Bladet Forskning

Forbi tusenårsmålene

Senter for forskning på mødre- og barnehelse-intervensjoner vil identifisere hvilke tiltak som er de mest effektive for å redusere dødeligheten og bedre helsen for mødre og barn i lav- og mellominntektsland.

Skrevet av: ingvil bjørnæs

Foto: Sanjana Shresta, Save the Children I NEPAL: Radhikas baby var prematur og hadde svært lav fødselsvekt. I Nepal foregår 72 prosent av alle fødsler hjemme. Helsearbeidere i nærmiljøet gjør en stor innsats for å få ned spedbarnsdødeligheten i landet. (Foto: Sanjana Shresta, Save the Children) Noen av FNs tusenårsmål for bekjempelse av fattigdom synes fjerne i dag, bare et par år før de skal være oppfylt. Ett av målene er derimot innen rekkevidde i flere utviklingsland, nemlig å redusere dødelighet for barn under fem år med to tredeler fra 1990 til 2015. Uten hivepidemien kunne noen land vært på god vei til også å nå målet om å redusere dødelighet blant gravide og fødende kvinner med tre firedeler innen 2015.

Senter for forskning på mødre- og barnehelseintervensjoner (CISMAC) skal se på samme tematikk, men vil se både lenger fram i tid og bredere på problemstillingene. Målet med forskningen er ikke bare knyttet til færre dødsfall, men også til bedre helse blant mødre og barn, samt å fremme barns utvikling. Innsatsen skal rettes mot dem som i dag har de største behovene, og vil dermed bidra til økt rettferdighet.

– De store dødstallene er bare toppen av isfjellet. De fleste kvinner og barn overlever de alvorlige tilstandene som for noen er dødbringende, men de kan merkes for livet, sier senterleder Halvor Sommerfelt, professor ved Senter for internasjonal helse ved Universitetet i Bergen.

Et spekter av tiltak

I de intervensjonsstudiene som CISMAC planlegger, vil man sammenlikne helsemål blant mødre og barn som får tilgang til visse tiltak, med situasjonen for dem som ennå ikke har fått tilgang til samme tiltak. Tiltakene dekker et vidt spekter, fra vaksinasjonsprogrammer og bedret utdanning av unge jenter/kvinner til endret organisering av helsesystemer og bedret kompetanse blant helsepersonell, for å nevne noen.

De store dødstallene er bare toppen av isfjellet.

CISMAC skal altså ikke bare drive klassiske studier av nye helsetiltak. I ett prosjekt skal unge kvinner i Zambia få stipend for at de skal kunne gjennomføre skolegangen. Målet er ikke bare bedre utdanningsnivå, men også å øke gjennomsnittsalderen for deres første graviditet og dermed redusere antall aborter, å redusere andelen barn som fødes for tidlig, og å bedre kvinnenes og barnas helse.

I et annet prosjekt skal forskerne undersøke effekten av tiltak for å øke bruken av myggnett og insektmidler til innendørssprøyting, noe som kan redusere forekomsten av malaria blant gravide.

– En studie gjennomført av våre ugandiske partnere viste at alle tilfeller av dødfødsler og dødsfall i første leveuke forekom blant mødre som ikke brukte myggnett, forteller Sommerfelt.

Vil det nytte?

Selv om medisinske tiltak, bedre utdanning og økonomisk utvikling har økt sjansen for overlevelse, dør fortsatt omtrent syv millioner barn årlig, de fleste av sykdommer som kan forebygges eller behandles med forholdsvis enkle midler. Omtrent 40 prosent av dødsfallene skjer i første levemåned. Det første døgnet og de første levedagene er aller farligst for barnet, og her har man dessverre ikke sett noen vesentlig bedret overlevelse. Dessuten forekommer det over to millioner dødfødsler årlig. Livsløpsrisikoen for mødredød er i noen afrikanske land 200 ganger så stor som i Norge.

