Bladet Forskning

Kvinne søker engasjement

Hun arrangerte sin første organiserte aksjon som femåring og introduserte herske-teknikkene som 50-åring. I vår fylte hun 75 år, og sover ikke ute på de kaldeste vinternettene lenger. Men stridsøksen har hun ikke tenkt å begrave ennå. Det er et par ting hun bare er nødt til å gjøre først.

 

ENGASJERT: Jeg skjønner ikke at ikke flere vil slåss, sier hersketeknikkenes mor, Berit Ås. Her foran en av rorbuene hun har satt opp ved bekken i hagen sin. (Foto: Trond Isaksen)

Forestill deg en blanding av historietime, vekkelsesmøte og eventyrstund. Slik kan et møte hjemme hos Berit Ås lett fortone seg. Hun forteller om et langt liv som forsker, aktivist og politiker, og er på høyde med tiden når hun stripper for å vise oss antikrigs-T-skjorten fra Texas hun har under kjolen. På den står det War – our biggest export… All paid by your taxdollars .

Foran huset hennes i Asker henger det utallige heksefigurer som hun har fått i gaver gjennom tidene, og ute i hagen nede ved bekken har hun satt opp to rorbuer i ekte lofotstil. Hun isbader ikke lenger etter beskjed fra legen, men sove ute – det får du henne ikke fra.

– Det du er nødt til å gjøre, får du lyst til å gjøre, sier Berit Ås. Hun har selv vært nødt til å gjøre ganske mye, noe merittlisten hennes bærer preg av. Før hun pensjonerte seg, rakk hun blant annet å bli professor i sosialpsykologi, politiker, stortingsrepresentant, SVs første leder, initiativtaker for Kvinneuniversitetet, æresdoktor i Canada, Sverige og Danmark og Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden. Skjønt pensjonerte seg… Berit Ås er ikke som andre 75-åringer, mer som en propell.

– For min egen mentale helse kan jeg ikke lyve for mye. Da blir jeg syk. Det er bedre å være sannferdig og utskjelt enn løgnaktig og elsket. Man blir syk av å brenne inne med ting, og siden jeg har tenkt å bli 106 år, så kan jeg ikke brenne inne med ting. Jeg må jo se hvordan det går.

Til aksjon for «hauk og due»

Det sies at hvis du setter deg ved siden av Berit Ås i sofaen, er du garantert blitt vervet til «et eller annet» innen du reiser deg.

– Jeg tror jeg er født med engasjement, og det har alltid vært en moralsk forargelse i bunn. Men så er jo hele farsslekta mi misjonærer og hele morsslekta mi lærere, sier Ås. Hun var fem år da hun arrangerte sin første basar for dyrebeskyttelsen. Sin første ikkevoldelige aksjon organiserte hun som 12-åring. Etter at en skoleinspektør forbød elevene å leke hauk og due, fikk hun 600 barn til å stå i skolegården, holde hverandre i hendene og se sørgelig ut, mens lærerne inspiserte.

– Før aksjonen spurte de andre: «Men hva skal vi gjøre etterpå da?» – Neei, svarte jeg, da leker vi hauk og due, da.

Senere brukte hun studietiden sin til å starte den første universitetsbarnehagen, det første ammerommet og til å sette ekteskapskontrakter ut i praksis. Det var på 50-tallet.

– Er du ikke forut for din tid, så kommer den aldri, sier Berit Ås. I sin første søknad til Norges allmennvitenskapelige forskningsråd bad hun om penger til å studere det hun kalte kvinnesamfunnet. Samtidig søkte hun en sekretærstilling i et nyetablert trafikksikkerhetsutvalg. Tilbakemeldingen var «vi gir ikke penger til kvinnesak, men stillingen i trafikksikkerhetsutvalget passer bra for deg som har barn, fru Ås».

– Jeg ble så forarget at jeg bad dem trekke søknaden på sekretærstillingen med én gang. Jeg fikk imidlertid tilbud om å drive ulykkesforskning i Norge. Jeg takket ja, og kalte den første, store u ndersøkelsen Kjønnsforskjeller og ulykker, ler Berit.

Trafikksikkerhet

– Ulykkesforskningen har hatt store konsekvenser for forskningen og mitt politiske virke senere, sier Ås. Som lokalpolitiker brukte hun forskningsresultatene fra sin egen undersøkelse til å gjøre noe med trafikksikkerheten i kommunen. Senere begynte hun å studere reaksjoner på krig. Dette førte henne inn i fredsbevegelsen, og etableringen av Women's International Strike for Peace i Norge. Hun ble involvert i forbrukerforsk-ning og etter hvert også fattigdomsforskning.

