Bladet Forskning

Finnene i forskningsteten

I 1998 brukte finnene for første gang over tre prosent av bruttonasjonalproduktet til forskning og utvikling. Satsingen gir resultater i Finland - og i Norge går trenden i motsatt vei.

Skrevet av: ingar myking

Fra 1987 til 1998 har finsk forskning og utvikling (FoU) målt i forhold til bruttonasjonalproduktet (BNP), økt fra 1,8 til tre prosent. Dermed er Finland det andre nordiske landet som krysser den "magiske" treprosentsgrensen; Sverige var det første. Tallene, som kommer fra den offisielle finske forskningsstatistikken (Tutkimus- ja kehittämistoiminta 1997), bygger på foreløpige beregninger for 1998. Rundt to tredeler av de totale årlige finske utgiftene til FoU (19,7 milliarder) kommer fra næringslivet. Til sammenlikning er næringslivets andel i Norge på 47 prosent (8,6 milliarder kroner), viser nye tall fra Statistisk sentralbyrå.

Finsk strategi

På 80-tallet hadde Finland høy arbeidsledighet, og økonomien var sterkt preget av konjunkturavhengig råvareproduksjon og skogbruk. – På basis av en bred samfunnsdebatt valgte vi derfor å satse på å utvikle et mer kunnskapsintensivt næringsliv, sa sjefsplanlegger i Statens råd for vitskap och teknologi, Erkki Ormala, under fjorårets Forskningsråds-konferanse "Prioriteringer i norsk forskningspolitikk" (se Forskning nr. 4/98). I 1996 vedtok den finske regjeringen å øke FoU-innsatsen med 25 prosent, eller til 2,9 prosent av BNP, innen 1999. Målet ble altså nådd allerede i 1998.

Bare i tiden fra 1995–97 har det vært en vekst på 25 prosent i antall årsverk innenfor FoU i næringslivet i Finland, til 22 300 årsverk. Tallet for Norge er 10 410.

Oljeinntektene avtar

Erfaringene fra både Finland og Irland viser hvordan land kan bruke FoU som et strategisk virkemiddel for å sikre verdiskapingen i et konkurranseutsatt næringsliv, mener Christian Hambro, administrerende direktør i Forskningsrådet. Han peker blant annet på at dagens lave oljepriser viser Norges sårbarhet. – Når petroleumsinntektene etter hvert avtar, tyder beregninger på at vi, for å kompensere for bortfallet av inntektene de 20 første årene, må fordoble verdiskapingen innenfor konkurranseutsatt næringsliv, sier Hambro.

Nedgang i Norge

Tall fra Norsk institutt for studier av forskning og utdanning (NIFU) viser at det ble forsket for 18,2 milliarder kroner i Norge i 1997. Målt i faste priser er økningen i toårsperioden 1995—97 på 6,5 prosent. Andelen av bruttonasjonalproduktet (BNP) som går til forskning, er likevel gått ned fra 1,72 prosent i 1995 til 1,68 prosent i 1997.

Regjeringen står fortsatt ved Voksenåsen-erklæringens ambisjoner fra 1997 om å heve FoU- innsatsen i Norge til gjennomsnittlig OECD-nivå. Nærings- og handelsminister Lars Sponheim gjentok dette målet på kontaktkonferansen for universiteter og høyskoler 14. januar.

Debatt om OECD-gjennomsnitt

I et nyhetsbrev fra STEP-guppen (Studies in Technology, Innovation and Economic Policy) blir det hevdet at Norge investerer mer i forskning og utvikling (FoU) enn mange tror: Dersom en korrigerer for de enkelte lands næringsstruktur og forventet FoU-investering på basis av denne, havner Norge på fjerdeplass på listen over OECD-lands industrielle forskningsinnsats. – Det STEP-gruppen sier, er ingen nyhet, sier Christian Hambro, administrerende direktør i Forskningsrådet, i en kommentar.

STEP viser til at selv om Norge ligger lavt på statistikken, så forsker norske bedrifter innenfor enkeltbransjer like mye som sine utenlandske konkurrenter. Hovedårsaken til Norges lave tall totalt sett, er rett og slett at næringsstrukturen er preget av en industri der verdiskapingen ikke i så stor grad er avhengig av forskning.

– Å måle hvor mye næringslivet faktisk bruker på FoU, gir et godt bilde på hvordan Norge ligger an som kunnskapsnasjon. At norske bedrifter i enkeltbransjer forsker om lag like mye som sine utenlandske konkurrenter er vel og bra, men det hjelper ikke så mye i en fremtid der Norge må utvikle næringslivet til å være konkurransedyktig i en global økonomi. Det er i første rekke den kunnskapsintensive delen av næringslivet som gir vekst og lønnsomhet, sier Hambro.

Skriv ut siden