Bladet Forskning

Kornforskeren fra Ås

Vi har alle smakt på forskningsresultatene hans. I flere tiår har Erling Strand forsket på utvikling av nye kornsorter. Det har gitt oss stadig bedre korn og større avlinger. Nå advarer landbruksprofessoren mot at det offentlige bevilger penger til et økologisk landbruk, som etter hans mening ikke aksepterer naturvitenskapelige lover og vil gjøre avlingene vesentlig mindre.

Skrevet av: siw ellen jakobsen

– Det er et tankekors at mange ivrer for en ideologi som på verdensbasis vil føre til at om lag halvparten av jordens befolkning vil måtte sulte. Stort mer egoistisk går det ikke an å bli, uttalte Strand til Aftenposen sommeren 1997. Uttalelsen utløste en storm av arge motinnlegg både fra øko-bønder og politikere.

Forskning har møtt denne mannen som har talt Roma midt imot i debatten om økologisk jordbruk. Vi fant ham lent over en bok, innerst på et kontor i den ærverdige Tårnbygningen ved Landbrukshøgskolen i Ås. Her sitter han hver dag. Til tross for at det er over 12 år siden han ble pensjonist, tar han daglig turen ned til arbeidsplassen han har hatt i 50 år. – Jeg foretrekker kontorstolen fremfor gyngestolen, ler han. Og innrømmer gjerne at det ikke har vært noe skille mellom arbeid og hobby i livet hans.

– Jeg kunne "mjælke" lenge før jeg kunne lese, sier landbruksprofessoren med bred østfolddialekt. Han vokste opp på en gård i Rakkestad, og derfra gikk han gradene innen landbruket. Mesteparten av tiden etter endt Master of Science ved North Dakota Agriculture University og University of Minnesota, har han tilbrakt ved Institutt for plantekultur ved Landbrukshøgskolen i Ås. Under krigen jobbet han offisielt med Fjellbeiteundersøkelser på Sørlandet. I virkeligheten spionerte han på tyskernes aktivitet ved Knaben – gruvene i Kvinesdal, hvor de hentet stoffet molybden til våpenindustrien.

I 1986 fikk Erling Strand St. Olavs Orden for sitt arbeid for norsk landbruk. – Mye av forskningen min har dreid seg om å utvikle korn som er resistent mot værskader og sykdommer. Kornet i Norge må tåle en røff norsk høst ute på åkeren uten at kvaliteten blir forringet, forteller professoren som utviklet storparten av hvetesortene vi spiste fra omkring 1970 til 1990.

Omveltninger i landbruket

Landbruket har vært gjennom store omveltninger siden guttungen Erling satt i fjøset i Rakkestad og melket kyrne. Antallet heltidsbønder har gått kraftig ned, og årslønnen i landbruksbefolkningen er så dårlig at de færreste kan leve av gården alene. Utviklingen bekymrer Strand, som til tross for sin professortittel, hele tiden har hatt nærkontakt med bonden. At landbruket sliter i motvind er synlig også i korridorene ved høyskolen. Antallet studenter har hatt en markert nedgang. Mens det tidligere var tre til fire ganger flere søkere enn studieplasser ved skolen, var det i 1998 bare 427 kvalifiserte søkere til de om lag 500 plassene skolen har å tilby. Han mener at høyskolen til en viss grad kan takke seg selv for den sviktende rekrutteringen. – Vi har fjernet oss fra grasrota i landbruket. I dag er det ikke lenger noen organisert kontakt mellom bøndene og høyskolen, konstaterer Strand. Selv var han med på å starte de såkalte forsøksringene, hvor landbrukshøyskolen hadde et hundretall forskningsforsøk rundt på gårder i østlandsområdet. Gjennom disse forsøksringene fikk akademikerne ved høyskolen jevnlig kontakt med bøndene.

