Bladet Forskning

Mer forskning i Antarktis

Skrevet av: elisabeth salvesen

Den norske Antarktis-forskningen trer inn i en ny æra og skal oppgraderes betydelig. Samtidig nærmer Det internasjonale polaråret i 2007/2008 seg med stormskritt.

STASJON: Den norske sommer-forskningsstasjonen Troll blir fra 2005 en helårsstasjon. (Foto: Steinar Vaadal/Norsk Polarinstitutt)

Nasjonalkomiteen for polarforskning utarbeidet i høst på oppdrag fra Forskningsrådet dokumentet Policy platform document for Norwegian research in the Antarctic 2005–09. Det er nå godkjent av Hovedstyret, og innebærer en betydelig oppgradering av den norske Antarktis-forskningen.

Fridtjof Mehlum (Foto: Norges Forskingsråd)

– Policydokumentet for Antarktis er en ambisiøs plan. Skal vi klare å følge opp og få til et virkelig løft for Antarktis-forskningen, må vi ha mer ressurser, sier spesialrådgiver Fridtjof Mehlum i Forskningsrådet. Norsk Polarinstitutt utlyste nylig fem millioner kroner per år i 2005/2006.

– I dag er Miljøverndepartementet den viktigste bidragsyteren til polarforskningen, men flere departementer bør kunne komme på banen. Vi må også vurdere mulighetene for å stimulere til økt internasjonal finansiering.

Mer aktiv rolle

– Norge vil, som kravshaver i Antarktis, kunne spille en mer aktiv rolle i koordinering av internasjonal forskning i Dronning Maud Land, Peter I Øy, Bouvetøya og havområdene rundt, påpeker Mehlum.

– Planleggingen av Det internasjonale polaråret i 2007/2008 er et viktig element i dette arbeidet og allerede i full gang. Mange nasjoner er villige til å satse mye. Men det forventes også at Norge, det eneste landet med besittelser både i Arktis og Antarktis, er villig til å bidra aktivt.

Tradisjonelt har norsk forskning i Antarktis vært fokusert på biologi, geologi, oseanografi og glasiologi. Paleoklimaprosjektet EPICA, der man henter opp iskjerner fra jordens fortidsklima, og forskningen på dypvann i havet omkring Antarktis er gode eksempler på noe av alt det spennende som allerede foregår i Antarktis (se Verdens største havstrøm og Lenge til neste istid).

Tungt inne i Arktis

Norske forskningsmiljøer er dessuten tungt inne i Arktis. Vi har flere tverrfaglige forskningsmiljøer som er blant verdens ledende på sine områder. Disse fagmiljøene har potensial til å bidra tungt også i Antarktis, slik det nye policydokumentet nå legger opp til. En slik bipolar tilnærming gir Norge en unik mulighet til å bidra med en omfattende kunnskapsutveksling mellom Arktis og Antarktis og ikke minst med komparative studier.

Samtidig endres nå rammevilkårene for norsk forskning i Antarktis fullstendig. Norges sommerstasjon Troll blir fra 2005 en helårsstasjon, og flystripen på blåisen like ved Troll vil snart kunne ta imot interkontinentale flyvninger.

Troll-stasjonen skal åpnes av Dronning Sonja i februar 2005. Stasjonen skal drives av Norsk Polarinstitutt.

Fram til i dag har de logistiske begrensningene i Antarktis gjort marin forskning og forskning på land helt avhengige av hverandre. Nå kan feltene skilles, og det kan få store konsekvenser for forskningen.

I policydokumentet fastslås det at Norge bør konsentrere
forskningsinnsatsen om temaer hvor vi kan gjøre betydelige
fremskritt og samtidig sikre solid kunnskap for forvaltningen av de områdene Norge gjør krav på. Viktige temaer er klima, marine økosystemer og effekter av menneskelig virksomhet. I klimastudiene skal det fokuseres på paleoklima, isen i Antarktis, havstrømmer og sirkulasjon i havet samt klimamodellering.

– Satsing for å utnytte mulighetene for norsk næringsliv innen Antarktis-forskningen er også inne i bildet, spesielt innen bio-
prospektering og teknologiutvikling. Kartlegging og overvåking av miljøtilstanden inngår også, sier Mehlum.

Skriv ut siden