Bladet Forskning

Fra syndebukk til profet

For 30 år siden mente myndighetene at fredsforskeren Nils Petter Gleditsch drev med propaganda. Nylig ble han hedret med Forskningsrådets pris for fremragende forskning.

Skrevet av: siv haugan

(Foto: ANDREAS B. JOHANSEN)

Gleditsch skiller seg fra de fleste andre forskere. Tyngden av hans siteringer er fra de siste ti årene. Vanligvis publiserer forskere de mest interessante arbeidene tidlig i karrieren.

Jeg er nok litt treg og kom meg aldri bort herfra.

Gjennom mange år har Gleditsch vært en av Norges fremste samfunnsforskere, og han har fått mange lovord for sitt arbeid. Dagen etter prisutdelingen hedret Aftenposten Gleditsch på lederplass og skrev at «Hans forskning alltid har fulgt et spor som har vært relevant for den samtidige politiske debatt».

Utsatt for overvåkning

Slik har det ikke alltid vært. I 1979 skrev Aftenposten på lederplass at Gleditsch er en forsker man bør vokte seg vel for: «Gleditsch har avslørt seg som en politisk propagandist» og «den seriøse forsker forsvinner i tåken».

Jeg trodde egentlig jeg skulle bli kjemiker eller noe sånt.

Bakgrunnen var hans arbeid om teknisk etterretning i Norge, senere utgitt i boken «Onkel Sams kaniner». Sammen med sin medforfatter Owen Wilkes avslørte Gleditsch lyttestasjoner finansiert av USA som plasserte Norge sentralt i det strategiske spillet mellom de to supermaktene og antakelig også omfattet avlytting av utenlandske ambassader. Forskerne ble i 1981 dømt til bøter og betinget fengsel etter de såkalte spionparagrafene.

Jeg har nok spredd meg litt for mye som forsker.

Men Gleditsch hadde som så mange andre vært i Overvåkingspolitiets søkelys lenge før dette. For syv år siden fikk han en oppreisning på 50 000 kroner fra det såkalte Innsynsutvalget. De konkluderte med at han hadde «lidd alvorlig skade som følge av overvåkningspolitiets virksomhet».

Krig og fred ved PRIO

Hele karrieren har Gleditsch vært ved Institutt for fredsforskning (PRIO). Han startet som forskningsassistent for 45 år siden og har siden vært en viktig del av PRIO. – Jeg er nok litt treg og kom meg aldri bort herfra, ler Gleditsch.

Gleden ble redusert da jeg oppdaget en egen forening for soppfrimerkesamlere.

PRIO ble grunnlagt av Johan Galtung i 1959 og representerte en kombinasjon av moderne samfunnsvitenskap og Gandhis tanker om ikkevoldelig konfliktløsning. Instituttet startet som et radikalt og idealistisk institutt. Mange mente det var svært kontroversielt.

– Galtung var den ubestridte leder, men etter at han gikk av i 1969, førte den sterke idealismen til et ønske om å avskaffe økonomisk ulikhet innad. I mange år fulgte alle ansatte, uansett stilling, samme lønnsstige. Instituttets øverste ledelse var allmøtet. Dette ble faktisk godtatt av det daværende Kirke- og undervisningsdepartementet, som sto for grunnfinansieringen av instituttet.

Jeg ser det slik at denne prisen i realiteten går til et helt miljø.

Ingen setter lenger spørsmålstegn ved PRIOs eksistens. Nå anses det som en profesjonell institusjon, solid inkludert i maktfellesskapet. Det fremmer også den internasjonale oppfatningen av Norge som fredsnasjon og eksportør av dialog, forsoning og megling.

Gleditsch spilte en nøkkelrolle for å etablere Centre for the Study of Civil War ved PRIO. Dette er et Senter for fremragende forskning (SFF). Gleditsch var leder for senterets gruppe som arbeidet med miljøfaktorer i konflikt, inntil han i forfjor ga stafettpinnen videre til en tidligere student.

Engasjert familie

Fredsforskeren vokste opp i et hjem preget av sterkt samfunnsengasjement. Foreldrene hans traff hverandre i den radikale politiske organisasjonen Mot Dag i 1930-årene. Under krigen jobbet begge foreldrene for den norske regjeringen i England, og der ble Nils Petter født i 1942.

