Bladet Forskning

Kan vi leve av bioteknologi?

«Bioteknologi er den nye oljen.» Det er et utsagn mange av oss har hørt de siste årene. Og det ser ut til å gå rette veien. Antall bioteknologibedrifter i Norge har økt, og flere miljøer har fått svært gode faglige skussmål. Likevel tror ikke BI-professor Torger Reve at dette kan bli en stor vekstnæring i Norge.

Skrevet av: siw ellen jakobsen

Foto: ANDREAS B. JOHANSEN UENIGE: Professorene Torger Reve (t.v.) og Odd Stokke Gabrielsen har ulikt syn på livsvitenskap og bioteknologi som fremtidens næringsgrunnlag i Norge. (Foto: ANDREAS B. JOHANSEN) Odd Stokke Gabrielsen er professor ved Institutt for molekylær biovitenskap ved Universitetet i Oslo (UiO). Han leder også UiOs største satsing i årene fremover: livsvitenskap. Stokke Gabrielsen er en av optimistene som Torger Reve ønsker å slå kaldt vann i blodet på. Bladet Forskning arrangerte et møte mellom de to Farsund-guttene, som kjenner hverandre fra barndommen. Nå er leken slutt.

Få dager før møtet vårt har Stokke Gabrielsen og rundt 800 andre lyttet til Torger Reve og hans kollega Amir Sasson da de la fram resultatene fra sitt store prosjekt «Et kunnskapsbasert Norge» (se Foreslår hvor vi bør satse). Det lederen for UiOs store livsvitenskapsatsing hørte, var ikke oppløftende.

De to BI-professorene fortalte Kronprinsen, næringsministeren og en rekke andre av landets ledere hvilke næringer nasjonen kan lykkes med i fremtiden. Stokke Gabrielsen og UiOs viktige satsingfelt var ikke blant disse.

Bladet Forskning: Regjeringen har lagd en ny strategi for bioteknologi. Forskningsrådet har med sitt nye program BIOTEK2021 (se s. 15) store ambisjoner for biotek i Norge og foreslår betydelig satsing på området bioøkonomi. Universitetet i Oslo svarer på utfordringen med å satse stort på livsvitenskap. Er det ikke da litt freidig av dere, to BI-forskere, å komme og fortelle at vi ikke vil lykkes med bioteknologi i Norge? Foto: ANDREAS B. JOHANSEN (Foto: ANDREAS B. JOHANSEN)

I den delen av bioteknologinæringen som mange har stor tro på, nemlig helse, ser vi at noe viktig mangler.

Reve: Dette er ikke synsing. Våre resultater er basert på en større strategisk analyse av norsk næringsliv. Vi har ikke lagd en rangering av næringer, men vurdert dem langs forskjellige akser. Når det gjelder bioteknologi, er dette en næring som vi så gjerne vil skal lykkes i Norge. Og til en viss grad har vi allerede lykkes. Oppdrettsnæringen, som jo er en bioteknologibasert næring, er blitt en kjempenæring. Men i den delen av bioteknologinæringen som Stokke Gabrielsen og mange andre har stor tro på, nemlig helse, ser vi at noe viktig mangler. De får en veldig høy skår på kunnskap, som ifølge vår analyse er en viktig forutsetning for å lykkes. De skårer også brukbart på utdanning. Men næringen taper kampen om den høyere naturvitenskapelige arbeidskraften. Det er færre med naturvitenskapelig grad som jobber i sektoren nå enn før. Det er et dårlig tegn. Men mest alvorlig er det likevel at næringen mangler kompetent eierskap. Norge har fått fram mange gode bioteknologibedrifter, ja faktisk i overkant av hva man kunne forvente. Men bedriftene stopper opp. Av de få som lykkes, er det ingen norske eiere som kan videreføre dem.

Bladet Forskning: Stokke Gabrielsen, forskningsmiljøene på livsvitenskap i Oslo er av tidsskriftet Genome Technology rangert blant verdens 20 mest lovende forskningsklynger. Hva synes du om BI-forskernes analyse?

Stokke Gabrielsen: Prosjektet deres viser at kunnskap er det vi må satse på for å lykkes med næringsliv i fremtiden. Det er strålende. Når det gjelder beskrivelsen av sektoren min, livsvitenskap, så kjenner jeg meg ikke igjen. For mye «gull» er blitt borte. Når så mange land satser stort her, er det på grunn av de enorme mulighetene innenfor helse, mat, klima, miljø. Vil folk godta at Norge ikke henger med her?

