Bladet Forskning

Målrettet grunnforsker

– Også i grunnforskning har man vanligvis klare mål. Men man blir ofte fornøyd hvis man løser et helt annet problem enn det man startet med, sier Knut Liestøl.

Skrevet av: elisabeth salvesen

(Foto: EVA BRÆND)

Hovedstyremedlem og styreleder for Divisjon for vitenskap i Forskningsrådet, Knut Liestøl, snakker om informatikk og grunnforskning. Men også om «Det nye Forskningsrådet».

Han er professor i informatikk ved Universitetet i Oslo og har tidligere blant annet vært styreleder for Område for naturvitenskap og teknologi i Forskningsrådet.

Jeg tror at Forskningsrådet har fått bedre dialog med fagmiljøene.

– Han er jovial og omgjengelig, meget reflektert, ryddig og strukturert. Han er grundig og tar om nødvendig kontakt nedover i leddene for å få saksopplysninger, sier gamle medarbeidere i Forskningsrådet.

– Jeg har fortsatt et meget godt samarbeid med administrasjonen i Rådet, smiler Liestøl.

Bedre dialog med fagmiljøene

Knut Liestøl var med i Hovedstyrets planlegging av den nye strukturen i Forskningsrådet, der målet blant annet var å styrke kvaliteten på den langsiktige forskningen.

– Jeg tror at Forskningsrådet har fått bedre dialog med fagmiljøene. Og Rådet har nå fått en egen enhet, Divisjon for vitenskap, som mer entydig arbeider mot langsiktig forskning, sier han.

– Den nye strukturen i Forskningsrådet gir også en viktig orientering mot forskningsbasert innovasjon. Men en svakhet kan være at man ikke i stor nok grad får koblet sammen grunnleggende og anvendt forskning. Divisjon for store satsinger har her fått en utfordrende oppgave. Den optimale organisasjonsstrukturen i forhold til alle Rådets oppgaver finnes vel ikke.

Fokus på kreftforskning

Liestøl studerte først biologi, men skiftet senere til informatikk. Grenselandet mellom statistikk, informatikk og biomedisin ble hans sentrale fagområde. Arbeidet innebærer metodeutvikling og konkret dataanalyse innen biomedisin. Tidligere har han blant annet vært engasjert i analyser for hjerte- og karsykdommer og AIDS og analyser av utvikling hos barn.

For tiden har gruppen som Liestøl arbeider i, hovedfokus på kreft i et samarbeid med Radiumhospitalet. Arbeidet omfatter blant annet forskning på hvilke gener som har innvirkning på utviklingen av kreft. Man kan potensielt utføre målinger på 30000–40000 gener. – Å rydde i den enorme datamengden er vanskelig – og morsomt, synes han. Arbeidet foregår i tett samarbeid med fagfolk innenfor medisinsk statistikk og med økonomisk støtte fra Forskningsrådet.

– Det handler både om bedre biologisk forståelse og om å finne behandlingsmetoder som kan tilpasses den enkelte pasient ut fra en mer presis beskrivelse av sykdomstilstanden, forklarer han.

– Skillet mellom grunnforskning og anvendt forskning, på dette som på så mange andre områder, er vanskelig. Selv om man primært driver med grunnleggende forskning, behøver man ikke se bort fra nytteverdien.

Et nærliggende eksempel her er bestefaren: folkeminnegranskeren og nynorskforkjemperen Knut Liestøl.

– Han forestod et kulturhistorisk innsamlingsarbeid som arvtaker etter Moltke Moe, men hadde trolig – som klar nyttepreget målsetting – å påvirke nasjonsbyggingen.

Slektsgården til Liestøl ligger i Setesdalsheiene, midt i et område med mye sur nedbør. Fiske, kalking av vann og utsetting av fiskeyngel hører med til fritidssyslene. Lange fjellturer likeså.

– Fjellet er mentalt viktig for meg, sier han enkelt.

Knut Liestøl er gift dansk, og har pendlet mye og arbeidet ved Universitetet i København.

– Lenger sør drar jeg ikke så gjerne, etter at jeg studerte biologi og lærte om alle parasittene. Tanken på å gå med bare bein i et vann på det afrikanske kontinentet frister ikke, konstaterer han med et lett grøss.

Finland inspirerer

Norske forskere får som regel kritikk fordi de publiserer altfor lite internasjonalt?

