Bladet Forskning

Gi meg to milliarder

Får denne mannen to milliarder kroner, lover han å utrette mye. Tromsøs nye universitetsrektor, Jarle Aarbakke (59), var studentenes favoritt da han knep seieren ved høstens rektorvalg. Nå vil han få fart på nordnorsk forskning for samfunn, kultur og næringsliv, og lanserer her ideen om et eget forskningsfond eid og styrt fra Nord-Norge.

Skrevet av: bård amundsen

Legestudenten fra Bergen fikk jobb ved Universitetet i Tromsø under oppstarten for 25 år siden. Siden den gang har han rukket å bli professor i legemiddelvitenskap og prisbelønnet kreftforsker. Han har også lagt bak seg noen maratondistanser, atskillige håndballkamper og NoU 1998–21 Om alternativ medisin (Aarbakke-utvalget), som sa ifra at det er på høy tid å fjerne Kvaksalverloven. Nå har Jarle Aarbakke hektet fotoet av foreldrehjemmet med eplehagen ved Hardangerfjorden ned fra veggen i Medisinbygget og tatt det med over til rektorkontoret i Administrasjonsblokka.

Ideen om et skikkelig løft for nordnorsk forskning begynte å utvikle seg i hodet på professoren under rektorvalgkampen i høst. Da valgseieren var sikret, var han ikke sen om å hive seg på telefonen til flere nordnorske stortingsrepresentanter for å drøfte tanken. Nå er det konkrete forslaget hans klart:

– Med et forskningsfond som gir en årlig avkastning på 100 millioner kroner, det vil si et fond på 1,5–2 milliarder kroner, kan vi få satt i gang en masse nytt. Nordnorsk forskningsfond skal være regionalt styrt, altså uavhengig av Norges forskningsråd. Pengene skal hentes fra oljeinntektene, og komme i tillegg til det etablerte Forskningsfondet. Midlene må selvfølgelig også komme i tillegg til dagens bevilgninger, og fremfor alt brukes til å støtte opp under grunnforskningen her i nord.

Eierskap til forskningen

– God forskning forutsetter svært ofte at innsatsen har et omfang der det oppnås en kritisk masse. Dette klarer vi ikke her i Nord-Norge uten statlig hjelp. Og det må være Universitetet i Tromsø som er motoren i denne prosessen.

– Men hva om Agder-fylkene også vil ha sitt Sørlandsfond, og når rogalendingene krever...

– Så la dem det. Vår begrunnelse er enkel: Her i Nord-Norge har vi drøye ti prosent av befolkningen, mens knappe fem prosent av landets forskning og utvikling skjer hos oss. Med økt offentlig satsing kan vi få en jevnere fordeling av den totale FoU-innsatsen i Norge. Om de andre landsdelene også vil ha noe liknende, så er det helt greit. Men la oss iallfall starte her i nord, som et prøveprosjekt.

Bakgrunnen som leder av forskningsutvalget i Kreftforeningen har satt fart på Aarbakkes fondstanke. Der triller det inn stadig nye millioner til kreftforskningen fra Ola og Karis lommebøker og arv. – Mange mennesker føler at de på et vis er med og eier denne delen av norsk forskning. Det forklarer mye av givergleden, og jeg har stadig spurt meg: Hvorfor har ikke det norske folk et slikt eierskapsforhold også til annen forskning? Gjennom et regionalt styrt forskningsfond for Nord-Norge tror jeg vi kan skape noe liknende.

Aarbakke er ikke bare en kreativ og verbal visjonær, han har også flere ganger vist at han har evne til å sette ideer ut i livet. Det vitner både Farmasibygget ved UiTø og den drastiske omstillingen av en Aarbakke-ledet avdeling ved Regionsykehuset i Tromsø om. Sistnevnte ble sågar belønnet med en egen miljøpris.

Tromsø-kulturen

Den nye Tromsø-rektoren er nokså sikker på at universitetet hans er det her i landet som har den nærmeste tilknytningen til sin egen landsdel, og han er spesielt opptatt av å gjøre møtet mellom forskere og lokale næringslivsgründere mindre tilfeldig enn i dag.

– Det er i overgangsfasen fra vill idé og lovende funn til kommersielt produkt at mange forskere trenger fødselshjelp. En av de virkelige kommersielle suksessene her i Tromsø, utvinning av det verdifulle stoffet kitosan fra verdiløst rekeavfall, hadde kanskje aldri sett dagens lys om ikke en forsker med en spennende idé hadde kommet i snakk med en lokal næringslivsmann med blikk for muligheter på et gatehjørne nede i Storgata.

I valgprogrammet sitt gjorde Jarle Aarbakke seg til talsmann for å utvikle «en kultur der evnen til å tørre å ta sjanser og tåle å mislykkes må utvikles». Støttespillerne hans ved valget slo fast at han dermed også gjorde seg til talsmann for det beste i Tromsø-kulturen.

