Bladet Forskning

Ikke nærmere OECD-nivået

Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2001 viser at den har sett det skrikende behovet for å styrke forskningsinnsatsen. Men forslaget ligger langt unna vedtatte målsetninger, og endringer bør gjøres, mener Forskningsrådet.

Christian Hambro (Foto: Eva Brænd)

– Hvis vi i det hele tatt skal nærme oss målsettingen om å øke forskningsinnsatsen til OECD-gjennomsnittet i løpet av fem år, må det gjøres endringer i forslaget, sier administrerende direktør Christian Hambro i Forskningsrådet. Men han legger til at det tross alt er en liten budsjettøkning til forskning, og at det er flere prisverdige prioriteringer å finne i Regjeringens forslag.

– Hva er positivt?

– For det første at Regjeringen vil øke Forskningsfondet med tre milliarder kroner. Det betyr en økning i avkastningen på om lag 200 millioner kroner fra år 2002. Satsingen markerer at Regjeringen ser behovet for å styrke langsiktig, grunnleggende forskning og forskning på tvers av departementsgrensene. Men samtidig er universitetene svekket i budsjettet. Det er svært bekymringsfullt, og står i sterkt kontrast til målsettingen om å styrke grunnforskningen, sier Hambro. – Den foreslåtte økningen til forskning og rekruttering ved universitetene er mindre enn reduksjonen som følger av fallende studenttall og midler som spises av lønns- og prisvekst. De økte bevilgningene via Forskningsrådet – som kommer fra Forskningsfondet – er ikke nok til å kompensere for dette.

Omstilling og vitenskapelig utstyr

– Så Forskningsrådet anbefaler en økning av universitetsbevilgningene?
– Universitetene fremmer selv forslag til budsjettendringer, og Forskningsrådet støtter disse. Uten ekstraordinære omstillingsmidler i flere år fremover, vil forvitringen ved universitetene fortsette. Vi har dessuten gjennom flere år advart om den sørgelige tilstanden når det gjelder avansert vitenskapelig utstyr. Siden denne typen utstyr importeres, vil satsing på nyinnkjøp føre til minimalt press på økonomien. Forskningsrådet har etablert et eget utstyrsutvalg som sørger for storkunderabatter og fordeling ut fra nasjonale prioriteringer. Vi kan påta oss å sørge for innkjøp og installasjon med formål å unngå press i økonomien. Ut fra dette foreslår vi at Stortinget bevilger 230 millioner kroner til utstyr for år 2001, og samtidig signaliserer at det vil gis ytterligere bevilgninger de kommende årene.

Tematiske prioriteringer

– Et annet positivt trekk ved forslaget til statsbudsjett er at det er tydeligere i prioriteringene enn det som har vært vanlig. Det er en styrking av de fire tematiske satsingene som ble fremhevet i Forskningsmeldingen: medisin og helse, IKT, forskning i skjæringsfeltet mellom miljø og energi og marin forskning. Men økningene er for beskjedne, mener Hambro.

– Hva med Forskningsrådets budsjett for 2001?

– Inklusiv avkastningen av Forskningsfondet ligger det reelt på nesten samme nivå som i 1993. Vi foreslår en økning på 225 millioner kroner for å styrke innsatsen på de fire nevnte områdene.

Næringslivets forskning

– Regjeringens forslag om en bevilgning på 200 millioner kroner til kjøp av FoU-tjenester ved universiteter og høyskoler kan vel anses som et lite krafttak?

– Det er selvsagt positivt, men det er behov for langt sterkere og mer langsiktig stabile virkemidler for å stimulere til økt forskningsinnsats i næringslivet. Hervik-utvalget la tidligere i år fram sin innstilling med forslag til slike virkemidler. Det er gledelig at Regjeringen har fulgt opp en del av utvalgets forslag ved å gå inn for denne bevilgningen. Det mangler imidlertid en avklaring av hvordan denne tilskuddsordningen skal følges opp de nærmeste årene.

Hervik-utvalgets hovedforslag (se Forskning nr. 2/00) var en ordning som gav bedriftene rett til tilskudd/ skattelette for prosjekter som de utfører selv. Regjeringen har ikke tatt stilling til dette forslaget, og det er nedslående. Selv om det ikke er uventet, er jeg skuffet over at Regjeringen går veien om tilskudd i stedet for skattefradrag fra og med 2001. Jeg er ikke i tvil om at skattelette er en mer stabil og derfor mer utløsende måte å få næringslivet til å forske mer på, avslutter Hambro.

De samlede bevilgningene

til forskning og utvikling i Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2001 utgjør ca. 10,4 milliarder kroner, en økning på vel 500 millioner kroner eller fem prosent i forhold til saldert budsjett for 2000. Korrigert for reduksjonen i FoU-bevilgningene knyttet til ferdigstillingen av det nye Rikshospitalet og Realfagbygget ved NTNU, blir økningen i den samlede FoU-bevilgningen ca. sju prosent.

 

Forskningsrådet i budsjettet

Regjeringens forslag til statsbudsjett for år 2001 innebærer et antatt totalbudsjett inkludert administrasjon for Forskningsrådet på 3 2654 millioner kroner, en nominell økning på 224 millioner kroner (+ 7,4 prosent) i forhold til 2000. Avkastningen fra Forskningsfondet vil i 2001 være 203,5 millioner kroner.

Generelle midler
Faglige bevilgninger, instituttbevilgninger og avkastning fra Forskningsfondet) via statsbudsjettet kommer fra seks departementer (Forskningsfondet skilt ut).

  Millioner kroner Endring fra 2000
• Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet 672,0 + 3,7 %
• Nærings- og handelsdepartementet 907,5 + 1,2 %
• Olje- og energidepartementet 182,7 – 0,5 %
• Fiskeridepartementet 205,0 + 14,2 %
• Landbruksdepartementet 259,7 + 4,8 %
• Miljøverndepartementet 198,1 + 8,1 %
• Forskningsfondet (KUF) 203,5 + 126,1 %

Spesielle midler
Midler øremerket det enkelte program og/eller prosjekt. Forskningsrådets bevilgninger til disse aktivitetene er i varierende grad spesifisert i forslaget til statsbudsjett og fremkommer som oftest som en del av en større ramme.
 

  Millioner kroner Endring fra 2000
• Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet 39,0 0,0 %
• Nærings- og handelsdepartementet 0,0 – 100,0 %
• Olje- og energidepartementet 2,0 0,0 %
• Fiskeridepartementet 4,0 0,0 %
• Landbruksdepartementet 28,1 – 14,5 %
• Miljøverndepartementet 8,1 – 12,0 %
• Arbeids- og administrasjonsdepartementet 19,5 – 0,1 %
• Barne- og familiedepartementet 17,7 – 2,7 %
• Finansdepartementet 9,4 + 16,4 %
• Justisdepartementet 3,4 – 4,9 %
• Kommunal- og regionaldepartementet 77,0 – 6,1 %
• Kulturdepartementet 3,0 + 52,4 %
• Samferdselsdepartementet 71,7 + 22,9 %
• Sosial- og helsedepartementet 123,4 + 16,5 %
• Utenriksdepartementet 55,5 + 2,9 %
• Sum 461,7 + 4,5 %

 

Skriv ut siden