Bladet Forskning

Med forskningspolitikk i blodet

Kari Kveseth har nådd en alder hvor de fleste går av med pensjon, men er i full gang med å åpne kinesiske dører for norske forskere.

Skrevet av: siv haugan

– Kina har utviklet seg til en forskningsgigant, og norsk forskning må delta i de endringene som skjer, for å fremheve sin unike kompetanse, sier Kari Kveseth. Hun er Norges første vitenskapsråd i Kina. (Foto: BÅRD GUDIM)

Etter flere tiår i sentrale stillinger i norsk forskningspolitikk har Kveseth landet i Beijing. Hun er Norges første vitenskapsråd i Kina og tar fatt på de nye oppgavene med entusiasme og ydmykhet.

Norske forskningsmiljøer må være til stede for å fremheve sin unike kompetanse.

– Kina utvikler seg til en forskningsgigant. Norske forskningsmiljøer må være til stede for å fremheve sin unike kompetanse og for å etablere relasjoner, sier Kveseth.
Hun har fulgt utviklingen i Kina tett i mange år, ikke minst som Forskningsrådets internasjonale direktør de siste syv årene. Hun er også «kinesisk» bestemor og kjenner det kinesiske samfunnet fra innsiden.

Genuint nysgjerrig

Kveseth har vært sentral i utviklingen av den norske forskningspolitikken de siste 30 årene.

Jeg kan nok takke min nysgjerrighet for mye.

– Jeg kan nok takke min nysgjerrighet for mye. Den har gitt meg interesse for de fleste fagfelt og innpass i mange spennende prosesser.

I sine tidlige år fikk Kveseth utløp for sin nysgjerrighet i skogsterrenget i Nordmarka ved Oslo. Som ungdom var hun speiderleder og tok mer enn gjerne med seg patruljen på vidløftige ekspedisjoner. Hennes tidligere speidere beskriver henne som en tøff, men hyggelig patruljefører.
En gang patruljen var på speiderleir i fjellet, våknet de til et tynt snølag rundt hele leiren. Speiderjentene stormet inn i Karis telt og brølte: «Kari, det SNØR!!!» Og fra dypet av Karis sovepose lød en søvndrukken stemme: «Spikk deg et par ski.»

Forskningspolitikk ved kjøkkenbordet

Kveseth er flasket opp med forskningspolitikk. Dagens studenter kan takke hennes far for mye. Erling Fjellbirkeland opprettet både Lånekassen og Studentsamskipnaden. Han var også den første administrative lederen av Norges allmennvitenskapelig forskningsråd (NAVF).

Det var mange diskusjoner om studentpolitikk og forskningspolitikk..

– Jeg skjønte det ikke den gangen, men jeg fikk mye med meg hjemmefra. Det var mange diskusjoner om studentpolitikk og forskningspolitikk. Denne ballasten har helt klart påvirket meg.

Positiv påvirkning avgjorde også studievalget til Kveseth.

– Jeg hadde en veldig inspirerende kjemilærer. Det var nok mer henne enn faget som fikk meg til å satse på kjemi. Noe jeg er svært fornøyd med. Kjemi er både grunnleggende, utfordrende og av stor samfunnsmessig betydning.

Jeg følte i perioder at jeg befant meg mest på Ringveien, på vei til et møte et annet sted enn der jeg var.

Etter hvert ble det doktorgrad og forskerstilling ved universitetet og daværende Senter for industriforskning (nå del av SINTEF). Kveseth trivdes godt som forsker, men ble gradvis også trukket inn i styring og organisering av forskning.

– Jeg så fort at det var behov for å ta noen grep og tenke mer helhetlig. I en periode jobbet jeg 50 prosent som forsker og 50 prosent i Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Forskningsråd (NTNF). Jeg hadde stor interesse for begge feltene, men følte jeg ble dratt i to retninger. Jeg kom i tidsskvis – og følte i perioder at jeg befant meg mest på Ringveien, på vei til et møte et annet sted enn der jeg var.

Telte på knappene

Da hun i 1986 fikk tilbud om en direktørstilling i NTNF, var hun sterkt i tvil og telte på knappene en hel natt – skulle hun tilbake til forskning eller fortsette løpebanen innen forskningsadministrasjon? Utpå morgenkvisten landet hun på stillingen i NTNF og har aldri angret på valget.