Kritiske forbrukere

Stadig flere forbrukere stiller kritiske spørsmål til de produktene landbruket produserer. Dette er en ny utvikling – og en ny utfordring for NLH – mener Strand. Etter krigen har bruken av kjemiske midler i landbruket stadig økt. Dyrene gjøres friske med medisiner og plantene holdes friske med plantevernmidler. Strand skjønner at folk vil ha ren mat, men mener at det for ofte er en logisk svikt i resonnementene til dem som vil ha økologisk dyrket mat. – Når de aksepterer at dyrene gjøres friske ved hjelp av kjemiske midler, hvorfor foretrekker de da å spise syke planter fremfor å spise planter som er gjort friske ved hjelp av plantevernmidler?

Strand mener at man ikke har noen grunn til å være engstelig for helsefare når man spiser norske landbruksprodukter. – Det er satt strenge grenser for hvor mye vi kan få i oss uten at det er helsefarlig, men etter hvert er analysemetodene blitt så nøyaktige at du kan finne uønskede stoffer over alt. Han synes valget er enkelt når alternativet til plantevernmidler og kunstgjødsel er at avlingene vil gå drastisk ned, fordi jorden blir utarmet for plantenæring.
Det verste er likevel at det brukes så mye offentlige midler til å "lure" forbrukerne, mener Strand.

I dag bevilger Landbruksdepartementet 60 millioner kroner til økologisk landbruk. Strand tror at mye av årsaken til at økologisk landbruk er blitt såpass utbredt, er at det er penger å hente. Bøndene får støtte til omlegging og drift. – Varene selges til en overpris på 30–150 prosent, uten at det kan påvises at kvaliteten er bedre.

Misforstått gendebatt

I landbruket har man drevet med avl på de beste sortene, det man i dag kaller genetisk manipulering, både når det gjelder planter og husdyr, siden tidenes morgen. Moderne hvete oppstod for eksempel da to forskjellige gressorter dannet en hybrid. Denne krysset seg med en tredje art slik at det ble en ny sort med egenskaper fra alle tre. Uten å vite om verken DNA eller genteknologi hadde naturen flyttet gener fra én art til en annen.

Et resultat av genteknologien Strand er bekymret for, er at storkapitalen får kontroll over mesteparten av verdens matvareproduksjon. Genteknologi kan gi økt næringsverdi og økte avlinger – og dermed bli det beste våpenet i kampen mot sult i verden – men så langt ser det ut til at de store multinasjonale genteknologifirmaene heller vil konsentrere sin forskning og utvikling om produkter som kan gi høy fortjeneste, mener landbruksprofessoren. – Med patent på ett-gen-metoder som kan gjøre at avlinger tåler sprøytemidler bedre, penger nok til å kjøpe opp brysomme konkurrenter, og utnyttelse av det såkalte "terminator seed"-genet (gen basert på en genetisk sperre som gjør at høstet avling ikke kan brukes som såkorn), regner nok den internasjonale storkapitalen med å få kontroll over markedet. Dette kan få store konsekvenser også for lille Norge. De utenlandske sortene, som kan bli enerådende på markedet, vil ikke passe våre klimatiske forhold, advarer han.

Men Erling Strand synes det er synd at det er så mange misforståelser i diskusjonen om genteknologi. Misforståelser som blant annet har ført til at forflytning av genetisk materiale som ble gjort for 30 år siden, og som fortsatt er i bruk her i landet, i dag er forbudt etter norsk lov. – Det er bare snakk om metodene, ikke resultatene. Bioteknologinemnda er opptatt av om gener overført med patenterte metoder gir andre egenskaper hos planter enn gener overført ved ikke-patenterte metoder. Nemnda burde heller interessere seg mer for hva som blir resultatene av den genteknologiske utviklingen, mener han.

Erling Strand

  • Født i Rakkestad, Østfold i 1916
  • Assistent ved Fjellbeiteundersøkelsene på Sørlandet, Selskapet for Norges Vel i 1944
  • Assistent ved Statens Frøkontroll 1944–46
  • Amanuensis, og senere professor, ved Institutt for plantekultur, Norges Landbrukshøgskole fra 1946
  • Master of Science ved North Dakota Agriculture University 1949
  • Fikk St. Olavs Orden for sitt arbeid for norsk landbruk i 1986.

 

Skriv ut siden