en masse fiender ved å insistere på sin rett ned i minste detalj, en politiker som Snorre ganske sikkert må ha ristet på hodet av.

Før og etter verdenshistorien

Noen forskere kan fortelle om et tydelig før og etter i karrieren. For Sverre Bagge inntraff dette da Cappelen i begynnelsen av 80-årene ba ham skrive 300 år av forlagets nye verdenshistorie.

Bagge hadde levert første utkast til teksten sin og ble kontaktet av en brummende Knut Mykland, historikernestor ved Universitetet i Bergen og norskredaktør for verket: «Du skal ikke si at noe er interessant, Bagge. Du skal gjøøøre det interessant.»

– Slik ble jeg nødt til å lære meg å skrive populært. Det har hatt enormt mye å si for meg siden.

Sverre Håkon Bagge

  • Professor i historie ved Universitetet i Bergen (UiB).
  • Tok initiativet til Senter for middelalderstudier ved UiB. Senteret fikk status som Senter for fremragende forskning (SFF) i 2003. To år senere ble senteret også base for et Nordisk nettverk for fremragende forskning på middelalderen.
  • Er opptatt av å finne ut av tanker, mentalitet og holdninger hos middelaldermennesket. Er den viktigste talspersonen i Norge for det som kalles mentalitetshistorie.
  • Har hatt gjesteprofessorater og andre titler ved en rekke utenlandske universiteter. Har også utgitt en rekke bøker og artikler med middelalderen som hovedtema.
  • Fikk Forskningsrådets pris for fremragende forskning 2008 (se To priser for fremragende forskning) .

Skriv ut siden