Bladet Forskning

En suksessoppskrift

Målet med den norske SFF-ordningen er å få fram forskning av høyere kvalitet gjennom bedre organisering med tydeligere forskningsledelse. Nå skal 13 nye sentre følge samme oppskrift.

Skrevet av: synnøve bolstad

Foto: Thor Nielsen, NTNU NYE SENTRE: Forskningsrådets administrerende direktør Arvid Hallén overrekker SFF-plaketten til senterleder May-Britt Moser ved en av de nye SFF-ene, Senter for nevrale nettverk (CNC). (Foto: Thor Nielsen, NTNU)

I Norge ser den norske SFF-ordningen ut til å ha fått stadig større betydning i løpet av den tiårsperioden ordningen har eksistert. – Å gi de aller beste forskerne og forskningsmiljøene romslige økonomiske rammer har vist seg å være en god strategi, og har bidratt til å få frem forskning i verdensklasse. SFF-ordningen har dessuten hatt en strukturerende effekt på hele det norske forskningslandskapet, sier Forskningsrådets administrerende direktør Arvid Hallén.

– Den norske SFF-ordningen fungerer svært godt, og jeg er sikker på at den har bidratt til å gi Forsknings-Norge et solid løft. Nå blir det veldig spennende å se hva den neste generasjonen SFF vil frembringe, sier Hallén.

Få sentre, god finansiering

logo De nordiske landene har valgt litt ulike sentermodeller. Sammenliknet med andre nordiske land har Norge få sentre, og hvert senter har mer finansiering. Norge stiller også krav til senterets organisering og oppmuntrer til samlokalisering. Dette er viktig for å styrke det tverrfaglige samarbeidet, og har bidratt til at senteridentiteten ser ut til å være sterkere i Norge enn i andre land. Det fremkommer av NIFU-rapporten Excellence Initiatives in Nordic Research Policies, der man har sammenliknet finansieringsordninger for sentre for fremragende forskning i de nordiske landene.

Skal følges enda tettere

De nye sentrene som presenteres i dette nummeret av Bladet Forskning, kan se fram til inntil ti år med generøs finansiering fra Forskningsrådet. – Forskningsrådet har besluttet å følge alle SFF-ene tettere i årene som kommer, både de 13 nye og de åtte som nå er halvveis, spesielt med tanke på de organisatoriske kravene og forventningene om tverrfaglig samarbeid. Dette mener vi er to vesentlige faktorer for å få frem forskning av høy kvalitet, sier Hallén.

Det er helt nødvendig å være åpne for de erfaringene som søkerne får i prosessen.

Rundebordssamtaler om SFF?

De nye sentrene som presenteres her, har alle sluppet gjennom et svært trangt nåløye. Den tredje utvelgelsesrunden har vært en lang og omstendelig prosess, der både søkerne, fagekspertene og Forskningsrådets administrasjon har lagt ned betydelig innsats. Både underveis og i ettertid har det kommet fram mange viktige synspunkter og konstruktiv kritikk både om utvelgelsesprosessen, vurderingskriteriene og sluttresultatet.

– Vi i Forskningsrådet er oss svært bevisst at det å velge ut nye sentre er svært krevende, og det er helt nødvendig å være åpne for de erfaringene som søkerne får i prosessen. Derfor vil vi i høst invitere sentrale aktører til å oppsummere sine erfaringer og dele sine synspunkter med oss – i god tid før en ny utlysning av SFF-midler, sier Hallén.

Skriv ut siden