Bladet Forskning

Et hav av muligheter

Kan sjømat redde verden? Det var blant spørsmålene som ble stilt under Strategikonferansen 1996. Marin grunnforskning som kan rede grunnen for bedre ressursforvaltning og nye anvendelser innen bioteknologi og farmasi, peker seg ut som en nøkkeldisiplin.

Forskningsrådets administrerende direktør Christian Hambro holdt et innlegg som spente over et stort område innen marin forskning. Hvordan øke utkommet av de marine ressursene? spurte han. Bedre metoder for bestandsberegninger og rapporteringssystemer kan gi muligheter for økt fangst. Vi trenger dessuten grunnleggende kunnskap om hvordan næringssalter er med på å strukturere marine næringsnett. Kanskje kan vi i fremtiden benytte slik kunnskap til å øke produksjonen av marin biomasse. Videreutvikling innen akvakultur hører også med i bildet, samt mulighetene for å unytte nye marine ressurser.

Muligheter i avfall

Man kan få mer ut av dagens fangst bl.a. ved bedre metoder for å holde fisken fersk, bedre prosessteknologi, transportlogistikk og lagringsteknologi. Det finnes også store muligheter for å utvikle substituttprodukter.

Verdien av fangsten kan økes ved hjelp av ny teknologi og nye anvendelser av marin biomasse. Et eksempel er en norsk metode for fjerning av skjellene på fiskeskinnet ved hjelp av enzymer. Enzymene utvinnes av fiskeavfall, nærmere bestemt torskemager. Dermed får man både økt verdien av produktet og utnyttet marin biomasse som ellers er avfall.

– Utvikling av slike metoder krever grunnleggende kunnskap om marine organismer samt intensivering av forskningen innen molekylærbiologi og bioteknologi. Norges forskningsråd vil bidra til slik forskning, blant annet gjennom sitt engasjement i det nye Sars-senteret i Bergen, sa Hambro.

– Det er en etisk side ved at enorme mengder fiskeavfall kastes i sjøen årlig, sa forskningsdirektør Jan Raa ved Fiskeriforskningsinstituttet i Tromsø. Mange av de unike komponentene som finnes i marine bioprodukter, kan utnyttes. En norsk bedrift har f.eks. spesialisert seg på å isolere DNA fra fiskemelke for å produsere nukleosider, byggesteinene i DNA, og det er en økende interesse for kollagen og gelatin fra fisk.

Den nye teknologien med å fjerne skjell fra fiskeskinn har et biprodukt - skjellene. Med en ny, enkel bioteknologisk prosess er det nå mulig å separere perleessens, løselig kollagen og fibrøse proteiner fra fiskeskjell, fortalte Raa. – Vi ser i det hele tatt begynnelsen på en helt ny bioindustri, sa han.

Polymerasekjedereaksjonen (PCR), som brukes til å syntetisere kopier av DNA-biter, er blitt helt sentral i genetisk og molekylærbiologisk forskning. Der brukes et enzym som isoleres fra spillvann i rekeindustrien ved en norsk bedrift, kunne Hambro berette i sitt innlegg. Marine enzymer er spesielt interessante fordi de er effektive ved lave temperaturer og enkle å fjerne etter at de har gjort nytten sin, siden de blir ødelagt allerede ved 50–65°C. Lav virketemperatur betyr bl.a. at enzymene kan brukes i matvareproduksjon mens råvarene holdes kjølige.

Genetiske ressureser

Det er en rekke muligheter for å utvikle nye bruksområder og produkter fra marine ressurser ved hjelp av bioteknologi, som: legemidler, hormoner, antibiotika, immunstimulanter, mattilsetninger og -substitutter.

Et engasjert foredrag om bioteknologiens muligheter ble holdt av direktør Rita Colwell ved Columbus Centre, University of Maryland i Baltimore. Hun innehar fire æresdoktorater rundt om i verden, og er rådgiver for det nye Sars-senteret. – Bioteknologi er en enorm vekstnæring. I USA er allerede over 100 000 mennesker ansatt i bioteknologiindustrien, kunne hun fortelle.

– Marin bioteknologi, inkludert akvakultur av fisk og alger, er et uhyre lovende felt for utviklingsland. Dette vil ikke bare bidra til å sørge for mat på bordet, men også til en rekke nye produkter, ifølge Colwell. – Marin bioteknologi vil kunne legge grunnlaget for nye og bedre anvendelser av marine råstoffer. Marine organismer kan ses på som genetiske ressurser, presiserte hun. Det finnes utallige hittil ukjente gener som kan brukes for å forbedre de artene vi har i dag, bl.a. ved endring av farge på skinn og kjøtt, endring av størrelse, fasong, smak, fettinnhold og andre ernæringsmessige egenskaper.

Det som blir viktig, er å utdanne allmennheten. Mye av skepsisen til bioteknologi skyldes uvitenhet og feiloppfatninger. – Undervisningssentre må bli en del av ethvert laboratorium, var Colwells melding.

Alger og bløtdyr

– I jakten på nye matkilder får havet stadig større oppmerksomhet. Nå må vi finne ut hvordan vi kan utnytte havets ressurser uten å ødelegge for kommende generasjoner, sa professor Ulf Lie ved Universitetet i Bergen.

