Bladet Forskning

Farvel til rustsmuldrende kaier

Norske forskere er i ferd med å utvikle nye armeringssystemer av komposittmaterialer. Rustne betongkonstruksjoner i oppløsning kan dermed bli en saga blott.

Skrevet av: susanne moen

RUSTEN KAI: Etter bare 15 år er betongfenderen sprukket og i ferd med å gå i oppløsning. Korrosjon i stålarmeringen har skylden. (Foto: Hydro)

Tenk deg en kai, en bro, eller en opera ved sjøen, bygd i betong. Etter noen år er det ikke usannsynlig at dyprøde, stygge flekker kommer til syne på overflaten: rust. Det er stålskjelet tet inni betongen som begynner å skrante når
salter trenger inn til stålet. Det er ikke alltid vi kan se det fra utsiden, men skadene kan allikevel være alvorlige. Rusten armering betyr dårlig bæreevne. I ytterste konsekvens kan kaier smuldre opp, broer være farlige å kjøre over og operaer være lite attraktive å oppholde seg i.
 

Vil tilby nytt armeringssystem

Det er teknisk direktør Arne Roger Hole i firmaet CRS som skisserer dette skrekkscenariet for oss. Dessverre er det kjent virkelighet. Armeringskorrosjon er det som fører til de mest alvorlige og kostbare skadene på bygg og anlegg over hele verden, inkludert Norge.

– Bare i EU regner man med å måtte bruke ti milliarder euro per år til å utbedre betongkonstruksjoner, og i USA har man antydet at opp mot 240 000 betongbroer må utbedres. I Norge er også jordbruket utsatt. Etter bare ti år kan betonggulv ha omfattende skader som følge av armeringskorrosjon, sier Hole. For noen uker siden fikk vi se problemet i grusom praksis på nyhetene: Samtlige kyr i et fjøs på Nordmøre døde eller måtte avlives etter at betonggulvet de stod på raste sammen og datt ned i møkkakjelleren.

Hole leder et forskningsprosjekt som kan gjøre noe med opphavet til problemet.

– Den sikreste måten å unngå korrosjonsskader på, er å bruke ikke-metallisk armering, såkalt komposittarmering, sier Hole. Han har vært gründeren og drivkraften i et omfattende forsknings- og utviklingsarbeid på komposittarmering som startet tidlig på 90-tallet, og som i dag videreføres i CRS. Målet er å utvikle et nytt system for armering basert på komposittarmeringer, samt å utvikle nye produksjonsmåter og bidra aktivt til å fremskynde internasjonale standarder for beregning, anvendelse og produkttesting.

Har tatt patent

Komposittarmering har lenge vært kjent i Japan, Canada og USA, men har vært dyrt og utilgjengelig. Nå har CRS sammen med DSM Structural Resins i Nederland og SINTEF Materialer og kjemi i Oslo, forsket fram et helt spesielt resin (lim) som beskytter fibrene i armeringsstengene som består av glass, karbon og basalt. De har også forsket seg fram til og tatt patent på et nytt mønster i overflaten på stengene, som gir meget god heft i betong. Og armeringsstengene er firkantede, ikke runde. Også de patentert.

– Vi tenkte vi skulle være litt sære, smiler Hole, og påpeker at firkantede armeringsstenger blir lettere å montere og frakte.

Optimistisk

Grunnen til at bruken av komposittarmeringer ikke har tatt av, er de institusjonelle bindingene til bruken av stålarmering – en meget konservativ bygg- og anleggsbransje – og at produktene er litt dyrere enn tradisjonell stålarmering. En viktig bit av prosjektet til Hole og CRS er derfor å utvikle en ny og bedre produksjonsmetode, og dette er de godt i gang med.

– Men jeg skulle gjerne sett at det gikk fortere fram til produksjonsstart. Det kunne det ha gjort dersom flere norske bedrifter var villige til å investere i CRS. Forskningsrådets støtte er avgjørende for oss, men vi skulle ønske flere bedrifter kastet seg på. Vi har sjansen til å lage ny norsk industri, og det trenger vi, sier Hole engasjert.

– Får vi til dette, kan Norge bli verdensledende innenfor betong igjen, slik vi var under utbyggingen av de store offshoreanleggene på 70- og 80-tallet. Ikke bare løser komposittarmeringer rustproblemet, de veier en firedel av stål, noe som kan føre til helt nye og mer bekvemme måter å bygge på, reklamerer han. – Norske investorer burde ikke være så redde for å investere i industribedrifter med langsiktige forsknings- og utviklingsprosjekter. Vi mener markedet for komposittarmeringer er på 20 milliarder kroner bare i Europa.
 

CRS

Firmaet CRS (Composite Reinforcement Systems AS) er deleid av Hydro, Spilka industrier og private investorer, og får støtte fra Forskningsrådets program EMBa
(Energi, miljø, bygg og anlegg) som nå
videreføres i programmet FIBA (Forskningsbasert innovasjon i bygg og anlegg).
 

Skriv ut siden