Bladet Forskning: Trond Giske kaller arbeidet til Reve og Sasson «en drøm av en analyse». Er du redd næringsministeren skal bruke dette som en fasit for hvor vi bør satse i næringspolitikken?

Stokke Gabrielsen: Ja, jeg er opptatt av hvordan dette kan bli brukt. Etter mitt syn kan den jobben Reve og Sasson har gjort brukes på to måter: Den kan identifisere svakheter og si noe om hva vi bør gjøre for å bli bedre. Eller den kan brukes til å argumentere med at «dette bør vi ikke satse på». Vi mistenker Giske for å være litt skeptisk til vårt område. Jeg sitter sentralt i byggingen av det nye forskningsanlegget for livsvitenskap i Gaustadbekkdalen. Det blir UiOs aller største bygg. Vi hadde gjerne sett større engasjement fra Næringsdepartementet. Hvis denne analysen legger politiske føringer, kan den bli en selvoppfyllende profeti. Og da er det ikke bare næringslivet det går ut over, men også helsevesenet vårt. Å drive medisinsk forskning uten å ta i bruk den nye bioteknologien er som å skru klokken tilbake til 1970-tallet. Jeg er mer opptatt av morgendagens muligheter enn av gårsdagens bragder.

Bladet Forskning: Reve, vinnernæringene du og Sasson peker ut, er offshore, maritim og havbruk. Det må vel kunne kalles «gårsdagens bragder». Er ikke dette en svært konservativ analyse?

Reve: Vi avskriver ikke bioteknæringen. Vi setter den i kategorien «de fremvoksende kunnskapsnæringene». Men vi sier også at man må være realistisk og ikke tro at dette går av seg selv. Næringslivet springer ut av kunnskap, der er vi enige. Men vi er opptatt av at vi også trenger andre typer kunnskap: den erfaringsbaserte kunnskapen og den kommersielle. Alle må på plass og spille på lag om vi skal få et levedyktig næringsliv. Forskningen innenfor livsvitenskap er på topp i Norge, men det er ikke nok. Bedriftene som etableres, er små og ensomme. Vi har et par stykker som er på grensen til å lykkes, et eksempel er PCI Biotech. Men bedriften har fortsatt bare åtte ansatte! Og blir den større, blir bedriften ganske sikkert kjøpt opp av et stort, utenlandsk selskap. Nycomed var en gang et norsk lokomotiv på dette området. De gjorde det godt, men på et punkt klarte de seg ikke lenger. Først ble de kjøpt opp av Amersham, som deretter ble til GE Healthcare. Nå har de nylig stengt ca. 2/3 av forskningsvirksomheten sin i Norge. Vi har ingen som kan ta disse bedriftene videre. Vi kan heller ikke gå til Trond Giske og si at han skal lage et nytt Telenor på dette området, han har nok problemer med det han har. Vi må forstå motkreftene og finne mekanismer å møte dem med.

Bladet Forskning: Hva er motkreftene?

Reve: Kapital er en motkraft. Dessverre mangler vi i Norge den langsiktige kapitalen. Pengene er der, men norske kapitaleiere skjønner seg først og fremst på olje og fisk. Og her spiller forskningen på lag med næringslivet. Derfor mener vi at dette er de «nye» kunnskapsnæringene i Norge. Et annet mottrekk er å danne klynger, som man har gjort med Oslo Cancer Cluster. Har du godt samspill mellom mange, både norske og utenlandske miljøer, så tilfører det mye. Men spørsmålet er igjen: Er de mange nok? Er de tunge nok? Er de internasjonale nok?

Bladet Forskning: Kan det offentlige gjøre noe som helst for å få fart på bioteknæringen?

Reve: Jeg synes det er fornuftig av Forskningsrådet å øke satsingen på bioteknologi. Men man må ikke bare satse på forskningen og glemme å skape et industrielt miljø rundt den. Da er pengene bortkastet. Man må heller ikke satse for spredt. Virkemidlene fra det offentlige bør i større grad enn i dag være forsterkende. Vi foreslår også at myndighetene innfører skatteinsentiver for å få eiere til å investere i kunnskap, som man gjør i Danmark. I dag er det mye risiko forbundet med slike investeringer, derfor investeres det heller i eiendom.

