Bladet Forskning

Et løft for miljøteknologien

Norsk miljøteknologi har fått et internasjonalt løft siden 1992, mye takket være forsknings- og utviklingsprogrammet Ekspomil. Bedriftene som fikk programmets støtte, har allerede skaffet seg kontrakter for 700 millioner kroner, og i skrivende stund ligger de ute med anbud for ytterligere to milliarder kroner.

Skrevet av: bjarne røsjø

Norges forskningsråds Forsknings- og utviklingsprogram for eksportrettet miljøteknologi – Ekspomil – har gått over i historien som en svært vellykket satsing. Da programmet startet i 1992, var hovedmålet å øke den samlede eksportverdien av miljøteknologiske produkter og tjenester for deltakerbedriftene med 300–500 millioner kroner innen 1997. Innsatsen har vært 100 millioner kroner fra Norges forskningsråd og et tilsvarende samlet beløp fra Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) og Statens forurensningstilsyn (SFT). Industriens egen andel økte fra 100 til 350 millioner i løpet av programperioden.

Ekspomil har bidratt til etablering av seks nye bedrifter, og det er skapt om lag 160 nye industriarbeidsplasser. 19 prosjekter er kommersialisert, og flere prosjekter er nær kommersialisering med betydelig markedspotensial.

Uortodokse metoder

– Til å være et programstyre, brukte vi kanskje en del uortodokse metoder, forteller Arne Hj. Knap, som har vært formann i programstyret og til daglig er direktør i Kværner Water Systems a.s. – Blant annet reiste vi til Tyskland, Frankrike, Nederland og Belgia i samarbeid med Eksportrådet, som for øvrig hadde en representant i styret. Særlig i Tyskland og Frankrike fikk vi klare signaler: "Hvorfor kommer dere hit for å selge norsk miljøteknologi? Vår egen industri reiser jo til Asia!" Resultatet av Europa-turen ble derfor at vi reiste til Asia sammen med representanter for leverandørindustrien, og der fikk vi god respons, forklarer Knap.

En av programstyrets hovedkonklusjoner ble at det internasjonale hovedmarkedet for norsk miljøteknologiindustri i den aktuelle perioden ikke lå i Vest-Europa, men i Asia. Det eneste interessante området i Europa gjaldt slambehandling. – Det europeiske markedet er mye mer beskyttet og preget av nasjonale leverandører enn det asiatiske, forteller Audunson.

– En av retningslinjene våre var at vi skulle utvikle teknologi som hadde et norsk behov og et internasjonalt potensial. Vi var hele tiden klar over at nisjeprodukter for norske løsninger ikke har internasjonalt potensial, presiserer Audunson.

Oceanor, Kværner og Kaldnes

Programstyret konsentrerte seg om fire hovedinnsatsområder: overvåkningsteknologi, reduksjon av vannforurensning, reduksjon av luftforurensning, samt slam og avfall. Blant de 19 prosjektene som er kommersialisert, står tre for ca. 80 prosent av omsetningen til nå. Det største prosjektet er Oceanors havovervåknings- og varslingssystem Seawatch, mens Kværner Water Systems' HCR-prosess og Kaldnes Miljøteknologis KMT-prosess for behandling av avløpsvann fra treforedlingsbedrifter ligger som nummer to og tre.

Arne Hj. Knap og Tore Audunson kvier seg beskjedent for å svare på spørsmålet om programmet ble vellykket på grunn av deres innsats. – Vi føler nok at vi har gjort en god jobb, men vi føler også at hele rammen rundt programmet har vært gunstig. Dette har vært et resultatorientert program, og det ble lagt ned mye arbeid i å plukke ut de prosjektene vi trodde kunne komme i mål både forskningsmessig, teknisk og kommersielt. Rolf Skår, som var leder for Forskningsrådet da programmet startet og trakk opp strategien med brukerstyrte programmer, skal ha en stor del av æren, sier Knap.

Tore Audunson understreker at programstyret hele veien forlangte at deltakerbedriftene skulle ha en gjennomtenkt finansiering helt fram til det ferdige produktet. – Det ble lagt opp til at utviklingsbedriftene skulle samarbeide med en sluttbruker, slik at sluttbrukeren fikk et billigere produkt mot å ta litt risiko. Samtidig var sluttbrukeren med på å løfte prosjektene ut i markedet. Det er en voldsom fordel i markedsføringen når nye interessenter kan komme til et fiks ferdig anlegg og snakke med brukere som forteller at det virker etter hensikten!

Avviser kritikk

Arne Hj. Knap og Tore Audunson avviser kritikken som er kommet mot Ekspomil fra enkelte hold, om at forskningsinnholdet har vært for lavt. – Det har vært påstått at Norges forskningsråd gjennom dette programmet har vært med på å finansiere bygging av industrianlegg, men det er ikke tilfelle. I virkeligheten har vi hatt et høyt forskningsinnhold, men forskningen har vært produktfremmende for bedrifter istedenfor meritterende for forskerne, sier Audunson. Videre skal vi huske på at selv om forskningsmidlene nok var utløsende for prosjektene, så finansierte de i gjennomsnitt bare 15–20 prosent av de samlede prosjektkostnadene. Resten kom fra SFT, SND og industrien selv, sier Audunson.

Ekspomil er nå avsluttet, men mange linjer fra programmet skal føres videre i Norges forskningsråds program NORMIL 2000 under Området for industri og energi. Målsettingen er å styrke miljøteknologinæringen og øke verdiskapningen og eksportinntektene i sektoren. Programmet skal konsentrere seg om brukerstyrte teknologiutviklingsprosjekter, systemprosjekter og strategiske prosjekter.

Skriv ut siden