Bladet Forskning

Fremskritt uten forskning? Duplikk fra en optimistisk direktør

Skrevet av: christian hambro

Det sier seg nesten selv at Forskningsrådet ser på forskning som en verdifull og viktig aktivitet. At optimismen råder når det gjelder hva som kommer ut av forskningen, er det heller ikke tvil om. Likevel er det viktig å få frem at det er mulig å kombinere optimisme med et tvisyn. Selv om forskning i seg selv er en positiv virksomhet, er det også slik at resultater av den kan brukes på uheldige måter og inngå som element i en samfunnsutvikling med menneskefiendtlige trekk.

Å søke ny kunnskap og utvide erkjennelsens grenser er et av menneskets grunnleggende trekk. Det er dette forskningen dreier seg om. Derfor har den en immateriell verdi som kan sammenliknes med de estetiske opplevelsene livet byr på, og som gjør livet rikt. Forskningen utløser refleksjon og undring over menneskeheten og tilværelsen.

Forskning inngår også som et viktig element i et demokrati. Én side av saken er at den bidrar til å beskrive, forklare og fortolke virkeligheten så godt det lar seg gjøre. Denne form for kunnskap siver ut i resten av samfunnet, og fører til et stadig mer opplyst demokrati. En annen viktig side er at forskning hindrer kunnskapsmonopol hos de styrende organer, noe som er viktig for den kritiske samfunnsdebatten i et monarki.

Forskning er også en helt vesentlig drivkraft når det gjelder den tekniske og økonomiske utviklingen. De materielle vilkårene i vår del av verden har blitt fantastisk mye bedre de siste 200 årene. Samtidig ser vi mange skyggesider ved den moderne sivilisasjon, både sosialt og kanskje ikke minst på miljøsiden. På et nivå kan man si at forskningen ikke kan ta ansvaret for uheldig bruk av forskningens resultater. På den annen side inngår forskning som en sentral virksomhet i samfunnet, som må vurderes kritisk på linje med andre aktiviteter.

De perspektivene som er antydet ovenfor, preger Forskningsrådets tenkning og virksomhet. Vi gir støtte til forskningsaktiviteter som spenner over alle fagfelt, og hvor forskningens formål og begrunnelse varierer fra den rene erkjennelsesutvidelse til svært konkrete industriprosjekter. Miljøaspektene og de etiske sidene ved prosjektene vil alltid bli nøye vurdert. Våre styrende organer, som består av mer enn 1000 forskere og brukere av forskning, sørger for at det er et mangfold av meninger og verdisyn som brynes mot hverandre før vedtakene treffes. Det hindrer ensretting, noe som kanskje er mer verdifullt enn at alle beslutninger henger like godt sammen.

Det er altså ikke tvil om at Forskningsrådet ser på forskning som verdifullt for samfunnet. Vi tror faktisk at mer forskning vil føre til et bedre samfunn, og til enda mer verdifulle bidrag fra norsk side til den internasjonale utviklingen. Det er det som er drivkraften hos oss og i forskersamfunnet. Men forskningen kan ikke påta seg noe totalansvar for samfunnsutviklingen.

Christian Hambro er administrerende direktør i Norges Forskingsråd.

Skriv ut siden