Bladet Forskning

Følelsen av universitet

Det gjør noe med selvfølelsen å bli universitet. Sørlendingene har gått rundt og kjent på det i snart et år nå. Rektor Torunn Lauvdal tror akkurat dette er det viktigste, for så mye mer penger handler det ikke om ennå.

Skrevet av: bård amundsen

(Foto: Bård Gudim)

Høgskolen i Agder ble for knapt ett år siden til Universitetet i Agder – Norges 7. universitet. Men at hun dermed ble rektor for et B-universitet, vil ikke Torunn Lauvdal (60) høre snakk om.

Sånn tenker vi ikke i Kristiansand.

– Sånn tenker vi ikke i Kristiansand.

Høgskolen i Agder var en ambisiøs institusjon. Det er derfor vi nå er blitt et ambisiøst universitet. Uten at vi har fått flere kroner fra staten å bruke, stilles det nå enda høyere forventninger til oss.

Annerledes

– Vi skal også være annerledes enn de andre universitetene, sier Lauvdal. – Slik sett likner vi nok mest på Universitetet i Stavanger. Vi er et universitet som er nær knyttet til den regionen hvor vi oppholder oss. Samtidig retter vi blikket utover og er veldig internasjonale. Vi tar både Bologna-prosessen og utfordringene i ERA-prosjektet – om å skape et felles europeisk forskningsområde – på alvor.

Slik sett likner vi nok mest på Universitetet i Stavanger.

At høyere status ikke automatisk gir mer penger, vet Torunn Lauvdal veldig godt. Men hvis noen skulle klare å skaffe mer penger i tillegg til mer prestisje, burde det være henne. Hun har nemlig rykte på seg for å være usedvanlig flink til å drive forskningsbutikk. Det ryktet etablerte hun grundig som leder av Agderforskning.

Agderforskning
 

For seks år siden lå Sørlandets eget forskningsinstitutt nede med brukket rygg. Motløse ansatte flyktet, og gode råd var dyre.

Samtidig er jeg nok en person som liker at det skjer mye rundt meg.

Noen hadde hørt om den dyktige og sindige sørlendingen som ledet Institutt for industriell miljøforskning ved SINTEF i Trondheim. Kunne hun tenke seg å ta turen hjem og lede Sørlandets eget forskningssenter?

Lauvdal sa ja. Hun fikk raskt ord på seg for å være fremragende, både som leder og inspirator. Da hun i fjor forlot Agderforskning, var oversikten over forskningsresultater og økonomiske tall igjen blitt hyggelig lesestoff. Nå triller det en jevn strøm av doktorander og interessant forskning ut av døren fra Agderforskning.

Mange studenter er alene med barn, også i dag.

– Jeg tror ledelse handler mye om det å legge til rette for andre. Samtidig er jeg nok en person som liker at det skjer mye rundt meg, at det er fart og energi i en organisasjon, lyder Lauvdals egen forklaring på hvordan hun får det til. Andre snakker om evne til ryddighet og gode antenner.

Instituttsektoren er fortsatt et hjertebarn for henne etter tidligere opphold også ved Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) og SINTEF:

Merk deg at vi her i Agder har flere studenter enn Universitetet i Tromsø.

Instituttsektoren har i dag en veldig lav grunnbevilgning, noe som gjør instituttene helt avhengige av å drive butikk. Jeg mener at tiden er overmoden for å se denne sektoren i sammenheng med universitets- og høyskolesektoren. Den neste forskningsmeldingen kommer ikke utenom å se på muligheten for mer samarbeid mellom instituttene og resten av forskningen. Slik kan vi gi Norge en mer helhetlig forskningspolitikk.

Marnardal
 

Torunn Lauvdal (60) vokste opp i bygda Laudal i Marnardal kommune. Far var anleggsarbeider og mor hjemmeværende. 19 år gammel ble Torunn gravid med tvillinger, og som gravide sørlandsjenter flest den gangen ble hun gift. Når mamma stilte opp med barnepass, kom Torunn seg med toget til Kristiansand og fikk tatt lærerskolen. Ekteskapet varte ikke så lenge. Torunn tok med seg de to døtrene og katten Lars, sistnevnte i et fuglebur, og flyttet til Trondheim for å studere.

Vi har også et matematikk-didaktikk-miljø som er internasjonalt kjent.

– Tingene var ikke veldig godt lagt til rette for meg, nei. Men mange studenter er alene med barn, også i dag. En del ting tror jeg likevel er blitt litt enklere nå.

Siden har Torunn Lauvdal stort sett fortsatt med å klare seg på egen hånd. Etter noen år som lærer tok hun doktorgrad i pedagogikk.

Vi er blitt universitet i en tid hvor forskningen er mer internasjonal enn noen gang.

I dag er hun professor og rektor ved UiA. Lauvdals sterke interesse for og gode kunnskap om norsk forskningspolitikk har gitt henne en svært sentral plass i diverse styrer og ledelser i Forsknings-Norge.

