Bladet Forskning

Fremragende bredde

Mona Gravningen Rygh (Foto: Eva Brænd)

I denne utgaven av Forskning er det mye «størst, mest, best». Det dreier seg om vinnere – om de få. Det gjelder jo å være flinkest i klassen. Eller som seniorforsker Børge Damsgård sier:
– For å komme med i et EU-prosjekt, gjelder det å ha gjort hjemmeleksen. (Se: – Vi klarte det!)

EUs forskningsambisjoner er høye, og de norske ambisjonene i EU-sammenheng likedan. Som en del av Norden kan vi dessuten bli en helt ny forskningsstormakt, skal vi tro Nordisk Ministerråd (se Nordisk vei til kunnskapsfronten ).

I artikkelen Nobelprisvinner i kjemi vil forske i Oslo omtales noen virkelig store forskningsvinnere: årets mottakere av nobelprisen. Én av dem har sågar tenkt seg til et av våre 13 Sentre for fremragende forskning (SFF) – den nye storsatsingen på forskning av internasjonalt kaliber. Nylig ble det tatt enda et steg for å heve kvaliteten på norsk forskning. Vi omtaler ordningen Yngre fremragende forskere (YFF), som skal bli et supplement til SFF, (se Yngre fremragende forskere )

Og enda flere enere: I Den overraskende humanistprisen intervjues vinneren av Årets Møbius, Forskningsrådets pris for fremragende forskning, fulgt av årets vinner av prisen for fremragende forskningsformidling i artikkelen Gavepakke til mediene .

Elite, konkurranse, enere. Er det meningsfylt? Sikkert ikke for alle. Og godt er det, for uten bredden å ta av, blir det jo heller ingen elite.

De fleste av oss blir aldri blant de få. Men det er nå en gang slik at det er blant de mange at de få dukker opp. Bredden har like stor betydning for helheten som den lille eliten.

Kanskje det burde komme en pris for fremragende bredde.

 

Skriv ut siden