Bladet Forskning

Lover et taktskifte

Norge har fått en statsviter som ny kunnskapsminister. Men han brukte bare 20 dager på masteroppgaven og ble kastet ut av kollokviegruppen, så han er nok først og fremst politiker.

Skrevet av: siw ellen jakobsen

Foto: Terje Bringedal/VG Kunnskapsminister: Torbjørn Røe Isaksen nøler ikke med å fastslå at han har de beste forutsetninger for å bli en god statsråd på kunnskapsfeltet. – Jeg er svært opptatt av at et samfunn som vårt er avhengig av å investere for fremtiden, og ikke bare tenke løpende forbruk og hva som er gunstig for oss til neste år og året etter, sier han. (Foto: Terje Bringedal/VG)

For dem som mener at Høyre er et parti for folk med penger og sølvbestikk, passer han ikke helt inn i stereotypien. Torbjørn Røe Isaksen er oppvokst i et rekkehus utenfor Porsgrunn, i en familie der de som ikke var lærere, var i et tydelig mindretall.

Interessen for politikk fikk han ikke hjemmefra. Det ble sjelden diskutert politiske spørsmål rundt middagsbordet, så vidt han husker.

Men da Røe Isaksen kom på ungdomsskolen og deretter på videregående, kom det politiske engasjementet bølgende inn over industriarbeiderbyen Porsgrunn. Kompisene meldte seg inn i AUF. Torbjørn valgte Høyre.

– Jeg gjorde et bevisst politisk valg. Men det gjør du jo i og for seg også om du vokser opp i Bærum eller Stavanger, antar Høyre-mannen.

Jeg gjorde et bevisst politisk valg.

Selv skjønte ikke Røe Isaksen noe av dette med klassebakgrunn og sånt, før han begynte å studere på Blindern. Forsøksvise forklaringer fikk han av akademiske vens­t­re­side­folk som var opptatt av slikt.

Masteroppgave på 20 dager

Allerede i 2007, da Røe Isaksen enda ikke hadde passert 30 år, ble han kåret til Norges største politiske talent. Selv takker han statsvitenskapen og studieårene på Blindern for at han ble en god debattant.

Foto: Terje Bringedal/VG (Foto: Terje Bringedal/VG) – Jeg ble tvunget til å resonnere på en helt annen måte. Når du er ung og opptatt av samfunnet rundt deg, blir ting veldig ofte sort-hvitt. Som student må du lære deg å nyansere. Det betyr ikke at alt er relativt, at det ikke finnes noe riktig eller galt, men at saker og standpunkter må nyanseres. Du må argumentere på en annen måte.

At argumentasjon er viktig i politikken, har Røe Isaksen senere fått erfare.

Mastergraden i statsvitenskap, som hand­let om den østerriksk-britiske sosialøkonomen og liberaleren Friedrich Hayek, ble skrevet i tidsrommet 1. til 20. mai 2008. Dette ifølge studentavisen Universitas. Den nye kunnskapsministeren har også innrømmet overfor avisa at han burde brukt litt mer tid på oppgaven. Men han hadde ikke god tid. Heller ikke da. I fire av de åtte årene han studerte, jobbet Røe Isaksen fulltid som leder av Unge Høyre. Kanskje ikke så rart at han ble kastet ut av kollokviegruppen på statsvitenskap. Å forberede seg til kollokviene hadde han jo ikke tid til.

Nytt liv i konservatismen

Norges nye kunnskapsminister har, til tross for sin unge alder, allerede rukket å bli en viktig ideolog for Høyre. I bøker og bok­bidrag, som redaktør og som blogger og skribent har han vært med på å sette konservatisme på dagsordenen her i landet.

Da mastergraden var levert, fikk Røe Isaksen jobben som redaktør av tidsskriftet Minerva. Deretter kom debattboken Høyre om – For en ny konservatisme.

De siste fire årene er den ideologiske resonneringen hans delvis blitt forflyttet til arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget. I 2013 ga han ut boken Den onde sirkelen – om å falle utenfor i verdens rikeste land. Der beskriver han det som er i ferd med å bli en ny underklasse i Norge, de som faller utenfor skole, arbeidsliv og samfunnet.

Som student må du lære deg å nyansere.

At han ble kunnskapsminister, overrasket derfor dem som spekulerte om statsrådsposter. Overrasket ble han selv også. Ser du bort fra et par måneders lærervikariat i Oslo en gang i 2002, er erfaringen fra sektoren så som så. Røe Isaksen nøler likevel ikke med å fastslå at han har de beste forutsetninger for å bli en god statsråd på kunnskapsfeltet:

– Jeg har aldri jobbet med detaljene i forsk­ningspolitikken. Men jeg er svært opptatt av at et samfunn som vårt er avhengig av å investere for fremtiden, og ikke bare tenke løpende forbruk og hva som er gunstig for oss til neste år og året etter.

