Bladet Forskning

Hvordan få et godt samarbeid mellom universitetsmiljøer og næringslivet?

Skrevet av: audun h. nerland

I løpet av de neste tiår vil det være svært viktig for Norge som nasjon å få bygd opp et høyteknologibasert næringsliv. Hvordan skal vi få til dette?

Grunnlaget vil være å bygge ut vårt utdannelsessystem, som bør være blant de beste i verden. Dette gjelder fra grunnskolen til universitetsnivå, og utbyggingen må skje i de nærmeste årene fremover, mens vi har den økonomiske frihet de store oljeinntektene gir oss. Men dette vil ikke være nok. Vi må også få til et godt og nært samarbeid mellom universitet/høyskolemiljøer og næringslivet.

"Det ligger et stort potensial i å få til et nært samarbeid mellom universitetsmiljøer med sine store og dyptgående basiskunnskaper, og næringslivet med sine erfaringer innenfor målrettet produktutvikling, patentering, produktregistrering og kvalitetskontroll

Jeg vil her prøve å beskrive hvordan forholdet mellom disse miljøene er i dag (i hvert fall innenfor de biomedisinske fagene, som jeg kjenner best), og hva som kan gjøres for å få samarbeidet bedre.

Jeg tror vi i dag kan si at næringslivet og universitet/høyskoler utgjør to forskjellige "leire", både med hensyn til tenkemåte og arbeidsmåte, men at disse to miljøene har mye å lære av hverandre.

I universitetsmiljøet er man opptatt av den såkalte "frie grunnforskning". Det man gjør er i stor grad styrt av den publiserbare verdi. For å gjøre en karriere innenfor dette systemet, må man skrive vitenskapelige publikasjoner. Dette er suksessfaktoren man blir veid på, men dette går ofte ut over både målrettetheten og friheten i forskningen.

I dette miljøet har man liten tanke for at et forskningsresultat skal kunne "omdannes" til et kommersielt produkt. Og hvis man skulle tenke i de baner, har man som oftest liten erfaring med patentering, produktregistrering etc.

I næringslivet er man kanskje først og fremst opptatt av patenteringer, registreringer og kvalitetskontroll av produkter. Forskningen er veldig målrettet frem mot produktet, og man organiserer forskningen på en slik måte at resultatene lett skal kunne anvendes i patentsøknader og produktregistreringer. Men forsknings- og utviklingsarbeidet dreier seg i første omgang om forbedringer av allerede eksisterende produkter. Man krever av forskningen at den har en nærliggende kommersiell verdi. Dette begrenser mulighetene til å drive forskning med mer spekulative hypoteser; den type forskning som kunne føre frem til store nyvinninger og produkter med de største kommersielle verdier på lengre sikt.

I næringslivet er man stort sett lite interessert i vitenskapelig publisering, fordi dette kan være til hinder for fremtidige patentsøknader, og fordi det kan medføre at "produkthemmeligheter" kommer konkurrenter i hende. Dessuten brukes det ikke tid på publisering med mindre det har markedsføringsmessig verdi.

Det ligger et stort potensial i å få til et nært samarbeid mellom universitetsmiljøer med sine store og dyptgående basiskunnskaper, og næringslivet med sine erfaringer innenfor målrettet produktutvikling, patentering, produktregistrering og kvalitetskontroll. Men et slikt samarbeid har vist seg vanskelig å få til. Dette til tross for at man har bygd høyteknologisentre med den hensikt å få universitetsmiljøer og næringsliv geografisk nær hverandre.

Jeg tror at nøkkelen til å få til et slikt samarbeid ligger i å skape et mer dynamisk arbeidsmarked der forskere går frem og tilbake mellom universitetsmiljø og næringsliv.

I dag er det her snakk om en enveiskjøring. Næringslivet rekrutterer sine forskere fra universitet og høyskoler, men det er få som går den andre veien. Grunnen til dette er at ansettelser i universitetsstillinger stort sett blir gjort på grunnlag av antall publiserte vitenskapelige artikler. Det blir gitt liten eller ingen uttelling for næringslivrelatert forskning. Med den ulike prioritering av vitenskapelig publisering som det er mellom disse to miljøene, vil det si at for hvert år man arbeider i næringslivet, får man mindre mulighet for en stilling ved universitet eller høyskoler.

Mitt forslag er: For det første bør kriteriene ved evaluering til stillinger ved universitet/høyskoler forandres, slik at forskningsarbeid innenfor næringslivet gir større uttelling. For det andre bør det gis mulighet for universitetsansatte til å ta permisjon i 1–2 år for å arbeide innenfor næringslivet. Til sammen ville dette medføre en mobilitet mellom de to miljøene som igjen ville medføre et nærmere samarbeid.

I tillegg bør det ved universitet og høyskoler gis mulighet for undervisning i næringsorienterte fag som patentering, kvalitetskontroll og produktregistrering.

Audun H. Nerland er forsker, Dr.Scient ved Universitetet i Bergen.

Skriv ut siden