Bladet Forskning

Intelligente og nøyaktige, men ikke hensynsfulle og demokratiske?

Ber du en skoleelev fra Vesten tegne en forsker, er det stor sannsynlighet for at tegningen vil vise en mann med laboratoriefrakk og bustete hår omgitt av reagensrør, sprøyter og eksploderende kolber.

Skrevet av: morten ryen

En ny komparativ undersøkelse viser interessante forskjeller i synet på forskning og forskere blant barn fra ulike verdenshjørner.

"Den gale professor" er en yndet klisjé. På det mest harmløse er det en virkelighetsfjern og forstyrret (vitenskapelig) klovn. Men han kan også være et ondt geni, en destruktiv skikkelse, som besatt av maktbegjær skruppelløst benytter sine kunnskaper for å vinne verdensherredømme.

Begge disse skikkelsene er velkjente stereotypier hos oss. Men ikke så utbredt som vi kanskje skulle tro. I mange utviklingsland finner vi den omvendte stereotypien: Forskeren som redder liv og helse, den gode og omsorgsfulle (kvinnelige) "doktoren".

Sammenliknende studie

I samarbeid med Jayshree Mehta fra India og Jane Mulemwa fra Uganda har professor Svein Sjøberg ved Universitetet i Oslo tatt initiativet til en sammenliknende studie av barns interesser, erfaringer, holdninger og forestillinger om forskning og forskere. Undersøkelsen Science and scientists (SAS) inkluderer barn fra flere europeiske land, land i Nord- og Sør-Amerika, afrikanske land, Australia, India og Sør-Korea. De første resultatene fra undersøkelsen ble presentert på et IOSTE-symposium (International Organization for Science and Technology Education) i Alberta, Canada, i august i år. Derfor kan Sjøberg gi oss et gløtt bak sløret før prosjektet er avsluttet.

– I synet på forskning og forskere finner vi markante forskjeller mellom gutter og jenter, og mellom barn i i-land og u-land, sier Svein Sjøberg. – Tegningene og beskrivelsen av forskere fra barn – og spesielt jenter – i utviklingsland viser forskere som er kloke, snille og hjelpsomme, som skal gjøre liv og helse bedre for alle. En jente fra Nigeria sier: "They try to find out the best way to help everybody to live well and peacefully, without any problems". Den andre ytterligheten er gutter i Norge, Storbritannia og USA, som tegner den gale professoren omgitt av sydende reagensrør og eksplosjoner.

Intelligente fysikere, hensynsfulle biologer

I tillegg til oppgaven "Tegn en forsker", inneholder undersøkelsen også et spørreskjema. Her skal barna blant annet krysse av på en skåre hvilke egenskaper de mener en fysiker, tekniker eller ingeniør har, og tilsvarende for en lege eller biolog.

– Denne undersøkelsen bekrefter noe vi har sett i tidligere undersøkelser. Både biolog/lege og fysiker/tekniker skårer høyt på verdier som "nøyaktig", "flittig" og "intelligent", men når vi kommer til mykere verdier som "kunstnerisk", "åpen", "hjelpsom", "hensynsfull" og "demokratisk" skårer fysikere/teknikere gjennomgående mye lavere enn biologer/leger, forklarer Sjøberg.

– Dette gjelder vel å merke i vestlige industriland. I et moderne industriland som f.eks. Sør-Korea finner vi ikke den samme forskjellen!

Spørreskjemaet inneholder også en liste over hva de har lyst til å lære om og hva de mener er viktig for valg av yrke. Her kommer kjønnsforskjellene tydelig fram. Jentene vil hjelpe andre, og er mest interessert i medisin og biologi. Guttene er opptatt av det spektakulære og spennende, av teknikk og egenopplevelse.

13-åringer

Sviktende rekruttering til forskning og manglende interesse for naturvitenskap og teknologi – spesielt blant jenter – er en hodepine, ikke bare i Norge, men i mange andre vestlige land.

Hensikten med den komparative undersøkelsen er å gi et grunnlag for å drøfte hvordan undervisning om forskning og vitenskap best kan legges opp slik at interessen vekkes blant de årskullene vi må hente våre fremtidige forskere fra. Data fra prosjektet kan også gi grunnlag for selvransakelse både i forskningsmiljøer og blant skolefolk.

For å få et best mulig sammenliknbart materiale gjennomføres undersøkelsen blant 13-åringer. I svært mange land er 13-åringene i ferd med å avslutte grunnskolen. De står på terskelen til den videregående utdanningen, der de skal velge fag og interesser som vil danne grunnlag for senere utdanning og yrke. Hva slags oppfatninger denne aldersgruppen har kan derfor gi en pekepinn om hvem som vil hva, og hva som skal til for å sikre fremtidig rekruttering til forskning.

Åpent seminar

18-19 november arrangeres det et åpent seminar på Leangkollen i Asker om hvordan forskersamfunnet og skolen kan bidra til å øke forståelsen for forskning hos allmennheten. Seminaret tar utgangspunkt i internasjonale målestokker som Public Understanding of Science and technology (PUST) og Scientific and Technological Literacy (STL). Blant foredragsholderne er sosialpsykologen George Gaskell fra London School of Economics, Professor i forskerutdanning Edgar Jenkins fra Leeds University, professor Audrey Champagne fra University of Albany, New York og William Cobern, forsker og redaktør av Cross-cultural perspectives in Science Education. Egil Kallerud fra Norsk institutt for studier av forskning og utdanning og Svein Sjøberg fra Universitetet i Oslo er norske foredragsholdere.

Interesserte kan henvende seg til Svein Sjøberg, ILS, Universitetet i Oslo, Postboks 1099 Blindern, 0316 Oslo eller på e-post: svein.sjoberg@ils.uio.no

Skriv ut siden