Bladet Forskning

Grunnvannet på Gardermoen er sikret mot forurensning

Da Stortinget vedtok Gardermoen-utbyggingen i 1992, ble det blant annet stilt krav om at det store grunnvannsbassenget i området skulle beskyttes mot forurensning fra hovedflyplassen. Kravet er for lengst innfridd: Utbyggingen vil gi et grunnvann som både er renere og bedre beskyttet mot forurensning enn tidligere.

Skrevet av: bjarne røsjø

Allerede halvannet år før Gardermoen-flyplassens planlagte åpning 8. oktober 1998, kan det fastslås at de hydrologiske forskningsprosjektene knyttet til grunnvannet i området har vært en suksess. Stortingsvedtaket i 1992 stilte strenge krav om beskyttelse av Gardermoen-deltaets grunnvannsbasseng, som er Norges største og kan gi vann til 150 000 menneskers daglige forbruk. Disse kravene er i dag innfridd, blant annet ved at det er utviklet nye renseteknikker. I tillegg er det bygd opp et slagkraftig norsk forskningsmiljø med stor kompetanse innenfor hydrologi.

Tanken om et større forskningsprosjekt på Gardermoen oppstod omtrent på den tiden da Norsk Hydrologisk komit? ble innlemmet i det daværende Norges allmennvitenskapelige forskningsråd (NAVF), som senere ble en del av Norges forskningsråd. – Den opprinnelige hovedvinklingen var at man hadde for lav kompetanse i hydrologi ved de norske universitetsmiljøene. Gardermoen-utbyggingen kunne gi muligheter for å styrke disse miljøene, og Forskningsrådet henvendte seg derfor til Luftfartsverket og bad dem være med på et forskningsprosjekt. Da det ble besluttet at Gardermoen skulle utbygges, hadde man allerede et kompetansemiljø som var operativt, forteller direktør Kari Kveseth i Området for naturvitenskap og teknologi (NT) i Forskningsrådet.

Prosjektene på Gardermoen ble organisert som et samarbeid mellom Universitetet i Oslo (UiO), Norges landbrukshøgskole, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet og SINTEF. Forskningsrådet finansierte stipendiatene, og Luftfartsverket dekket driftsmidlene.

NTs områdestyre reiste 22. mai på befaring til Gardermoen for å se hvordan midlene var blitt brukt, og fikk et svært godt inntrykk av resultatene så langt. – Ved regulær drift av den fremtidige hovedflyplassen er grunnvannet godt sikret mot forurensninger, lovet Gardermoen-prosjektets leder, professor Per Aagaard ved Institutt for geologi, UiO.

De største forurensningskildene fra driften av en slik flyplass er flydrivstoff, glykol som brukes til avising av flyene, og acetat som brukes til avising av rullebanen.

Rensing i jordsmonnet

Forskningsprosjektene på Gardermoen har vist at mindre mengder flydrivstoff og avisingsmidler brytes fullstendig ned av mikrobiell aktivitet i jordsmonnet, lenge før forurensningene når ned til grunnvannet.

Selv om jordsmonnet på Gardermoen i stor grad renser seg selv, er det bygd flere jordbaserte renseanlegg som skal ta seg av konsentrerte utslipp av drivstoff og avisingsmidler. Det største anlegget, som skal rense vann med innhold av drivstoff, består av seks celler som hver er ca. tre meter dype og dekker et område på størrelse med en håndballbane. Et fullskalaforsøk på den ene cellen har vist at alt fungerer etter forutsetningene: Det finnes ikke spor av drivstoff i vannet som slipper ut av renseanlegget.

– Den umettede sonen, det vil si sonen mellom jordoverflaten og grunnvannet, utgjør grunnvannets viktigste beskyttelse mot forurensning. Men vi kan fortsatt ikke garantere fullt ut hva som vil skje i tilfelle ulykker, som f.eks. hvis en tankbil velter og store deler drivstoff renner ut, fortalte Aagaard.