– Skal vi skape næringsutvikling her ute i randsonen, så må vi virkelig svinge oss rundt. Og i årene fremover vil kampen fremfor alt stå om de gode hodene, bedyrer rektoren. Han har dermed tatt spranget over til nok en kjepphest: sviktende student- og forskerrekruttering. – I min rektorperiode vil det bli virkelig konkurranse om studentene, og enda sterkere vil konkurransen bli om de nye forskertalentene.

Kamp om smarte 30-åringer

– Vi slåss om de samme smarte 30–35-åringene som de tre andre universitetene og en rekke andre aktører. Et viktig poeng om en vil delta i denne kampen, er å forstå at de gode hodene vanligvis kommer i pakker på to og to. De er gifte eller samboere og har gjerne barn. Om Tromsø og andre småsteder ikke gir et godt tilbud til begge i «pakken», så forsvinner de fort til Oslo-området.

Aarbakke har vært veileder for til sammen 15 doktorander, og mener å se også en annen, ny utvikling: – Fram til nå har vi gjerne snakket om at universitetene driver forskningsbasert undervisning. Det vi i dag i tillegg ser konturene av, er undervisningsbasert forskning. Stadig oftere springer nye forskningsprosjekter ut av en undervisningssituasjon, og studentene blir mer og mer viktige som bidragsytere i forskningsprosessen.

At Jarle Aarbakke legger vekt på studentenes rolle ved universitetet, kom klart fram under rektorvalgkampen. Da lovet han for fremtiden å holde åpent hus for alle studenter som vil snakke med ham. Tidspunktet han nå har gjort kjent er klokken 07.15 på tirsdager.

– Men da har jo ikke studenter stått opp ennå?

– Det må de.

Legemiddelrevolusjon

Legemiddelforskerens eget spesialområde er leukemi og kreftlegemidler. Han har i løpet av noen tiår vært vitne til en revolusjon innenfor sitt eget fag. Genforskning spiller i dag en helt sentral rolle i farmakologien.

– Da jeg studerte medisin på 60-tallet lærte vi at akutt lymfatisk leukemi var en sykdom pasienten ville dø av. I dag lærer jeg studentene mine at 75–80 prosent av pasientene våre overlever. Farmakologi er en vitenskap der vi hele tiden forsøker å treffe riktig, og vi blir stadig flinkere til å gjøre akkurat det.

– Men det blir ikke ordentlig stell på legemiddelbehandlingen før vi har fått en enkel, billig og tilgjengelig teknologi som løser problemene. Dette kan være noe så greit som et lite, elektronisk helsekort i lommeboken der du går rundt med din egen farmakogenetiske informasjon. Når legen i dag skriver ut et helt vanlig legemiddel som Paralgin Forte, aner han for eksempel ikke om kodeinet i det smertestillende preparatet overhodet har noen effekt hos nettopp deg. Hos åtte prosent av befolkningen har det ikke det, fordi de mangler et enzym i kropp en.

Legemiddelprofessoren er som leseren allerede har forstått, en mann med mange meninger. At han også har meninger om «seminar-på-dyrt-hotell-båndene» mellom legemiddelindustrien og legene overrasker derfor neppe. – Man skal være en kompetent lege og stabeis for å motstå presset fra legemiddelindustrien. Selvfølgelig har også legemiddelindustrien sine legitime behov. Men det blir galt om industrien dominerer totalt, og vi beveger oss stadig lenger i den retningen. I dag mangler det statlige midler for å skape en skikkelig motvekt mot informasjonen/reklamen fra legemiddelprodusentene.

– Selv ber jeg studentene mine legge merke til et pussig fenomen: Nye legemidler har nesten aldri bivirkninger! Det får de først når de har vært i salg en stund.

Kanskje ikke så merkelig at farmakologiprofessoren har følgende som sitt motto: En sunn skepsis i et sunt legeme .

 

Jarle Aarbakke

  1. Rektor for Universitetet i Tromsø fra 1. januar 2002.
  2. Professor ved Avdeling for farmakologi, Institutt for medisinsk biologi, Universitetet i Tromsø. Forsker på legemidler og kreft.
  3. Avdelingsoverlege ved Klinisk farmakologisk avdeling, Regionsykehuset i Tromsø. Styremedlem samme sted.
  4. Har vært leder av styringsgruppa for medisinsk forskning i Nordland og i Finnmark og leder av forskningsutvalget i Den Norske Kreftforening.
  5. Født og oppvokst i Bergen. Har fem barn og tre barnebarn.
  6. Løper og håndballspiller. Liker best å lese biografier.


 

Skriv ut siden