Mange kvinner vil være fagpersoner på sin hals.

Da Kveseth nylig skulle takkes av i Forskningsrådet, understreket både kolleger og samarbeidspartnere at hun har en egen evne til å få gjennomført saker hun er engasjert i. Samtidig blir hun beskrevet som en lite «sjefete» leder. Kolleger sier hun alltid er vennlig og imøtekommende overfor alle. Hun øser mer enn gjerne av sin kunnskap, ikke minst til glede for nyansatte.

 

FINNER VEIEN: Lokale politifolk kan være gode å ha når man skal finne fram. (Foto: SIV HAUGAN)

De fleste som har samarbeidet med Kveseth, blir imponert over hennes energi. Mange som har vært i hennes reisefølge, lurer på om hun sover i det hele tatt. Ofte er hun sist i seng og har gjerne tatt en joggetur når andre begynner å våkne.

Mannsdominans – også noen fordeler

Kveseth har siden studietiden på kjemi vært i mange miljøer som er sterkt dominert av menn.

Hele veien har jeg hatt en internasjonal komponent i mitt arbeid.

– Skoleringen fra et mannsdominert miljø på Blindern gjorde at jeg aldri tenkte over at det var spesielt å være kvinne. Jeg ble tatt for den fagpersonen jeg ønsket å være.

– Av og til har det vært en fordel å være kvinne i mannsdominerte miljøer. Ved å skille meg ut i en forsamling fikk jeg lettere innpass til å snakke med folk. Jeg kunne påvirke utviklingsprosesser jeg kanskje ikke hadde fått tilgang til ellers.

Hun er opptatt av at kvinner må engasjeres til å være med i den forskningspolitiske utviklingen.

Det kommer nye tyngdepunkter i Asia, særlig i Kina.

– Det er ikke nok å ha kvinner i de mannsdominerte fagene. Mange kvinner vil være fagpersoner på sin hals og holder seg langt unna verv og lederposisjoner. Selv har jeg vært med mange steder og på mange nivåer. Både fordi jeg har fått muligheten, og fordi jeg mener det er viktig at kvinner er med i den politiske og strategiske debatten.

Helhet best for nasjonen

Kveseth mener at norsk forskning har hatt en sterk utviklingsperiode de siste 20 årene.

– Selv om alle klager over at budsjettene er små, har det vært et løft for norsk forskning.

Hun mener at Forskningsrådenes rolle som forskningspolitisk aktør er blitt tydeligere og sterkere.

I verste fall fører internasjonaliseringen til at forskerne sitter mye på fly og forsker lite.

– Sammenslåingen av de fem eksisterende forskningsrådene i 1993 skjedde fordi et lite land som Norge trenger å se helhetlig på den nasjonale forskningsinnsatsen. Fordelen med sammenslåingen er at vi lettere kan organisere ting på tvers av ulike sektorer. Svakheten er at en del konfliktlinjer og vanskelige veivalg blir borte fra den politiske debatten. Mange spørsmål må håndteres innad i Forskningsrådet og ikke utad i en politisk debatt. Noen vil si dette er en svakhet. Likevel mener jeg en helhetlig løsning er best for nasjonen.

1,4 millioner kinesiske forskere

Kveseth fikk et stipend til USA da hun var bachelorstudent, og dette vekket hennes interesse for internasjonalt samarbeid.
– Hele veien har jeg hatt en internasjonal komponent i mitt arbeid, og den har stadig økt. Internasjonalt samarbeid får stadig større betydning for det vi skal gjøre nasjonalt, sier hun.

Mange norske forskere har kontakter og nettverk til Nord-Amerika og særlig til USA. Kveseth tror dette kommer til å fortsette. Store og sterke fagmiljøer i USA er fortsatt dominerende innenfor mange fagfelt.

Europeisk eller nordisk samarbeid kan være plattform for et bredere internasjonalt samarbeid.

– Samtidig blir denne dominansen utfordret. Det kommer nye tyngdepunkter i Asia, særlig i Kina. Landet bruker forskning og teknologi som et instrument til å utvikle det moderne Kina. Satsingen er så utrolig at det må komme resultater av det. Kina har nå 1,4 millioner forskere, forteller den ferske vitenskapsråden.

