Bladet Forskning

Et byggverk skal reises

Den samiske høgskolen har utformet en forskningsplan med tre hovedsatsingsområder: Språk og språkutvikling, bærekraftig utvikling og forvaltning av miljø- og grunnressurser i det samiske samfunnet, og samisk utdanning og forståelse.

Mye av forskningsinnsatsen ved Samisk høgskole er knyttet til reindrift. Førsteamanuensis i pedagogikk Einar Bergland har undersøkt forholdet mellom identitet og kunnskap hos flyttsamer som har sluttet med rein, og i løpet av 1997 håper han å ha ferdig en doktoravhandling som skal danne grunnlag for et undervisningstilbud til de aktuelle gruppene.

– Jeg har lagt vekt på at mennesker presenterer seg selv gjennom språket, men også gjennom arbeidshandlinger. Dette gjelder ikke minst for folk innen primærnæringene. En reindriftssame, fisker eller jordbruker som forlater næringen og kommer inn i en situasjon der det er mye verbal aktivitet, risikerer å miste noe av muligheten til å vise hvem han er, forklarer Bergland.

Liv Østmo, som er hovedfagsstudent i sosialantropologi, er i ferd med å avslutte et arbeid om kvinner i reindriften. – I en tid med store omveltninger, ser det ut til at kvinnenes posisjon i reindriften er på vikende front. Det skyldes at de norske myndighetene har lagt opp til en forvaltning som virker kjønnsdiskriminerende. Etter at begrepet "driftsenhet" ble innført i en lov om reindriftsnæringen i 1978, har forvaltningen i praksis alltid oppfattet eieren som en mann, påpeker Østmo.

Førsteamanuensis Jon Todal er for tiden i gang med en utredning om undervisning i samisk som andrespråk. – Det er nokså nytt at det er kommet en stor gruppe barn med samisk som andrespråk. Nå ønsker mange foreldre at disse barna skal lære samisk, og det har skolen foreløpig ikke klart å følge opp, forteller Todal.

Høyskolens prorektor Yngve Johansen har blant annet deltatt i forskningsprosjektet Ung i Norge, som ble etterfulgt av undersøkelsen Ung i Finnmark. – Den undersøkelsen inneholder så mye data at den kan gi opphav til 7–8 doktoravhandlinger. For illustrasjonens skyld kan jeg gi ett eksempel: Ett fellestrekk blant ungdom i Nord-Norge, er at det høyeste idealet deres er å bli selvstendige og klare seg selv. Men det er én gruppe som skiller seg ut og har et annet ideal. Gutter i flyttsamiske miljøer setter evnen til å finne fram i naturen høyere enn alt annet, forteller Johansen.

 

Skriv ut siden