– Jeg har opplevd kritikk fordi jeg har favnet så vidt. Fordi jeg blandet fag, kunne jeg verken promoteres eller aksepteres. Jeg var en besmittet kvinne, smiler hun.

– Jeg ble veldig oppbrakt over denne middelaldermodellen. Det å trekke på flere kunnskapsbaser er viktig. Hvert saksområde gir bare et utsnitt av verden der ute. Jeg er helt sikker på at den måten man organiserer kunnskap ved universitetene er feil.

Berit Ås var også plaget av en annen hodepine i sin akademiske karriere – det var liten interesse for å formidle kvinneforskningens resultater. I 1983 var hun med på å etablere Kvinneuniversitetet på Løten.

I fagbøkene er det litt som i kokekunsten – add and stir. «Vi lager en bok om det vi vet er faglig korrekt, og så legger vi til et par sider om at det er litt annerledes for kvinner.» Det holder ikke. Hovedmålsettingen var å formidle kunnskap om betydningen av kjønn og synliggjøre kvinners erfaring og kunnskap.

– Mitt håp er fortsatt et paradigmeskifte med mulighet for en mer holistisk vitenskap, men det er langt fram. Nå må kvinner få studere kvinneverdenen og det verdensbildet som er aktuelt for dem. Denne tankegangen er kalt både militant feminisme og sekterisk, og det har jenter de siste 20 årene akseptert. Bare vi oppfører oss som gutter, og Grete Waitz springer fortere enn guttene i New York, så er vi liksom likestilt.

Hersketeknikker

«Å identifisere hersketeknikkene, deres opphav og intensjon er en del av kvinnenes frigjøringskamp,» skriver Berit Ås i boken Kvinner i alle land… Håndbok i frigjøring . Ås gjorde seg bemerket gjennom arbeidet med hersketeknikkene. Hun identifiserte dem på følgende måte: Usynliggjøring, latterliggjøring, tilbakeholdelse av informasjon, dobbeltstraffing og påføring av skyld og skam.

– Selvsagt er det flere. Hersketeknikkene opptrer i mange utgaver og under et stort antall betegnelser. Etter en innholdsanalyse endte jeg opp med å navngi fem. Det er ren pedagogikk. Å gi teknikkene navn er ett av midlene som kan ufarliggjøre dem. Hvis du skal formidle et budskap, er det viktig å nå fram til flere enn akademikerne.

Hersketeknikkene er like aktuelle i dag, mener Ås. Hun synes de siste 20 årene har vært preget av antifeminisme. – Noe har gått i stykker inne i hjertene hos kvinner og menn – solidariteten med andre, sier Ås. – I Norge har vi likestilling på menns premisser.

– Jeg ble intervjuet av en svensk journalist for et par uker siden som sa at i Sverige har likestillingen ført til at menn er blitt mer lik kvinnene. I Norge har kvinner blitt lik menn. Hvem skal da stå for de delene av det emosjonelle univers som kvinner stort sett har vært ivaretakere av, undrer Ås.

– Det er flere som driver kvinne- og kjønnsstudier i dag, men de gjør det innenfor etablerte universitetssystem hvor normene og standardene stammer fra det konvensjonelle patriarkalske universite t.

Gir seg ikke

Berit Ås har høstet anerkjennelse langt utover landegrensene. Tekstene hennes er oversatt til en mengde språk og hun reiser fortsatt land og strand rundt for å holde forelesninger. Det har hun ikke tenkt å gi seg med. For tiden engasjerer hun seg i diskusjonen om lavdosestråling, og arbeider for et internasjonalt kvinneuniversitet med sete i Trevio, Italia.

Til tross for internasjonalt gehør, føler ikke Ås at arbeidet hun gjør alltid er blitt kreditert her hjemme.

– I Norge bifalles ikke kreativitet. Den som ikke følger de opptegnede retningslinjene er ikke like velkommen inn i varmen. Alle er jo blitt snillere mot meg nå, smiler Berit, – men jeg regner med at det er fordi jeg er blitt gammel.

– Jeg skjønner bare ikke at ikke flere vil slåss. Meg blir de iallfall ikke kvitt på lenge.

Berit Ås

  1. Professor i sosialpsykologi, Universitetet i Oslo
  2. Initiativtaker til den norske avdelingen av Women's International Strike for Peace 1961.
  3. Medlem av formannsskapet i Asker 1967-75 og varaordfører i kommunestyret 1971-75
  4. Leder av Kvinneaksjonen mot norsk medlemskap i EEC, 1972
  5. Stortingsrepresentant 1973
  6. Partiets første leder da SV ble dannet i 1975
  7. Styreleder i Stiftelsen Kvinne-universitetet 1983
  8. &Aelig;resdoktor ved universitetene i -København, Halifax og Uppsala
  9. Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1997.


 

Skriv ut siden