Bladet Forskning

Melding om forskning på bred front

(Foto: Eva Brænd)

Både Norges og Sveriges regjering har nylig lagt fram sitt syn på utformingen av forskningspolitikken fremover (se hhv. – Vilje til mye mer forskning og Ny svensk «forskningsmelding»). Mens den norske stortingsmeldingen inneholder ambisjoner om å doble næringslivets satsing på forskning til nær to prosent av bruttonasjonalproduktet, ligger svenskene allerede på tre prosent og dermed blant verdens høyeste. Til tross for denne høye satsingen har også våre naboer forskningsutfordringer, og mange av dem likner på våre.

Sverige var hovedmodellen da Forskningsrådet utredet en norsk ordning med Sentre for forskningsdrevet innovasjon (se Nyttige erfaringer fra Sverige, Flaggskip for store og små, Viktige nettverk og Elektroniske sanser i verdensklasse), der kongstanken er at Akademia og næringsliv skal samarbeide til beste for begge – og for samfunnet. Men dette er ikke nok til å doble næringslivets investeringer i forskning, slik Forskningsmeldingen legger opp til. Et annet av virkemidlene er fradragsordningen SkatteFUNN (se SkatteFUNN treffer bedrifter med høye ambisjoner).

– Dette er en virkemiddeltung forskningsmelding, sier utdannings- og forskningsministeren, og sikter til alle områder av forskningssystemet. Blant forslagene til tiltak er å legge bedre til rette for bruk av Norges mange unike dataserier bl.a. innenfor medisin, miljø og samfunnsvitenskap.

I Ansikt til ansikt møter du en psykologiprofessor som har en unik dataserie på sitt bord, og som ønsker å videreføre studien. – Men regler og retningslinjer kveler forskning som dette, sier hun i diskusjon med en representant fra Datatilsynet.

Et annet tema i meldingen er at kunnskap om migrasjon og integrering blir stadig viktigere for å mestre overgangen til et flerreligiøst samfunn. Flere av Forskningsrådets programmer er rettet inn mot disse feltene. I artikkelen Ny debatt om religion og kvinners rettar handler det om kvinner og religion.

Skriv ut siden