Bladet Forskning

Humaniora inn i EU-forskningen

Statsråd Gudmund Hernes har tatt initiativ til å få innlemmet humanistisk forskning i EUs rammeprogram. - Samfunnsfagene har fått en plass. Jeg mener det nå er en åpning for humaniora dersom vi presser på, sier statsråden.

Skrevet av: odd letnes

– Jeg tok først saken opp med daværende kommisjonær Ruberti under hans besøk i Norge i fjor, og seinere i en samtale med ham under EUs ministerrådsmøte i september, som vi hadde tilgang til som kandidatmedlem. Deretter fulgte jeg i november opp med brev. I Rubertis svarbrev sier han seg enig i betydningen av både å innlemme humaniora i EUs fellesforskning og å utvide det foreløpige engasjementet på feltet. Ruberti forteller også at han ønsker å gjøre sin etterfølger, madame Cresson, oppmerksom på interessen for samarbeid innen humaniora, sier Hernes og peker på at Norge også overfor EUs rådgivende forskningspolitiske komité, CREST, har redegjort for ønsker om å sette fokus på humaniora i framtidig EU-forskning.

Statsråden peker i brevet fra november på flere mulige veier for humaniora inn i EU-forskningen. Den humanistiske dimensjonen kan innlemmes i det allerede eksisterende særprogrammet for sosio-økonomisk forskning. Videre bør det åpnes for humanistiske perspektiver i de andre særprogrammene. Deler av de ekstrabevilgningene som vil bli gitt til 4. rammeprogram i 1996, bør også kunne stimulere humanistisk forskning. Og ikke minst: Man bør gi humaniora spesiell oppmerksomhet når strukturen for 5. rammeprogram om kort tid skal legges!

Kontakt med nordiske ministre

Hernes forteller at han ved flere anledninger har tatt opp saken med sine nordiske kolleger, for eksempel ved ministerrådsmøtet i København i desember i fjor og i Nordisk Råds møte i Reykjavik 1. mars i år.

– Jeg har bedt om støtte til det initiativet jeg har tatt for å inkludere humaniora i EUs rammeprogram. Jeg har vist til kontaktene med Ruberti. Jeg har også gjentatt forslaget skriftlig og muntlig overfor andre europeiske kolleger, for eksempel den greske og hollandske forskningsminister.

– Jeg har oppfordret mine nordiske kolleger fra medlemslandene Danmark, Sverige og Finland om å holde saken varm ved stadige påminnelser fra Nordisk Råd i de aktuelle EU-fora. De har tatt godt imot og støttet forslaget. Men vi er nå avhengige av at medlemslandene fører saken videre i EUs fora, selv om jeg bruker alle anledninger til å skubbe på herfra.

Ikke på egne bein i dag

For samfunnsvitenskap har veien til EU-forskningen vært bratt. Bare sosio-økonomisk forskning har fått sitt eget program. Det åpnes imidlertid for "annen samfunnsvitenskapelig og humanistisk forskning" under fellesaktiviteten "forskerutveksling og mobilitet". Men bare under forutsetning av at den bygger opp under målene for EUs 4. rammeprogram og EUs "politikk-områder": landbruk, fiskeri og transport.

Forskning har dessuten blitt fortalt at det sirkulerer en uoffisiell hjelpeliste i Bryssel-byråkratiet som forteller hva slags samfunnvitenskap og humanistisk forsking som kan godtas innen aktiviteten "forskerutveksling og mobilitet". Her er signalene rimelig klare. Når det gjelder filosofi, har man åpnet for vitenskapsfilosofi, mens det er nedlagt forbud mot "vanlig" filosofi. På samme måte godtas "industriell arkitektur", men ikke historie og arkeologi. Heller ikke kunst, musikk og litteratur. Det er altså ikke åpnet for humanistisk forskning som sådan, men bare en type forskning som kan støtte opp under økonomisk, nærings- og teknologisk rettet forskning.

Strategien framover

I brevet til Ruberti foreslår Hernes at humaniora i framtiden bør få den samme oppmerksomheten som nå er gitt samfunnsfagene. Han ser et sterkere fokus på humaniora som en logisk følge av den oppgaven som forskning er tiltenkt når det gjelder utviklingen av EU. Å forstå og videreutvikle vår europeiske identitet krever både kunnskap om fortid og nåtid, heter det i brevet. Det krever at vi analyserer våre handlinger og valg innenfor et bredt sosialt og kulturelt perspektiv.

– Hvilken strategi har statsråden nå lagt opp?

– Strategien er å fremføre ønsket overfor Kommisjonen og i alle de fora der vi har adgang under EØS-avtalen. Samtidig fortsetter jeg å bruke kontakten med de andre ministre, og særlig de nordiske.

– Tror statsråden initiativet vil før fram?

– Jeg tror det er mulig å få gjennomslag for dette norske initiativet til å få innpass for humaniora i EU-forskningen. Men mulighetene til direkte påvirkning og oppfølging er klart mindre enn om vi hadde vært medlem av EU; det er som å påvirke Stortingets politikk uten å sitte på tinget. Mulighetene til direkte kontakt og påvirkning av den nye kommisjonæren, Edith Cresson, er også mindre. Men jeg følger opp og håper å drøfte saken med henne under hennes besøk i Norge før sommeren, sier statsråd Gudmund Hernes.

Skriv ut siden