Bladet Forskning

Etikk for alle!

- Det er for få personer med høy etikkfaglig kompetanse i Norge. Veiledningskapasiteten er begrenset. Den etikkfaglige innsatsen er spredt og dessuten er mange felter for dårlig dekket. På mange områder måtte vi starte opplæring fra grunnen av.

Skrevet av: odd letnes

Det sier professor Dagfinn Føllesdal ved Universitetet i Oslo, som i vel fem år har ledet Forskningsrådets etikkprogram. Satsingen skal i første omgang vare fram til år 2000.

– Et hovedmål med Forskningsrådets etikkprogram er å avdekke og undersøke etiske implikasjoner av valg vi ennå ikke har tatt, og utforske felter der de etiske dilemmaer ennå ikke kan defineres klart. Etikkprogrammet gir i seg selv ikke svar på slike problemer. Men det skal bidra til at vi som fagfolk, forskere, beslutningstakere og enkeltindivider blir bedre i stand til å se moralske konsekvenser av beslutninger og handlinger. Det handler med andre ord om å utvikle en moralsk beredskap, sier Føllesdal.

Kvalifiseringskurs

Det var en utbredt oppfatning at kompetansen og kapasiteten i etikk var for liten da programmet startet i 1991, forteller programlederen.

– Det var – og er fremdeles – for få personer med høy etikkfaglig kompetanse i Norge. Veiledningskapasiteten er begrenset. Den etikkfaglige innsatsen er spredt og dessuten er mange felter for dårlig dekket. På mange områder måtte vi starte fra grunnen av. Det gjelder både grunnlagsetikk og områdeetikk, sier Føllesdal, og peker på en viktig distinksjon: Med grunnlagsetikk menes forskning som tjener til å bygge opp kunnskap, kompetanse og ressurser for det etiske forskningsfeltet som helhet. Dette er først og fremst filosofiens og teologiens domene. Med områdeetikk menes forskning om etiske normer og verdier knyttet til et avgrenset samfunnsområde, for eksempel teknologi eller næringsliv.

– Solid bakgrunn i eget fag er avgjørende for at et prosjekt skal bli vellykket. Det er viktig for å oppnå legitimitet i eget fagmiljø og for å kunne si noe fornuftig om fagets etiske dilemmaer. Vi har altfor ofte sett at filosofer og andre etikere har tvunget seg inn på andres fagfelt med luftig synsing, sier Føllesdal.

Et viktig virkemiddel i etikkprogrammet har vært de ettårige kvalifiseringsoppleggene. Dette er kurs som kandidatene tar før de blir aktuelle for rekrutterings- og forskerstipend. Kursene skal primært dekke kvalifiseringsbehovet for programmets stipendiater, med de er også nyttige for andre stipendiater, forskere og ulike fagfolk. Opplegget er beregnet på personer som allerede er velkvalifiserte innen et vitenskaps- eller yrkesområde og som ønsker å kombinere denne kompetansen med forskerkompetanse i etikk. Til sammen gir kursene det kjenneskapet til etikk, dens forskningsresultater og metoder som er nødvendig før man kan drive forskning i grunnlagsetikk og områdeetikk. Neste trinn i forskeropplæringen er doktorgrad i etikk. Her tilbyr programmet treårige rekrutterings- og forskerstipend.

Ph.D. som modell

– Todelingen fungerer som en utsilingsprosess. Bare de som viser at de kan behandle etiske problemer godt i kvalifiseringsåret vil kunne ha mulighet til å gå videre. Vi krever at stipendiatene leverer flere essays i løpet av dette kursåret. For essayskriving er en viktig del av utdanningsopplegget, og vi krever flere essays enn det som er vanlig ved akademisk utdanning i Norge. Her er vi mer på linje med den amerikanske Ph.D.-modellen, sier Føllesdal, og legger ikke skjul på at det er en modell han hadde sett innført i Norge på flere andre områder.

Han er klar over at for enkelte kan det å beherske essaygenren være en vanskelig inngangsbillett til en doktorgrad i etikk. I naturvitenskap skriver man for eksempel ikke essays.

– Men det er dette som er den formen vi bruker i behandling av etiske emner, så vi er nødt til å legge vekt på den som et viktig kriterium, sier han.

Et annet mål for programmet har vært å stimulere til flerfaglig samarbeid.

– Det ligger en stor utfordring for Forskningsrådet i å få til et bedre samarbeid områdene imellom. Særlig i etikkprogrammet er det viktig at alle områdene medvirker og ikke overlater alt til Området for kultur og samfunn, sier Føllesdal.

Skriv ut siden