Bladet Forskning

Fedrekonferanse med politisk tilsnitt?

Rune Harald Rækken, leder Foreningen 2 Foreldre

Forskningsrådets program "Barn, ungdom og familie" presenterte 19. oktober, under konferansen "Barn og fedre, nærvær, fravær og forsørging", en del midlertidige forskningsresultater. Av ni foredragsholdere var fie menn og fem kvinner. Blant de 114 oppførte deltakerne var 41 menn og 76 kvinner. Både dette faktum og foredragenes innhold inviterer til refleksjon.

Ikke spørsmål

Forskningsbasert kunnskap er allment akseptert som en bærebjelke i samfunnsdebatten. Forskningen skal utfordre gjengse oppfatninger. Derfor ble vi svært overrasket da denne heldagskonferansen ikke hadde satt av et eneste minutt til oppklarende spørsmål fra de over 100 faglig interesserte deltakerne. Det bryter etter det vi forstår både med akademisk sedvane og med Forskningsrådets egne retningslinjer for formidling. Hvorfor? Er dette forskningsfeltet ennå kommet så kort i Norge at man kvier seg for dialog? Trives kanskje norsk familieforskning best i et lukket profesjonsrom med sin egen vernede agenda?

Spørsmålet om behovet for kritisk dialog når en opererer i forskningsfronten er prinsipielt, og kan ikke avfeies med pragmatiske henvisninger til for eksempel tidspress, som her er selvpålagt. Spesielt urovekkende finner vi dette for et offentlig finansiert forskningsprogram. Skyldes dette at finansiøren, Barne- og familiedepartementet (som selv har en representant i programmet, som faktisk var møteleder under konferansen) senere ville ha uttrykt ubehag ved at kunnskapsgrunnlaget for departementets familiepolitikk skulle bli satt i et kritisk lys?

Forskningsrådets direktør sa på et av Forskningsrådets arrangementer i høst blant annet at "... Det ligger selvsagt en fare i at den som har ansvar for en sektor, både formulerer problemstillingene det skal forskes på, og kanskje også er med på styringen av prosjektet. Dette kan føre til et demokratitap, fordi forskningen ledes inn i en retning som passer oppdragsgiveren, men som ikke er særlig kritisk. Jeg tror ikke at dette er noe stort problem i Norge." Dette kan i lys av det ovennevnte faktisk oppfattes som noe naivt.

Bevisst valg?

I tillegg virker det som om publiseringen fra dette programmet i all hovedsak vil komme som interne instituttserier uten internasjonal referee-behandling. Er dette Forskningsrådets bevisste valg? Vi oppfatter jo at Forskningsrådets egen målsetting er å holde høy internasjonal kvalitet. Alle programmer er vel like i så måte, men noen er kanskje likere enn andre?

Plassen her er begrenset. Vi ber derfor om en konkret henvisning fra forskningsprogrammet til hvilken arena – faglige møter eller tidsskrifter – de ønsker (hvis de ønsker det) en fagdebatt om programmets temaer. Her har Forskningsrådet et selvstendig ansvar for å unngå det nevnte "demokratitapet".

Skriv ut siden