Bladet Forskning

Fem om Fagerbergutvalget

Ekspertutvalget for god måloppnåelse i offentlig finansiert forskning, ledet av professor Jan Fagerberg, presenterte sin rapport 2. mai. Hva er din kommentar til rapporten?

Skrevet av: ester m.s. mæland

Marianne Harg, president i Tekna

MARIANNE HARG (Foto: TEKNA)

Utvalget peker helt riktig på at grunnforskning og forskerutdanningene må styrkes, og spesielt rekruttering av forskere innen teknologi og realfag. Men vi må passe på å ikke miste den forskningsbaserte gradsutdanningen! Jeg tror heller ikke at små beløp til enkeltforskere bør styres utenom grunnbevilgningene til institusjonene. Det kan undergrave forskerens evne til å gjennomføre sin strategi. På et vesentlig område har utvalget ikke besvart oppgaven: En stor del av den offentlige finansieringen er begrunnet i behovet for et mer kunnskapsintensivt næringsliv. Det er ikke berørt godt nok.

Pål A. Pedersen, rektor ved Universitetet i Nordland

PÅL A. PEDERSEN (Foto: UNIVERSITETET I NORDLAND)

Utvalget har levert en interessant rapport. Den drøfter blant annet hvordan ressursinnsats kan og bør ses opp mot ulike måleindikatorer for resultater av forskningen. Som samfunnsøkonom vet jeg at det er utfordringer knyttet til å utvikle gode mål for ressursinnsats og, ikke minst, til å finne gode resultatindikatorer som fanger opp ulike kvantitets- og kvalitetsaspekter ved forskningen. Det er derfor interessant at utvalget foreslår å sette i gang et pilotprosjekt for å se på om det er mulig å finne bedre verktøy. For øvrig mener utvalget at det bør bevilges mer ressurser til forskning, at forskningsmidlene i større grad bør ligge innenfor de frie konkurransearenaene i Forskningsrådet (og EU) – noe jeg tror alle rektorene ved universitetene er enige i. Det blir interessant å følge debatten framover.

Gunnar Sivertsen, forsker 1, NIFU

GUNNAR SIVERTSEN (Foto: NIFU)

Det er nyttig at utvalget for første gang har forsøkt å måle resultatene i forskningen mot ressursene. Dermed har de vist hvor komplisert det er, og at det trengs videreutvikling av data og indikatorer hvis man skal klare det. Utvalget har ikke klart å måle samfunnseffekter av forskning. Det er ikke uventet – resten av verden klarer det heller ikke. Forskningens betydning for samfunns- og næringsliv kan ikke måles. Den må diskuteres, forstås og anerkjennes.

Lars Holden, adm.dir. ved Norsk Regnesentral og styreleder i FFA

LARS HOLDEN (Foto: STUDIO ISIDOR)

Rapporten er veldig skuffende. Utvalget har i liten grad sett på annet enn fri forskning i universitets- og høyskolesektoren og selv der er analysen tynn. Å måle samfunnsøkonomisk nytte av forskningen i antall publikasjoner og siteringer er også skivebom. Jeg støtter imidlertid forslaget om å åpne opp forskningen som gjøres i helsesektoren og innen noen statlige forskningsinstitutter for konkurranse. Jeg er også glad for forslaget om å øke basisbevilgningen til forskningsinstituttene med 150 mill.

Arvid Hallén, adm.dir. i Forskningsrådet

ARVID HALLÉN (Foto: TERJE HEIESTAD/ MILLIMETERPRESS)

Jeg synes ikke utvalget bringer debatten om norsk forskning særlig videre. Problemstillinger som er veletablerte, blir drøftet, mens hovedspørsmålet om forskningens samfunnseffekter knapt besvares. Samtidig er de fleste enige i at det ikke er enkelt å svare på «om det er godt samsvar mellom ressursinnsats og resultater og om systemet og virkemidlene er godt utformet og effektive». Men det er nyttig at utvalget gir et bidrag til utviklingen av et forskningsbarometer. Det mest problematiske er det snevre perspektivet utvalget har valgt. Jeg synes ellers at det er tankevekkende at man ikke tar opp det institusjonelle ansvaret. Mange av utfordringene i norsk forskning kan bare løses om institusjonene gis større selvstendighet og tar et tydeligere strategisk ansvar. Utvalget har også et snevert syn på finansiering av forskning, når det har som premiss at alle tematiske satsinger har anvendte og ikke fagutviklende siktemål.

Se også Arvids blogg
 

Skriv ut siden