Bladet Forskning

Makt forskere kjemper om maktbegrepet

Ett år etter at den nye makt- og demokratiutredningen er satt i gang strides forskerne om hvordan maktbegrepet skal defineres. Kulturforskere og humanister inviterer nå til dialog.

Skrevet av: ingar myking

4. og 5. mars skal A-laget innen landets kultur- og samfunnsforskning møtes til konferansen "Symbolsk makt i Norge". Bak konferansen, som holdes på Hotel Plaza i Oslo, står Forskningsrådets storsatsing på kulturforskning: Program for kulturstudier. – Denne konferansen vil være vårt innspill til Maktutredningen, sier Svein Bjørkås, daglig leder, Senter for kulturstudier ved Universitetet i Bergen, som er sekretariatet for programmet. Han forteller at begrepet "symbolsk makt" indikerer både et supplement til og en kritikk av den tradisjonelle maktforskningen. – Både den samfunnsvitenskaplige og den økonomiske maktforskningen har sett bort fra kulturelle betingelser for forståelse av makt. Dessuten har viktige symbolproduserende institusjoner som kirken, vitenskapen, kunsten, mediene og idretten hatt en tendens til å bli glemt i maktanalyser, sier Bjørkås.

– Vi har likevel ingen ambisjoner om å erstatte statistikken eller den tradisjonelle statsvitenskapen, men heller vise at vi ved hjelp av tverrvitenskapelig forskning kan få et bedre og mer nyansert syn på makt i ulike former, forteller Bjørkås, som håper at konferansen vil trekke folk fra forskning, politikk, forvaltning, kultur- og næringsliv.

Hva er symbolsk makt?

– Et generelt utgangspunkt er at en mener at kulturelle forhold i et samfunn henger sammen med eller har innvirkning på maktforholdene, forteller Bjørkås. Han viser blant annet til dagens globalisering av kulturen, og mener at den på ulike måter vil påvirke både politikken og maktforholdene i landet.

– Et annet trekk i vestlige samfunn er den åpenbare "kulturiseringen" av det økonomiske livet. Varebyttet baserer seg i større grad på symbolske verdier rundt livsstil og smak. En har statistikker fra for eksempel bilproduksjon som viser at tidsbruken forskyves gradvis fra mindre satsing på teknologi mot mer til design, forteller Bjørkås, og lister videre opp mediene, turismen, klesbransjen osv., der en finner liknende trekk.

Murens fall

– Murens fall i 1989 er et godt eksempel på at analyser av symbolsk makt kan bidra til å øke forståelsen av maktendringer. Skulle en bare vurdere hendelsen i forhold til struktur og institusjoner, ville en neppe forstått hvorfor det tidligere DDR ramlet sammen uten at det ble løsnet et skudd, sier Siri Meyer, leder for Senter for europeiske kulturstudier ved Universitetet i Bergen og medlem av forskergruppen i Maktutredningen.

I 1985 gjorde hun en studie av en reklamekampanje knyttet til fusjonen av to banker til den nye ABC-banken. – En av annonsene ble lagd med tanke på de ansatte – for å skape en ny bedriftsidentitet og et "vi"-fellesskap mellom mennesker som tidligere hadde hatt et fiendebilde av hverandre, forteller Meyer. Hun mener at nyliberalismen ikke har egne symboler for arbeidets verdi, slik det var under byggingen av velferdsstaten. Derfor griper man til allmenne tegn i kulturen når det skal dannes nye bedriftsidentiteter. – I reklamen for ABC-banken er bedriftens logo plassert på et flagg i en komposisjon som har visuelt slektskap med et maleri med et kjent motiv fra Den franske revolusjon og annet berømt fotografi av amerikanerne som heiser flagget på Iwo Jima våren 1945. Slik formidles et budskap om seier, sivilisasjon og fornyelse. Næringslivsledere er ofte svært bevisste i sin bruk av symbolenes makt. I forskningen derimot, er dette et forsømt tema, avslutter maktforskeren.

Program for kulturstudier

Forskningrådets satsing på tverrfaglig grunnforskning innen humaniora og samfunnsvitenskap blir administrert fra Senter for kulturstudier, Universitetet i Bergen. Programperioden er fra 01.01.1998–31.12.2002. Programmet har som spesielt satsingsområde å forske på kulturforståelse, kulturbrytning og kulturpolitikk i det moderne Norge. Programmet har også som mål å fremme en aktiv kulturdialog gjennom å formidle ulike teoretiske perspektiver og forskningsmessige reslultater. I løpet av 1998 ble det etablert 21 forsknings- og formidlingsprosjekter. I løpet av etableringsfasen er det i gang satt tre større formidlingstiltak: skriftserien "Kulturstudier", seminarrekken "Kulturforståelser" og et sett av større konferanser.

Maktkonferansen

Konferansen "Symbolsk makt i Norge" blir arrangert på Plaza Hotel i Oslo, 4. og 5. mars 1999. For nærmere informasjon, kontakt Senter for kulturstudier på telefon 55 58 98 10 eller les om konferansen og Senter for kulturstudier på Internett: http://wwww.uib.no.kul

Skriv ut siden