Bladet Forskning

En helhetlig innovasjonspolitikk - kun for et halvt næringsliv?

Byggenæringen vil gjerne bli mer innovativ, men trenger støtte. Kronikkforfatteren foreslår et forskningsrådsprogram i størrelsesorden 100 millioner kroner.

Skrevet av: odd n. trender

(Foto: Anki Åknes Hoem)

I den politiske debatten i Norge blir det gjerne gitt uttrykk for at det innenfor den næringsrettede delen av forskningen bør satses på såkalte kunnskapsintensive områder som bioteknologi, nanoteknologi, farmasi, IKT og så videre. Ingen vil argumentere mot at det satses her, men det blir en alvorlig feilvurdering hvis det betyr at andre næringer behandles som uinteressante når innovasjonspolitikken nå skal utformes.

Det kan være på sin plass å minne om at det mer tradisjonelle næringslivet fortsatt står for 90–95 prosent av verdiskapingen og sysselsettingen i Norge. Det er med andre ord det vi lever av. Slik vil det være i lang tid fremover. Dette enkle faktum tilsier at det er viktig at også denne delen av næringslivet er i stand til nytenking og fornyelse og forblir konkurransedyktig. Kanskje det er minst like viktig? Nå må vi passe på så vi ikke utformer en helhetlig innovasjonspolitikk for et halvt næringsliv.

Byggenæringen i Norge står overfor mange utfordringer, ikke minst når det gjelder forskning og innovasjon. Det er behov og potensial for effektivisering og utvikling på en rekke områder. Og det er i stor grad samfunnet og ikke næringen selv som vil høste de største gevinstene ved å ha en innovasjonssterk byggenæring.

Byggenæringens
betydning i det norske samfunnet synes som en
godt bevart hemmelighet..

Byggenæringens betydning i det norske samfunnet synes som en godt bevart hemmelighet. Næringens samlede verdikjede har om lag 320 000 ansatte, nesten 15 prosent av landets sysselsetting, og en verdiskaping som utgjør nær 10 prosent av landets totale. To tredeler av all realkapital i landet er levert av byggenæringen (bygninger og infrastruktur). Videre er det slik at byggenæringens leveranser inngår i andre næringers produksjonskjede, og de er av stor betydning for alles trivsel og livskvalitet.

På oppdrag fra Forskningsrådet har STEP-gruppen foretatt en studie av byggenæringen. I rapporten heter det blant annet at «Byggenæringen skaper vesentlige deler av det materielle grunnlaget for all samfunnsmessig virksomhet, og er helt sentral for realiseringen av samfunnsmessige mål på mange områder.» Videre påpeker STEP-gruppen at det samfunnsmessige gevinstpotensialet ved økt innovasjon i næringen er betydelig, men at «dette ikke vil la seg realisere innenfor de rammer som finnes i dag».

Næringen har selv foretatt en vurdering som indikerer en mulig verdiskapingsgevinst på 20–30 milliarder kroner årlig. For eksempel vil en halvering av feil og skader under oppføring av bygg bety en årlig besparelse på 2,5 milliarder kroner, mens effektivisering og optimalisering av forvaltning, drift og vedlikehold av bygninger kan gi en besparelse på om lag to milliarder kroner årlig.

Byggenæringen er ikke spesielt forskningsintensiv, men den burde definitivt utvikle seg til å bli innovasjonsintensiv. Næringen ønsker å komme på offensiven, men råder ikke alene over de virkemidlene som er nødvendig for å lykkes med dette. Det er behov for et langt sterkere samspill mellom næringen og virkemiddelapparatet.
 

Det er i stor grad
samfunnet og ikke
næringen selv som vil høste de største
gevinstene ved å ha
en innovasjonssterk byggenæring.

Byggenæringen har hatt gode erfaringer med de brukerstyrte programmene, som er innrettet mot næringens spesielle behov. Den økonomiske støtten fra departementene til slike programmer er imidlertid blitt kraftig redusert det siste tiåret, uten at det har vært begrunnet i noen analyse som vi kjenner til. Tvert imot har Forskningsrådet nylig fått utarbeidet en vurdering av brukerstyrte programmer som viser det motsatte: Brukerstyrt forskning leverer, heter rapporten.

De generelle finansieringsordningene er ikke tilstrekkelig. Vi ønsker å få etablert et nytt brukerstyrt program i Forskningsrådet rettet mot definerte utviklingsområder i byggenæringen. I første omgang bør det minimum bringe oss tilbake til det nivået vi var på for ti år siden. Det vil si et program i størrelsesorden 100 millioner kroner for budsjettåret 2006. Sett i forhold til kravene om samfunnsmessig gevinst, vil dette være en meget klok prioritering sett fra samfunnets side, og i godt samsvar med konklusjonene i Forskningsrådets egen STEP-rapport.

 Forfatteren er direktør for Omdømme og innovasjon i Byggenæringens Landsforening

Internett: www.bnl.no

Skriv ut siden