Lauvdal sitter i dag i styret for Divisjon for store satsinger i Forskningsrådet.

– Alle har vi vært små
 

Som Norges nyeste universitetet har Lauvdal og kollegene avgjort noe å bevise for omverdenen. Vi spør henne friskt om det egentlig finnes flere enn fire «ordentlige» universiteter i Norge?

– Da jeg begynte å studere ved det som på 70-tallet fortsatt het Den allmennvitenskapelige høgskolen ved Universitetet i Trondheim, så var det et lite miljø. Alle har vi vært små en gang, men merk deg at vi her i Agder har flere studenter enn Universitetet i Tromsø.

Agder er i dag den sterkeste eksportregionen
i hele Fastlands-Norge.

Ved UiA ligger profesjonsutdanningene i bunnen for mye av det universitetets ansatte og studenter driver med. Samtidig har UiA i dag sterke miljøer innenfor teknologi, for eksempel trådløs IKT og det som nå er blitt en sammensmelting av mekanikk og elektronikk og derfor kalles mekatronikk.

– Vi har også et matematikk-didaktikk-miljø som er internasjonalt kjent. Vi er i tillegg sterke på språkvitenskap, litteraturvitenskap, økonomi, internasjonal ledelse og utviklingsstudier, for å nevne noe. Vi er dessuten blitt universitet i en tid hvor forskningen er mer internasjonal enn noen gang. Det gir oss store muligheter, selv om vi er relativt små.

Raskest i Norge

Rundt seg har Norges nyeste universitet en rekke bedrifter som sammen har ekspandert raskere enn noe annet norsk næringsliv. Agder er i dag den sterkeste eksportregionen i hele Fastlands-Norge. Akkurat det er lite kjent utenfor Kristiansand, Arendal og Grimstad. Men sørlendingene selv er fullt på det rene med hva de er i ferd med å få til.

(Foto: Bård Gudim)

– Universitetet i Agder har i dag en veldig sterk og etter hvert svært avansert teknologisk industri rundt seg. Denne industrien stiller oss overfor utfordringer, og vi samarbeider stadig bedre om både utdanning og forskning. Noen av de beste fagmiljøene ved UiA er knyttet direkte opp mot bedrifter i regionen.
 

Om to og et halvt år skal Lauvdal åpne en ny universitetscampus i Grimstad, hvor etter hvert til sammen 5000 studenter og ansatte skal samles.

Tror ikke på Stjernø
 

Hun er rødhåret, rolig og analytisk. Selv når Stjernø-utvalget blir brakt på banen, klarer Torunn Lauvdal å beholde roen. Men engasjementet stiger merkbart:

– Jeg ble skuffet over analysene de gjorde, og jeg er uenig i mange av konklusjonene. Det siste ikke minst fordi grunnlaget for konklusjonene var altfor spinkelt. Utvalget tok veldig lite høyde for hvor internasjonal forskning og høyere utdanning er blitt i dag. Hovedkonklusjonen deres om å slå sammen en rekke institusjoner er rett og slett kontraproduktiv.

– Stjernø-utvalget var etter sigende opptatt av arbeidsdeling og å skape sterke miljøer. Men vi får ikke sterkere universiteter og høyskoler bare ved å slå dem sammen i navnet og lage et felles styre på toppen. Med en reform som dette ville vi ha skapt en rekke selvopptatte miljøer som hadde fortsatt med å krangle i årevis.
 

Vi får ikke sterkere universiteter og høyskoler
bare ved å slå dem sammen
i navnet.

Lauvdal liker også dårlig utvalgets forslag om at alle utdanningsmiljøer som kan tilby minst ett doktorgradsstudium, bør få lov til å kalle seg universitet. – I Norge har vi god tradisjon på at alle universitetene våre skal være forskningsuniversiteter. Alle dagens universitetsrektorer mener at slik bør det fortsatt være.

Men er ikke dette å trekke opp stigen etter seg?

– Jeg hører at det blir sagt, ja. Men jeg mener det er tvert imot. Jeg utelukker ikke at det kan bli flere universiteter etter Agder. Jeg tror nok det blir det. Men for å bli universitet i dag er kravene relativt ambisiøse, og slik bør det være også i fremtiden. Bodø er eksempel på et miljø som ligger godt an. Bak Bodø tror jeg ikke køen er veldig lang.

Torunn Lauvdal
 

  • Doktorgrad i pedagogikk fra NTNU og professor ved UiA. Spesialist på utdanningspolitikk.
  • Ledet Agderforskning fra 2002 til 2007. Har tidligere vært forskningskoordinator ved Arbeidsforskningsinstituttet og forskningssjef ved SINTEF.
  • Ble i august i fjor rektor ved Høgskolen i Agder og en måned senere den aller første rektoren ved det nye Universitetet i Agder. Universitetet har 900 ansatte og 8500 studenter, og er fordelt på studiesteder i Kristiansand, Grimstad og Arendal.
  • Sitter i styret for Divisjon for store satsinger i Norges forskningsråd.

Skriv ut siden