Bladet Forskning

Globalisert sykdom og internasjonalisert forskning

(Foto: Eva Brænd)

Mange alvorlige infeksjonssykdommer rammer først og fremst fattige land, mens de rike landene konsentrerer forskningen om «sine egne» lidelser. Men globaliseringen fører til at de fattiges sykdommer blir hyppigere også i vår del av verden, og nå er sinte tuberkelbakterier på fremmarsj. Våpenet mot dem er genteknologi (se Tuberkulose på fremmarsj).

Denne teknologien vil også gjøre det mulig å sirkle inn gener som har betydning for hvordan vi som enkeltpersoner reagerer på ulike medikamenter. Hittil har man nemlig ikke kunnet ta hensyn til at for eksempel kreftmedisiner kan ha høyst forskjellig effekt på ulike pasienter (se Mindre tilfeldigheter i kreftbehandling).

Et annet helseproblem som brer om seg, er fedme. Det er blitt flere overvektige enn undervektige mennesker i verden, hevder en forsker. Internasjonale miljøer ruster nå opp fedmeforskningen (se Ikke status å forske på de fete). Vi spiser for mye, og vi spiser galt. Jevnlig er det medieoppslag om et eller annet næringsstoff som mange får i seg for lite av. En stund er det selen, deretter er det ubikinon-, omega-3-fettsyre- eller folatinntaket som er for lite. Det forrige er glemt når det neste tar oppmerksomheten.

For lite penger til forskning (se Altfor lite til forsking) er også et budskap som jevnlig får oppslag. Det er gehør for dette i politisk miljø, men hele tiden dukker det opp andre «underernærte» områder det også må tas hensyn til. Statsråd Clemet innrømmer for eksempel at forskningen har lidd under Kvalitetsreformen (se Nå er det forskningens tur!).

Internasjonalisering er et begrep som skal gjennomsyre den kommende forskningsmeldingen. Ifølge Clemet skal norske forskningsstrategier heretter ses i relasjon til internasjonale forskningsstrategier (se Nå er det forskningens tur!). I så fall må forskningsbudsjettene relateres på samme måte, får vi tro.

Skriv ut siden