– Forskning er vinneren

De fleste i utdannings- og forskningssektoren som har håpet på besøk av den nye statsråden denne høsten, er blitt skuffet. Fram til nyttår har han bestemt seg for å være til stede i departementet, for å kunne sette politisk retning og kurs.

De første ukene gikk all tid med til å sette et blått avtrykk på budsjettet. Det mener han regjeringen klarte med glans.

– Av de omprioriteringene som ble gjort i tilleggsbudsjettet, er forskning en av de ab­so­lutt største vinnerne. Vi styrker forsk­nings­budsjettet med 320 millioner og SkatteFUNN-ordningen med 160 millioner, sammenliknet med forslaget fra de rød-grønne. Dette er et taktskifte i forskningspolitikken, fastslår Høyre-statsråden.

På Forskerforbundets årsmøte i november slapp Røe Isaksen nyheten om at de blå-blå høsten 2014 vil legge fram en langtidsplan for forskning. Høyre har tidligere stilt spørsmål om nytten av en slik langtidsplan. Men nå er regjeringen ikke lenger i tvil: Vi trenger en mer strategisk og koor­di­nert forskningspolitikk, som sikrer at de ulike delene av det høyere utdannings- og forsk­ningssystemet fungerer bedre og mer helhet­lig, heter det nå.

Røe Isaksen har kunnet nyte noen ukers popularitet i sektoren. Men kommer det til å vare?

– Den mest interessante diskusjonen kommer nå. Den dreier seg om hvordan vi skal prioritere videre.

Når noe skal prioriteres, betyr det gjerne at noe annet må nedprioriteres. Statsråden har allerede tanker om hva det siste skal bli, men vil ikke inn på slikt i dette intervjuet. Først skal han gjennomgå alle de 150 innspillene som er kommet fra sektoren.

Nytt verdensbilde

Den nye kunnskapsministeren har imidlertid allerede varslet at det skal skilles bedre mellom godt og dårlig internasjonalt samarbeid.

Jeg har aldri jobbet med detaljene i forskningspolitikken.

I motsetning til sin forgjenger Kristin Halvorsen er han klokkeklar på betydningen av norsk deltakelse i EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, Horisont 2020. Han undrer seg: Hvorfor blir det hvert eneste år sendt flere tusen søknader til Fri prosjektstøtte (FRIPRO) i Forskningsrådet, mens det bare er postlagt litt over 500 liknende norske søknader til Det europeiske forskningsrådet (ERC) – fordelt på syv år? Er norske forskere egentlig klar over at innvilgelsesraten faktisk ofte er høyere i ERC enn i FRIPRO?, undres han.

Når vi møter Røe Isaksen, har han akkurat kommet hjem fra Science Week i USA. Der deltok han sammen med forskere fra Norge, USA og Canada. Internasjonalisering av forskning er noe han gjerne snakker mer om. Høyt på ønskelisten står økt akademisk samarbeid med USA. Men vi bør også bli flinkere til å tenke nytt, mener han.

– Det er helt åpenbart at vi lever i en tid hvor mye forandres. Hele verdensbildet til vestlige land må justeres. Relativt sett vil vår posisjon i verden svekkes, det samme gjelder sannsynligvis USAs posisjon. Om få år bruker Kina mer penger på forskning enn USA. Men også India, Brasil, Sør-Afrika, Russland og Asia vil bli viktigere. Jeg synes vi skal utvikle en strategi for flere land, herunder de nevnte BRIC-landene. Dette er land vi vet blir viktigere fremover.

Egen forskningsminister – en dårlig idé

Spennet i Røe Isaksens ansvarsoppgaver, fra barnehagebarnet til professoren, er stort. En av de oppgavene han virkelig gleder seg til, er å se på muligheten for å få de to til å møtes oftere.

– Kan vi bruke lek i barnehagen til å fremme realfag? Kan vi koble sammen videregående skole og høyere utdanningsinstitusjoner bedre?

Røe Isaksen er dessuten opptatt av å vise fram det han kaller forskningens idealistiske side.

– For å få flere jenter til å velge realfag må vi vise at forutsetningen for å klare å gjøre noe med klimaproblemene ligger i forskningen. Da trenger vi god forskningsformidling, mener den tidligere lokal­avis­jour­na­lis­ten.

Forskning er en av de absolutt største vinnerne.

