Bladet Forskning

Mer programforskning gir mer grunnforskning

Mer enn halvparten av Forskningsrådets vekst de siste fem årene har gått til programmene. Samtidig har Forskningsrådets innsats til grunnforskning økt betydelig.

Skrevet av: siv haugan

– Temaområdene for Forskningsrådets programmer er politisk prioritert og de har overordnede strategiske mål. Programmene rommer både grunnleggende og anvendt forskning, forklarer Arvid Hallén, administrerende direktør i Forskningsrådet.

Halvparten til programmene

Forskningsrådet har syv såkalte Store programmer som er viktige virkemidler for å realisere nasjonale forskningspolitiske prioriteringer. Disse programmene har hatt en markant vekst i midler til grunnforskning de siste årene. I 2009 gikk 600 millioner kroner, eller om lag halvparten av Store programmers budsjett, til grunnforskning (se figuren). – Dette viser hvor viktige programmene er for den langsiktige, grunnleggende forskningen, sier Hallén.

(Foto: ERLEND AAS, SCANPIX)

Forskningsrådets innsats til grunnforskning økte med 16 prosent fra 2004 til 2009.

Programmenes andel av Forskningsrådets totale budsjett har økt fra 46 prosent til 50 prosent i samme periode. Veksten er størst for virkemidlene Store programmer og Brukerstyrte innovasjonsprogrammer.

43 prosent til grunnforskning

Av Forskningsrådets totalbudsjett for 2009 gikk 43 prosent til grunnforskning. Om lag 44 prosent av midlene til grunnforskning fordeles gjennom ulike forskningsprogrammer, mens frittstående prosjekter og tiltak innenfor infrastruktur og institusjonsstøtte begge utgjør 27 prosent av bevilgningene.

Av Forskningsrådets totalbudsjett for 2009 gikk 43 prosent til grunnforskning.

Målt i volum er Store programmer og Fri prosjektstøtte de viktigste grunnforsknings­virkemidlene. Andelen grunnforskning er størst i programmene FUGE, NANOMAT og NORKLIMA.

Skriv ut siden