Hvordan kan forskningen i en norsk SFF bidra i dette store, globale bildet?

Viktige samarbeidspartnere

Med nøye utvalgte prosjekter av høy kvalitet og ved å involvere de rette institusjonene og norske myndigheter, håper CISMAC å bidra til kunnskap som kan omsettes til varige, bærekraftige, kunnskapsbaserte tiltak.

Foto: CISMAC Halvor Sommerfelt (Foto: CISMAC) – Forskningsinstitusjoner i landene der studiene skal gjennomføres, er partnere i konsortiet. Slik sikres lokal forankring og kunnskap i prosjektene, forklarer Sommerfelt.

– Landene ligger i områder i verden som til sammen står for 85 prosent av alle mor/barndødsfall: Afrika sør for Sahara og Sør-Asia. Vi har altså valgt å legge studiene til steder der vi antar at effekten av gode tiltak vil være høy.

Også viktige globale aktører deltar. Disse vil kunne anvende resultatene av forskningen og dermed påvirke nasjonale og globale retningslinjer. Verdens helseorganisasjon (WHO) er partner i konsortiet, og UNICEF er trukket inn i planlegging og styring. Resultatene fra studiene vil formidles til myndigheter i lav- og mellominntektsland. Sommerfelt håper også at norske myndigheter vil nyttiggjøre seg resultatene, og at forskningen får betydning for prioriteringer i norsk bistandspolitikk.

Anvendelse

Studiene er planlagt slik at resultatene skal kunne generaliseres og tas i bruk andre steder. Informasjon om helsesystemer og sosiokulturelle faktorer vil være viktig å innhente, for å bidra til å tilpasse tiltakene til den lokale konteksten. De lokale systemene for helse og pleie varierer. I studiene skal man blant annet måle effektivitet, kostnadseffektivitet, økonomiske virkninger og langtidsvirkninger, alt for å bidra til implementering av tiltakene også i andre land og regioner.

Livsløpsrisikoen for mødredød er i noen afrikanske land 200 ganger så stor som i Norge.

– Mye av den internasjonale forskningsinnsatsen på feltet dreier seg om å finne nye tiltak for å bedre helsen. CISMAC vil også legge vekt på forskning myntet på å forbedre implementering av tiltak som vi vet virker, understreker Sommerfelt.

Rekruttering er også viktig. CISMAC vil bygge videre på Forskerskolen, som drives av Senter for internasjonal helse. Forskerskolen har uteksaminert 50 ph.d.-kandidater fra en rekke samarbeidsland de siste fem årene. De aller fleste reiser til hjemlandet etter endt studium og bidrar til å øke den kompetansen som trengs både for videre forskning og for å implementere effektive tiltak.

 

Senter for forskning på mødre- og barnehelseintervensjoner/Centre for Intervention Science in Maternal and Child Health (CISMAC)

  • Mål: Utvikle og måle effekten av tiltak som på en rettferdig måte bidrar til å forbedre helsen for mødre og barn og til å fremme barns utvikling i lav- og mellominntektsland.
  • Samarbeidspartnere: Forskningsinstitusjoner i Etiopia, India, Nepal, Norge, Sør-Afrika, Uganda og Zambia samt Chr. Michelsens Institutt, Folkehelseinstituttet og Verdens helseorganisasjon (WHO)
  • Årlig bevilgning fra Forskningsrådet: Cirka 17,5 millioner kroner
  • Antall årsverk: Cirka 12,5 i Norge og cirka 60 hos partnere i lav- og mellominntektsland
  • Samarbeidspartnere: WHO, Addis Abbeba University, University of Zambia, University of Tribhuvan, Makere University, Nasjonalt folkehelseinstitutt, Christian Michelsens institutt, University of Fort Hare, Society for Applied Studies, Translational Health Science and Technology Institute
http://cismac.b.uib.no/

 

 

Skriv ut siden