– Marine planter, hvorav 90 % er mikroskopiske alger, har nesten ingen betydning som menneskemat. Fisk som brukes som mat, er som oftest to ledd høyere opp i næringskjeden enn planteetere som kyr og sauer. Ved hver overgang oppover i næringskjeden er det et energitap på 90 %, fortalte han. Det er derfor usannsynlig at sjømat vil bli en viktigere matkilde i fremtiden, men det må være et mål å opprettholde den betydningen den har i dag.

I tillegg til bedre styring av fisket, utvikling av teknologi for å utnytte fiskeriavfall og utvikling av produkter basert på marine alger og små dyr, foreslår Lie: Økt utnyttelse av arter som krill og blekksprut, satsing på akvakultur i ferskvann (særlig i Afrika og Latin-Amerika) og akvakultur av arter lavt i næringskjeden, som bløtdyr. Lie er imidlertid lite optimistisk med tanke på om hensynet til miljøet og til matbehovet i den tredje verden vil komme foran markedskrefter og kommersielle interesser.

Darwin og Sars

Hambro trakk opp noen historiske linjer, og som amatør i forsamlingen kunne han vise til at både Charles Darwin og Michael Sars var amatører da de begynte sin forskning, uten sammenlikning for øvrig. Sars ble verdenskjent for sine funn av liv i dyphavet. Sønnen Georg Ossian Sars ble den første nordmannen som gav forelesninger om evolusjonsteorien. Det skjedde ved Universitetet i Oslo.

Rundt 1860 var det konflikt mellom hvalfangere og fiskere i Nord-Norge. Fiskerne mente at overfangst av hval førte til at det ikke lenger var noen hvaler til å jage torsken mot kysten. Myndighetene opprettet derfor det som senere ble Fiskeridirektoratet. Georg Ossian Sars ble utnevnt til sjef, og hans første oppgave ble å finne ut mer om hvordan hvalfangsten påvirket torskefisket. Det utviklet seg et nært samarbeid mellom fiskere, forskere og myndigheter.

– Satsingen på marin forskning slik den er planlagt av Forskningsrådet krever økt innsats både fra myndighetene og næringslivet. Hvis et slikt samarbeid var mulig den gangen, burde det også være mulig i dag, sa Hambro.

   

Sagt av statsråden

Under Forskerforbundets forskningspolitiske seminar i oktober, "Norges forskningsråd og norsk forskningspolitikk", uttalte kirke-, utdannings- og forskningsminister Reidar Sandal (bildet) dette om Forskningsrådets utpekning av marin forskning som et hovedsatsingsområde i sin strategi:

"Forslaget peiker på eit felt der Noreg har svært gode føresetnader for auka verdiskaping i framtida. Det er eit felt der vi har tung kompetanse – både i forskarsamfunnet og i næringa. Forslaget koplar på ein god måte grunnforsking og brukarretta forsking. Og forslaget er sektorovergripande. Desse koplingane gir forslaget eit heilskapleg preg som sannsynlegvis er ein føresetnad om vi skal lykkast. Og det bør tyde at vi får meir ut av dei ressursane som blir sette inn. Skal tru om det gamle forskingsrådssystemet hadde vore egna til å fremje slike forlag?"

Strategikonferansen

Strategikonferansen 1996 var den sjuende i en serie av årlige, internasjonale konferanser om sentrale forskningsområder, innovasjon og økonomisk vekst.

Arrangører var universitetet i Bergen, Høyteknologisenteret i Bergen og Forskningsdagene '96 ved Norges forskningsråd.

Årets strategikonferanse, "An ocean of opportunities", fokuserte på nye strategier for en bærekraftig utnyttelse av verdens marine ressurser.

Sars-senteret

Forskningslaboratoriet Sars Research Center ble etablert i år av Norges forskningsråd i samarbeid med Universitetet i Bergen og Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. Senteret skal drive grunnforskning innen marinbiologi.

Målsettingen er å utvide kunnskapene om grunnleggende biologiske prosesser i marine økosystemer og marine organismer for å skape et godt grunnlag for fremtidens utnyttelse av marine ressurser.

Grunnleggende marinbiologisk kunnskap generert ved Sars-senteret i Bergen vil kunne bidra til å utløse nye anvendelser av marine råstoffer i de tekniske og bioteknologiske forskningsmiljøene i Trondheim og Tromsø.

Forskningen vil i hovedsak være rettet mot molekylær marin økologi og molekylær cellebiologi hos marine organismer. Blant temaene det skal forskes på, er: interaksjon mellom marine mikroorganismer, produksjon av nyttige kjemiske substanser og toksiner i det marine miljøet, organismer som lever i ekstreme miljøer, utviklings- og reproduksjonsbiologi og utvikling av immunsystemet.

Både lederne og de vitenskapelig ansatte ved Sars Research Center blir rekruttert internasjonalt for et begrenset antall år, for å sikre et dynamisk forskningsmiljø og godt samarbeid med andre sentre for marin forskning. Senteret utgjør en del av det såkalte Large Scale Facility for marin forskning under EUs 4. rammeprogram for forskning og teknologisk utvikling.

Skriv ut siden