Jeg ønsker å gjøre forskningsdata mer allment tilgjengelig.

– På farssiden er familien min full av realister. Min tante var kjemiker og Norges andre kvinnelige professor. Jeg sto under sterkt press hjemmefra for å studere realfag, og trodde egentlig jeg skulle bli kjemiker eller noe sånt.

Allerede på gymnaset ble Gleditsch medlem av Folkereisning mot krig. Der ble han kjent med Johan Galtung, som hadde gått fra realfag til samfunnsvitenskap. – Galtung medvirket sterkt til at jeg ble sosiolog. På denne tiden var sosiologi et fag på parti med fremtiden. Nå har jeg meldt overgang til statsvitenskap.

Intellektuelt nysgjerrig

Gleditsch har rukket mye som forsker. Han har en stor vitenskapelig produksjon av høy kvalitet og er en av de mest siterte forskere på sitt felt. Hans magistergrad omhandlet det internasjonale flyrutenettet som et eksempel på internasjonale maktstrukturer. Skulle man for eksempel reise fra ett land i Latin-Amerika til et annet, måtte man ofte mellomlande i USA.

Vi har svært liten dekning for å si at det er noen sammenheng mellom klimaendringer og væpnede konflikter.

Mot slutten av den kalde krigen forsket Gleditsch på sammenhenger mellom fred og demokrati, og ble en ledende autoritet på feltet «demokratisk fred».

– Vi ser svært sjelden krig innad i eller mellom demokratiske land. Å flagge et slikt forskningsresultat kan imidlertid være et dilemma, fordi man risikerer «omfavnelse» fra politikere som ønsker å demokratisere med makt.

– Jeg har nok spredd meg litt for mye som forsker. Hele veien har jeg mer eller mindre snublet inn i nye spennende prosjekter. Jeg er i utgangspunktet intellektuelt nysgjerrig.

Store høydepunkt

Gleditsch har brukt mer tid på forskningen enn på hobbyer. – Men når jeg begynner med en hobby, går jeg ofte inn for den på en slik måte at det likner på arbeid. Som da jeg begynte å samle kjentmannsmerker og helst måtte ha alle merkene i boken.

En periode prøvde han å kombinere friluftsinteressen med barneårenes interesse for frimerkesamling. Han begynte å samle frimerker med soppmotiv. – Jeg trodde jeg hadde funnet på noe virkelig originalt, men gleden ble redusert da jeg oppdaget en egen forening for soppfrimerkesamlere. Dessuten var det flere russiske republikker og arabiske emirater som utga lange useriøse serier av frimerker med soppmotiv, så hobbyen begynte å koste mer enn den smakte, sier forskeren lattermildt.

Vi har ca. 35 væpnede konflikter i verden i dag.

En av forskerens publikasjoner skiller seg klart ut, nemlig boken Et korps etter innfallsmetoden, Bestum Skoles Musikkorps 50 år. En entusiastisk gjeng foreldre, inkludert Gleditsch og hans kone, drev et beskjedent korps på Oslos vestkant opp til et solid nivå. – Noe helt annet enn forskning, men veldig gøy!

Nils Petter Gleditsch understreker at et høydepunkt i livet er å være til stede når et barn blir født. Han har selv to barn og er stolt bestefar. Barnebarnet pryder kontorets skrytevegg, og Gleditsch forteller entusiastisk at barnebarn nummer to er på vei.

Noe til felles med Obama

– Et annet høydepunkt er selvsagt Prisen for fremragende forskning fra Forskningsrådet. Jeg ser det slik at denne prisen i realiteten går til et helt miljø.

Fredsforskeren mottok Prisen for fremragende forskning fem dager etter offentliggjøringen av Obama som fredsprisvinner. Under tildelingen sa Gleditsch at han i likhet med Obama følte stor ydmykhet overfor prisen.

– Jeg slutter meg til Obamas uttalelse «I do not feel that I deserve to be in the company of so many transformative figures that have been honored by this prize», sier Gleditsch.

Han understreker imidlertid at han i motsetning til Obama vanskelig kan henvise til fremtidige meritter for å rettferdiggjøre tildelingen.

