Bladet Forskning

Maktutredningen høres

Forskningsrådet og andre høringsinstanser er bedt om å vurdere makt- og demokratiforholdene i Norge.

 

SLUTTRAPPORT: 26. august 2003 ble NOU 2003: 19 avgitt til Arbeids- og administrasjonsdepartementet. Regjeringen har besluttet at utredningen skal følges opp i regi av Statsministerens kontor, som har sendt et høringsbrev til en rekke instanser med frist 1. juni 2004. De bes om å ta utgangspunkt i sluttrapporten, inkludert perspektiver fra to av forskergruppens medlemmer som valgte ikke å stå som medforfattere av den felles sluttboken. (Se også Forskning nr. .)

Det lå ikke i mandatet for Maktutredningen at den skulle gi vurderinger av hvordan makt- og demokratiforholdene i Norge bør være. Det er nå ved den politiske oppfølgingen av utredningen – at søkelyset rettes mot slike forhold. Høringen av Maktutredningen skal følges opp med sikte på en stortingsmelding våren 2005. Forskningsrådet er blant de mange høringsinstansene, og har i sitt svar lagt hovedvekten på forskningsaspektet.

Forskningsaspektet

Maktutredningen skulle belyse makt- og demokratispørsmål ut fra et nærmere angitt mandat (se Forskning nr. 2/03, som er en spesialutgave om Maktutredningen). Utredningen – som i realiteten er en bred forskningssatsing – ble organisert gjennom regjeringens oppnevning av en forskergruppe. Forskningsrådet fungerte som støttespiller og bindeledd mellom maktutrederne og deres fagdepartement, Arbeids- og administrasjonsdepartementet.

Etter Rådets syn kan Maktutredningen som forskningssatsing ikke ses som et sluttpunkt, men som et nytt utgangspunkt for faglig debatt og videre forskning. Spørsmål om makt og demokrati berører komplekse samfunnsspørsmål, som også endrer seg over tid. I kjølvannet av utredningen er det reist interessante nye spørsmål, for eksempel gjennom diskusjonen om rettsliggjøring.

– Forskningsrådets kommentarer til Maktutredningen tar utgangspunkt i noen av Rådets viktigste oppgaver: å fremme forslag om forskningssatsinger og å organisere forskning slik at hensynet til kvalitet og uavhengighet ivaretas.

Ny temasatsing

Forskningsrådet har som ambisjon å bidra til forskning om sentrale samfunnsspørsmål. En rekke igangværende og planlagte aktiviteter er relevante for spørsmål om makt og demokrati, sier konstituert administrerende direktør Arvid Hallén.

I budsjettforslaget for 2005 har Forskningsrådet tatt initiativ til å utvikle en ny temasatsing rettet mot forskning om demokrati og styring. Så langt satsingen er planlagt, er det lagt opp til behandling av to viktige og komplekse temaer: «Forskning om demokratiske arenaer» og «Forskning om politikkens ansvar og begrensninger». Satsingen er planlagt som en faglig bred – men rettet – grunnforskningssatsing, og det foreslås at det i 2005 avsettes fem millioner kroner til formålet i midler fra Utdannings- og forskningsdepartementet.

– Ellers er makt- og demokratispørsmål sentrale i all samfunnsforskning, enten den er grunnleggende eller anvendt orientert. Slike perspektiver bør også være sentrale i den sektorfinansierte forskningen, enten det dreier seg om velferdsstaten, miljøpolitikken eller innovasjon i næringsliv og offentlig sektor, sier Hallén.

Forskning er makt

– All forskning som skal bidra til å belyse samfunnsmessige og politiske spørsmål, vil potensielt være anvendbar og kan dermed selv utgjøre en maktfaktor, påpeker Forskningsrådet i sitt høringssvar. – Dette understreker betydningen av at forskningen bør være mest mulig uavhengig. Den må organiseres med tanke på å sikre høy grad av legitimitet rundt de ulike prosessene som er knyttet til sammensetning av styringsorganer, utvelgelse av prosjekter og formidling av funn og resultater.

I høringssvaret påpekes det at Forskningsrådet nettopp er den instans i samfunnet som er opprettet for å ivareta disse hensynene.

Skriv ut siden