Nettopp disse mulige koblingene mellom barnehage og forskning mener Røe Isaksen er et godt argument for ikke å ha en egen forskningsminister.

– Det tror jeg rett og slett er en fryktelig dårlig idé. Tora Aasland er en kjempedyktig dame, men jeg synes ikke det er noe som tyder på at forskning og høyere utdanning fikk større gjennomslag da departementet hadde to statsråder.

Det som avgjør politisk gjennomslag og tyngde, er ikke at man deler opp de politiske feltene, mener statsviteren. – Men tvert imot at man lager tunge miljøer som både kan se sammenhengene og ha tyngde nok til å få gjennomslag.

Røe Isaksen ser lyst på at Venstre er regjeringens støtteparti:

– Venstre har et stort hjerte for forskningen. Gjennom forhandlingene med regjeringens støttepartier ble et veldig godt budsjett for forskning og høyere utdanning enda bedre.

Forskningsrådet fornøyd

Arvid Hallén var fornøyd med tilleggsbudsjettet fra den nye regjeringen (se Mot et godt nytt forskningsår). Ikke minst løftet om et lenge etterlengtet langtidsbudsjett og styrking av den næringsrettede forskningen gledet Forskningsrådets administrerende direktør.

Både SkatteFUNN-ordningen og Brukerstyrt innovasjonsarena styrkes, noe som gir bedriftene mulighet for skatterefusjon for forskning og støtte for forskning i bedrift. I tillegg styrkes nærings-ph.d.-ordningen. Kunnskapsministeren mener at de blå-blå heller ikke har glemt grunnforskningen. Både FRIPRO og den resultatbaserte omfordelingen (RBO) til institusjonene styrkes i bud­sjettet.

– I tillegg legger vi til midler for å få flere til å delta i EUs forskningsprogrammer, noe også grunnforskningen vil kunne nyte godt av.

En relativt rolig helg

Bladet Forskning sitter sammen med Torbjørn Røe Isaksen i baksetet på statsrådbilen. Det er tidlig fredag morgen. Han har akkurat vært sammen med forskere i USA og er nå på vei til en barnehagekonferanse på Gardermoen. Han har en smule jetlag. Overgangen fra å være stortingsrepresentant til å bli minister kjennes på kroppen. Men han tror likevel overgangen er større for «de andre» denne høsten, de som måtte flytte fra regjeringen til Stortinget.

– Som statsråd har du et stort apparat rundt deg. Det kommer en bil og henter deg, du får billetter i hånda, henvendelser blir besvart og ordnet. Sånn er det ikke når du sitter på Stortinget. Der har du en kvart sekretær. Ellers må du gjøre det meste selv.

Foto: Terje Bringedal/VG (Foto: Terje Bringedal/VG)

Som statsråd er det sikkert mulig å komme til et punkt der alt bare tikker og går rundt deg, fordi maskineriet er så velsmurt. Utfordringen da er å gjennomføre politikk. Og å tenke langsiktig.

Men i dag er det fredag. Når arbeidsdagen er slutt, bør Torbjørn kanskje helst dra hjem, han kommer jo nesten rett fra USA. Men så er det en forskerkompis som fyller år, så det blir nok noen øl på byen først.

I helgen skal han begynne å flytte ut av stortingsleiligheten sin, og over i regjeringsleiligheten. Han skal også ha et møte med Høyres studentforening. Han må en tur innom Søndagsavisen i NRK og snakke om konservatisme og ideologi. Søndag er det sent­ralstyremøte i Høyre.

– Altså en relativt rolig helg, sier han helt uten å smile. Og får han noen timer fri, vil han helst sitte i en stol og lese. Torbjørn Røe Isaksen er altlesende. Aviser, magasiner, skjønnlitteratur, historie, filosofi – alt kan leses.

Huset i Porsgrunn, som han og kona kjøpte for 1,5 år siden, blir ikke besøkt denne helgen.

– Porsgrunn er «hjemme», men jeg trives egentlig veldig godt i Oslo. Denne byen lever på en annen måte. Egentlig er kombinasjonen mellom Porsgrunn og Oslo veldig fin, tør han å innrømme nå. Han er ikke lenger bare en stortingsrepresentant valgt fra Telemark, nå jobber han for hele landet.

 

Torbjørn Røe Isaksen

  • født i 1978
  • leder av Unge Høyre 2004–08
  • master i statsvitenskap, Universitetet i Oslo i 2008
  • har jobbet som journalist og lærervikar
  • redaktør av det konservative tidsskriftet Minerva 2008–09
  • medlem av Stortingets arbeids- og sosialkomité 2009–13

 

Skriv ut siden