Bladet Forskning: Selv om akademikere først og fremst skal tenke på forskningen og kvaliteten i den, må vel denne analysen bekymre dere i akademia?

Stokke Gabrielsen: Ja, absolutt. Jeg er bekymret for alle de unge talentene vi har som kanskje vil stå uten jobb om vi ikke lykkes. Med den satsingen som har vært på sentre de siste årene, for eksempel SFF og SFI, har vi fått opp mange unge som er flinke, inspirerte og har internasjonal erfaring. Men hvis karriereløpet for dem kun er akademia, blir det for smalt. Muligheten for mobilitet burde vært mye større. Det er samme kompetanse som kreves for å studere fiskens gener som kreftgener hos mennesket. Hadde vi lagd flere koblinger mellom fagene, for eksempel mot den marine delen av bioteknæringen, hadde potensialet for mobilitet vært større. Det er noe av dette vi ønsker med bygget vårt i Gaustadbekkdalen. Vi ønsker å bygge ned barrierene mellom fagene, å bygge tettere koblinger mellom fag som biologi, medisin, informatikk, matematikk, farmasi og kjemi.

Reve: Det har jeg veldig tro på. Vår analyse viser at havet er fellesnevneren for de næringene i Norge som er mest vellykket. Om dette er teknologi som svømmer, flyter eller står på bunnen, er uinteressant. Det viktige er at det er her norsk kjernekompetanse er. Det er større sjanse for å lykkes her enn innenfor de tradisjonelle medisinske områdene. Ta kunnskap fra havet og knytt det til den avanserte bioteknologien! Hvorfor er ikke Universitetet for miljø- og biovitenskap på Ås og universitetene i Tromsø, Bergen og Oslo bedre sammenkoblet her? Foto: ANDREAS B. JOHANSEN (Foto: ANDREAS B. JOHANSEN)

Å drive medisinsk forskning uten å ta i bruk den nye bioteknologien, er som å skru klokken tilbake til 1970-tallet.

Stokke Gabrielsen: Jeg tror på slike koblinger. Men jeg har blitt betenkt over å se hvor politisk denne forskningen noen ganger fremstår. Hva betyr mest for fiskeriforskningen, beliggenhet eller kvalitet? Forskning på marin bioprospektering må visst av en eller annen grunn ligge ved havet. Da vi skulle sekvensere torskens genom, hadde det sikkert vært mer politisk korrekt at det ikke skjedde i Oslo. Men når miljøene i Oslo, Bergen og Tromsø og på Ås i stedet samarbeidet om dette, fikk man resultater! Da fant våre forskere blant annet ut at torsken har et helt annet immunsystem enn vi trodde, noe som forklarer at det har vært umulig å få til oppdrett på denne arten. Forskningsmiljøene bør avgjort bli flinkere til å koble seg på hverandre.

Reve: Nå nevner du bare forskningsmiljøer. Jeg skulle gjerne sett en kobling til noen store bedrifter også. Tenk om Orkla eller Hydro hadde interessert seg for denne næringen. Men de er ikke interessert, de driver bare med pizza og aluminium!

Stokke Gabrielsen: Det finnes eksempler på at det lar seg gjøre. Jeg sitter i styret for VISTA, som er et grunnforskningsprogram finansiert av Statoil, og som gjennomføres i nært samarbeid med Det norske Videnskaps-Akademi. De finansierer blant annet forskning på hvordan vi kan bruke bioteknologi i oljesektoren.

Reve: Dette er interessant. Mye av lønnsomheten i oljenæringen handler nettopp om hvor mye av oljen du får opp av borehullet. Nå er vi oppe i 45 prosent. Kunne vi brukt biologene her, på noe vi ellers er gode på, da har vi plutselig en ny mulighet. Kanskje er dette noe Statoil burde satse noen millioner på?

Stokke Gabrielsen: Universitetet har selvsagt sitt samfunnsoppdrag. Vi må ikke bli en utviklingsavdeling for bedrifter. Samtidig må vi konstruere forskningsområdet livsvitenskap slik at det gir mer samfunnsnytte på flere områder, både for næringslivet og for helsevesenet.

Reve: Kanskje bør vi også koble Gaustadbekkdalen og Nydalen sammen? BI og UiO har aldri samarbeidet, men vi har helt sikkert en masse å snakke om. Vi ligger bare to stopp fra hverandre på T-banen.

Skriv ut siden