Kompetanse lønner seg

– Hydrologiprosjektet på Gardermoen har vært veldig vellykket. Jeg tror nøkkelen til en slik suksess ikke minst ligger hos kunnskapssystemene, som må være flinke til å eksponere seg når det oppstår muligheter til å utnytte kunnskapen og samtidig drive god og nyttig forskning, sier NT-direktør Kari Kveseth etter befaringen.

– Gardermoen-prosjektet er et eksempel på at man har lykkes i å trekke fram det man har av kompetanse og koble den opp mot store prosjekter. Det er fristende å trekke en parallell til Gardermobanen. Hva kom det av at de som tok fatt i hydrologisiden lyktes med å komme i inngrep med utbyggerne, mens de som kan mye om berggrunn og geologi i Oslo-området, ikke kom i inngrep med de som skulle bygge Gardermobanen? spør Kveseth.

Kveseth er kritisk til den beslutningen som i sin tid ble tatt ved Gardermobanen, om at det ikke skulle brukes ca. 2,5 millioner kroner til en mer grundig geologisk gjennomgang. – Resultatet ble at man sitter igjen med et resultat der det kommer til å være rettssaker i lang tid om erstatninger i hundremillionersklassen. Hvis de ansvarlige hadde snakket med geologer som kunne fortalt dem hvor komplisert geologien i hele dette området er, kunne Gardermobanen kanskje blitt en suksess på linje med de hydrologiske prosjektene, sier Kveseth.

Begeistring i fagmiljøet

– Noe som gjorde stort inntrykk på meg under befaringen på Gardermoen, er den begeistringen vi møtte blant forskerne. Begeistringen skyldes blant annet at forskerne har fått en mulighet til å gjøre god grunnleggende forskning og bygge opp kompetanse, i tillegg til at de ble trukket med i det praktiske arbeidet med å hindre forurensning av grunnvannet, tror Kveseth.

– Men jeg vil benytte anledningen til å spørre om man virkelig har klart å utnytte Gardermoen-utbyggingen godt nok i et nasjonalt perspektiv. Kunnskapen som nå er utviklet på rensing av avløp, kan brukes i andre sammenhenger også internasjonalt. Moelven industriers leveranse av limtrekonstruksjoner til flere bygninger på hovedflyplassen er et annet godt eksempel på at mulighetene er blitt utnyttet til å utvikle en norsk spesialkompetanse av internasjonalt format. Men totalt sett stiller jeg meg spørrende til om man har tenkt optimalt i forhold til å bruke et så stort prosjekt som drakraft for norsk næringsliv, avslutter Kveseth.

 

Gammelt drivstoff fløt på grunnvannet

Anleggsarbeidene på Gardermoen har bidratt til å avdekke og fjerne gamle forurensninger. – Vi har funnet 12 lokaliteter med til dels stor grad av forurensning fra den tidligere driften av sivile og militære anlegg på Gardermoen, forteller seksjonsleder Jarl Øvstedal ved Oslo lufthavn AS.

– Det største funnet av gamle forurensninger gjorde vi høsten 1996, da vi avdekket og gravde opp ca. 40 000 kubikkmeter masse sterkt forurenset av flydrivstoff. Under denne massen fant vi ca. 30 000 liter drivstoff som faktisk lå og fløt oppå grunnvannet. Dette har vi naturligvis pumpet opp og fjernet, forteller seksjonsleder Øvstedal.

Analyser tyder på at forurensningen er mange år gammel og kommer fra et militært anlegg, men det har ikke vært mulig å tidfeste utslippet nøyaktig. Drivstoffet hadde ikke blandet seg med vannet det lå og fløt på, men Øvstedal regner med at en del aromatiske forbindelser har funnet veien ut i grunnvannet før drivstoffet ble pumpet opp. – Vi har ennå ikke oversikt over hvor langt disse er blitt spredt, sier Øvstedal.

– Vi har gjort flere slike funn, men det som ble funnet høsten 1996 var uten sammenlikning det største. I begynnelsen av mai i år ble det gjort et nytt funn som også ser ut til å være stort. Alt dette vil også bli pumpet opp og fjernet, legger Øvstedal til.

Skriv ut siden