Fredsredaktør

Nils Petter Gleditsch har siden 1983 nedlagt mye arbeid som redaktør for det vitenskapelige tidsskriftet Journal of Peace Research. Tidsskriftet er et av verdens ledende innenfor konfliktforskning.

Jeg har nådd en alder hvor jeg løser barnebillett på trikken.

– Jeg ønsker å gjøre forskningsdata mer allment tilgjengelig. Alle systematiske data brukt i artikler i tidsskriftet blir lagt ut på tidsskriftets nettsider. At andre forskere kan bruke dem i nye sammenhenger er både et ledd i en langsiktig kvalitetskontroll og et tiltak for å bringe fredsforskningen stadig videre.

Liten sammenheng mellom klima og konflikt

De siste ti årene har han forsket på sammenhengen mellom miljø og væpnet konflikt.

– Vi har svært liten dekning for å si at det er noen sammenheng mellom klimaendringer og væpnede konflikter. Mange politikere og medier påstår at det er en klar sammenheng, men det er ikke faglig grunnlag for å hevde dette i dag.

Det er stor politisk interesse for feltet, og enkeltundersøkelser får stor publisitet, men resultatene viser seg ikke alltid å være like robuste ved nærmere gransking.

Gleditsch mener at kunnskapsgrunnlaget fortsatt er svært tynt når det gjelder forholdet mellom klima og konflikt. – Vi tar nå utgangspunkt i blant annet endringer i nedbørsmengde og temperaturendringer og prøver å analysere hvordan dette kan påvirke konfliktnivået. Foreløpig har vi ikke funnet noen klar sammenheng.

Optimist

– Etter den kalde krigen har antall konflikter gått betydelig ned, og antall døde i direkte krigshandlinger viser en enda sterkere nedadgående tendens. Det samme gjelder såkalt ensidig vold fra regjeringer mot sivile. Selv om vi opplever massakrer og politiske mord mange steder i verden i dag, har vi ikke noe på størrelse med holocaust under andre verdenskrig, Stalins Sovjet eller Maos Kina når det gjelder antall døde.

Vi har ca. 35 væpnede konflikter i verden i dag. De fleste er flere tiår gamle. Mange ligger der og blusser opp fra tid til annen. Det er sannsynlig at både Afghanistan- og Irak-konfliktene kommer til å vare lenge. Voldsnivået i Irak er nå på vei ned, mens det er omvendt i Afghanistan.

– Slipp de unge til

Fredsforskeren har ført en rekke forskere innenfor statsvitenskap, sosiologi, økonomi og historie til doktorgraden. Han er professor II i statsvitenskap ved NTNU.

(Foto: ANDREAS B. JOHANSEN)

Som et ledd i forskeropplæringen har han aktivt utnyttet samforfatterskap mellom veileder og studenter. Dermed har han gjort det mulig for yngre kolleger å skaffe seg publiseringserfaring.

– Jeg har nådd en alder hvor jeg løser barnebillett på trikken. Forskningen innenfor mitt felt er blitt så metodisk sofistikert at det begynner å bli vanskelig å følge med. Heldigvis har vi mange unge og talentfulle mennesker i dette miljøet.

De gjør dette bedre enn meg, så jeg kan snart trygt trekke meg tilbake. Men helt intellektuelt pensjonert overfor faget blir jeg nok aldri, sier Gleditsch ettertenksomt.

Nils Petter Gleditsch

  • Født i Sutton i England i 1942
  • Magister i sosiologi fra Universitetet i Oslo i 1968
  • Ansatt ved PRIO fra 1964
  • Forsker I på PRIO fra 1988
  • Professor II ved NTNU fra 1993
  • Redaktør for International Journal of Peace Research 1977–78 og fra 1983
  • Tidligere forskningsprosjekter:
    • Ikkevoldsforsvar
    • Det internasjonale flyrutenettet
    • Opinion om EF
    • Basepolitikk
    • Komparativt hemmelighold
    • Økonomiske konsekvenser av nedrustning
    • Demokrati og fred
  • Pågående prosjekt:
    • Klima og konflikt (finansiert av Forskningsrådets program NORKLIMA)
  • Var med på å etablere Centre for the Study of Civil War ved PRIO, et Senter for fremragende forskning (SFF)
  • Leder for senterets arbeidsgruppe med søkelys på miljøfaktorer i konflikt fram til 2008

Skriv ut siden