Jeg forventer at man i Forskningsmeldingen trekker opp en ryddigere rollefordeling.

– Norge er ikke helt i bakleksa. Men muligheten for god fagutvikling begrenses hvis fagmiljøene ikke får internasjonal tilbakemelding og kritikk. Målet må være å komme opp på samme nivå som de andre nordiske landene både når det gjelder internasjonal publisering og sitering. Samtidig er det stor forskjell på fagene. Vi har klare fyrtårnsfag som for eksempel geofag, marine fag, økologi/miljøfag og deler av samfunnsvitenskap.

Nå bør vi la oss inspirere av Finland, som ligger helt i toppen ikke bare når det gjelder enkeltfag og Nokia-suksessen, men over et imponerende bredt spekter både innen grunnleggende forskning og innovasjonsrettet forskning. Finnene har satset tungt og systematisk på forskning siden 90-tallet og høster nå fruktene.

Liestøl er selv tungt involvert i nordisk forskningssamarbeid gjennom blant annet samarbeidsorganet for naturvitenskapelig forskning (NOS-N), der han var leder i flere år.

Forskningsmeldingen

Regjeringen legger i vår fram en ny forskningsmelding, og forventningene til den er store i forskningsmiljøene.

– Jeg forventer at Forskningsmeldingen trekker opp en enda ryddigere og klarere rollefordeling i forskningssystemet. Og at den staker ut nye vekstscenarier med klare forpliktende målsettinger, sier Liestøl.

– Kvalitetsreformen har gitt forbedringer på undervisningssiden, blant annet i form av tettere oppfølging av studentene, men den har samtidig kostet i form av økt arbeidsmengde på forskningspersonalet. Nå bør det være forskningens tur.

Det snakkes ofte om at vi bør satse der vi har naturgitte fortrinn. Jeg mener at Norge også har klare kulturbetingede fortrinn som må utnyttes bedre. Vi har et samfunn med høy sosial kapital og høy grad av gjensidig tillit. Dessuten har vi en meget velregistrert befolkning. Samlet gir dette så vel forskningsmessige fortrinn som betydelige eksportmuligheter innen tjenesteproduksjon. Et eksempel er forskning som befinner seg i grenselandet mellom teknologi på den ene siden og kultur og samfunnsfag på den andre. Det er viktig å forstå det samfunnet man utvikler teknologi for. De som forutså at SMS-meldinger og fargesprakende telefoner kunne bli slagere, har også hatt enorm suksess i den nye globale økonomien.

Med blikket fremover

Hovedstyret har spilt inn et vekstforslag i forskningsbevilgningene på 11 milliarder kroner fordelt fram til 2010 (se Nå må vi ha nytt OECD-mål).

– Med vekstforslaget vil vi slå et slag for økt prosjektstøtte med klare prioriteringer på kvalitetsfremmende tiltak, ikke minst innenfor fri grunnforskning. Vi ønsker å fremme sterkere vekst ved hjelp av faglig brede virkemidler, sier Liestøl, og peker også på en annen helt sentral utfordring fremover:

Vi må få mange flere kvinner inn i det akademiske miljøet.

– Vi må få mange flere kvinner inn i det akademiske miljøet. Det er et skremmende stort frafall av kvinner på alle trinn i karrierestigen. Jeg ser det som et meget alvorlig kvalitetsproblem. Akademia rekrutterer fra en mye mindre populasjon enn vi kunne! En god test på om vi nå får bedre faglig ledelse blir om en klarer å gjøre noe med dette problemet.

Forskningsrådet må også feie for egen dør. Bare fire av de 26 forskerne vi fant fram til i ordningen Yngre fremragende forskere (YFF), var kvinner. Alle som fikk stipend, var veldig gode, men bredden i rekrutteringsgrunnlaget burde vært bedre.

Knut Liestøl

  • Cand.real. i kybernetikk ved UiO 1976, dr.philos. 1981
  • Professor i informatikk, UiO (1986–)
  • Leder for NAVFs bildebehandlingslaboratorium (1986–89)
  • Bestyrer for Institutt for informatikk, UiO (1991–97)
  • Prodekan for forskning ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (2000–03)
  • Områdestyreleder for Naturvitenskap og teknologi i Forskningsrådet (2001–02)
  • Hovedstyremedlem og styreleder for Divisjon for vitenskap i Forskningsrådet (2003–).


 

Skriv ut siden