Bladet Forskning

Fra slam til arbeidsplasser

I 1992 fikk Asker-bedriften Cambi AS støtte fra Ekspomil til å bygge et pilotanlegg for slambehandling. Fire år senere kan Cambi vise fram et ferdig utviklet anlegg som er i ferd med å bli markedsført i Sverige, Danmark og Tyskland. I tillegg har bedriften utviklet to spinoff-prosjekter, og totalt er det skapt ca. 30 nye arbeidsplasser.

Skrevet av: bjarne røsjø

– Støtten fra Ekspomil var helt sentral for oss. Prosjektet vårt ville fått en helt annen og langsommere utvikling uten Ekspomil, som for øvrig kom på helt riktig tidspunkt i forhold til markedsutviklingen, forteller administrerende direktør Kjell Ø. Fredriksen.

– Vi startet et pilotanlegg for behandling av kloakk ved årsskiftet 1992/93, men etter tre måneders kjøring hadde vi påvist en del problemer og måtte gjennomgå konseptet på nytt. Resultatet ble at vi utviklet en ny prosess med vekt på energiproduksjon og gjenvinning av fellingskjemikalier, forteller direktør Fredriksen.

Anlegg i full skala

For å gjøre en lang og til dels innviklet historie kort: Cambi AS kan i dag presentere et prototypanlegg i fullskala for behandling av kloakk ved renseanlegget til Hedemarken interkommunale vann-, avløps- og renovasjonsselskap (HIAS) i Stange. Anlegget er bygd opp rundt en sentral reaktorenhet, som sammen med en anaerob råtnetank omdanner store deler av det organiske materialet i kloakken til metangass. Ca. 30 prosent av energiutbyttet tilbakeføres for å holde reaktorprosessene gående, mens overskuddet på 70 prosent brukes til elektrisitetsproduksjon og oppvarming av HIAS-anleggene. Cambi-teknologien omdanner ca. 55 prosent av det organiske materialet til gass.

HIAS er svært godt fornøyd med resultatet, og Kjell Fredriksen forteller at Cambi for lengst er godt i gang med eksportfremstøtene i Sverige, Danmark og Tyskland. Men den sentrale reaktorenheten har også gitt opphav til to verdifulle spinoffprosjekter, forteller Fredriksen.

– Kjerneteknologien vår kan beskrives som et forbehandlingsanlegg hvor vi "koker kraft" på råstoffet. På HIAS er råstoffet kloakk, men på Lillehammer er vi i ferd med å bygge opp et pilotanlegg som utnytter organisk matavfall. Kraften skal leveres til det kommunale renseanlegget i Lillehammer, som trenger en karbonkilde til bakteriene som holder prosessen i gang. Hittil har renseanlegget brukt sprit som karbonkilde! forteller Fredriksen.

Store forventninger

Cambi har store forventninger til anlegget på Lillehammer: I EU/EØS-området produseres det årlig mer enn 40 millioner tonn avfall, og myndighetene vil innføre strenge restriksjoner og avgifter på fyllplass-deponering etter 2005. Dermed åpner det seg et enormt marked for bearbeiding av organisk avfall.

På Vestmarka i Eidskog har Cambis kraftkoking fått en tredje anvendelse. Råstoffet er flis og produktet er pellets. Mens ordinære pellets fra flis har løs konsistens, er pellets fra Cambi Bioenergi AS harde og har høyere brennverdi. Markedet for pellets ligger foreløpig vesentlig i Sverige og Danmark, hvor en rekke fjernvarmeanlegg for kullfyring er bygd om slik at de brenner pellets isteden.

Direktør Fredriksen er full av optimisme både når det gjelder slambehandling, organisk avfall og pelletsproduksjon. Investorene deler åpenbart optimismen: En rettet emisjon sommeren 1996 gav 40 nye millioner i aksjekapital til Cambi bioenergi. Morselskapet Cambi AS sitter også med solid egenkapital til å drive fortsatt utviklingsarbeid.

Skriv ut siden