Kveseth mener internasjonaliseringen i verste fall fører til at forskerne sitter mye på fly og forsker lite. Hun mener de bevisst må velge samarbeidspartnere og prioritere skarpt mellom de mange fascinerende mulighetene.

– Fagmiljøene kan ikke være overalt. Hvis de beste miljøene innenfor noen nisjer er i Kina, så bør de kanskje velge disse fremfor andre kontakter i USA eller Europa. Det er heller ikke nødvendigvis et enten eller. Europeisk eller nordisk samarbeid kan være plattform for et bredere internasjonalt samarbeid. Forskning er en internasjonal kunnskapsplattform, og ulike forskningsmiljøer bidrar med sine spesialiteter.

Mer enn gode ideer

Som vitenskapsråd i Beijing skal Kveseth veilede norske forskningsmiljøer som ønsker å samarbeide med kinesiske miljøer.

– Kina er mye mer formalisert enn Norge. Det er viktig å skjønne hvordan ledelsesfunksjonene og de ulike politikksegmentene i Kina fungerer. Du kommer ingen vei med gode ideer hvis ikke dialogen er på riktig nivå, understreker Kveseth.

Hun mener norske miljøer må slåss for å komme inn blant de beste universitetene i Kina.

– Hele verden ser mot Kina, og Norge konkurrerer med forskningsmiljøer fra mange land. Kineserne velger selektivt ut fra sine egeninteresser, og utvikler sitt samarbeid til fagmiljøer som er interessante i et internasjonalt perspektiv. Tiden for bistand er forbi.
Kveseth tror ikke fredspristildelingen til Liu Xiaobo vil påvirke forskningssamarbeidet mellom Norge og Kina.
– Vi har understreket overfor kinesiske myndigheter at fredsprisen er gitt av en uavhengig komité. Vi håper og tror at de gode relasjonene som er etablert innenfor forskning og høyere utdanning, vil vedvare og videreutvikles.

Mektige bestemødre

Kveseths sønn bor i Beijing med sin kinesiske kone og deres datter. Hun var i bryllupet deres, hvor 296 av 300 gjester var kinesiske.
– Det var en fantastisk opplevelse å være en del av et slikt kinesisk miljø. Min svigerdatter er kunstner, og jeg har gjennom henne fått innsyn i kunstnermiljøet i Kina. Det bobler nesten over etter at kunst og kultur ble holdt nede i Mao-tiden.

Gjennom sine nettverk i Kina har hun fått fornemmelsen av hvilke strømninger og diskusjoner som rører seg i landet.

– Det er en viss engstelse for at endringene skjer så raskt at folk ikke greier å henge med. Utviklingen de siste ti årene i Kinas store byer har tatt igjen en utvikling Norge har brukt 50 år på. Nå er det sterkt fokus på å tjene penger, og noen er blitt vanvittig rike veldig fort. Den nyrike kulturen bryter med tradisjonene kinesere har vokst opp med. Mange her er opptatt av at kinesisk kultur og tradisjoner også skal bli ivaretatt i det nyutviklede Kina.

Kveseth forteller at bestemorrollen i Kina er en maktposisjon. Både menn og kvinner arbeider, og bestemødrene tar seg av oppveksten til barnebarna. De opprettholder tradisjonene og har stor respekt og innflytelse.

– Jeg har ikke tenkt å bli en slik bestemor, men selve posisjonen er interessant. Når jeg i møter forteller kinesere at jeg har et barnebarn i Kina, blir jeg tatt imot på en helt annen måte. Jeg er ikke bare en nordmann som kommer i et møte, men faktisk en kineser. Selv om jeg ikke har skrå øyne, humrer hun.

Kari Kveseth

  • Dr.philos. i kjemi 1979
  • Direktør for Forskningsavdelingen i Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Forskningsråd 1986–92
  • Direktør for Området for naturvitenskap og teknologi i Forskningsrådet 1993–98
  • Strategidirektør i Norges forskningsråd 1998–2003
  • Internasjonal direktør i Norges forskningsråd 2003–2010
  • Vitenskapsråd ved den norske ambassaden i Beijing fra september 2010
  • En rekke nasjonale og internasjonale tillitsverv i forskningsrelaterte bedrifter og institusjoner

Skriv ut siden