Bladet Forskning

En Ibsen-sterk kvinne

Hun taler regjeringen, Gyldendal og Dagbladet midt imot, men er tro mot de akademiske idealer og Henrik Ibsen. Nå vil Vigdis Ystad bringe ham komplett til verden.

Skrevet av: susanne moen

IBSENFORSKEREN: Vigdis Ystad synes tiden er overmoden for en kommentert utgave av Ibsens samlede verker. – Vi skylder Ibsen å gjøre ham tilgjengelig, sier hun. (Foto: Eva Brænd)

Året er 1974 og den siste rest av råtten snø renner bort fra gangstiene på Blindern. Fra Henrik Wergelands hus går 32 år gamle Vigdis Ystad ut i våren. Klokken er bare halv tre, men den ferske doktor philos.-en gir seg for dagen, slik hun gjør nesten hver dag på denne tiden. Hun og nordiskprofessor Daniel Haakonsen har nemlig to små barn som skal hentes i barnehagen senest klokken 15. Så får de være sammen med dem mens de ennå er våkne. Arbeidsdagen fortsetter etter barnas leggetid. Lørdagene har de barnevakt, slik at begge kan jobbe.

– Puh, jeg blir svett av å tenke tilbake på det. Den yngste fikk jeg mens jeg holdt på med doktorgraden. Det ble mye kveldsarbeid og krevde sterk fysikk. Men det hjalp jo at det var så morsomt.

Har man en styrke, så må man jo bruke den.

Vigdis Ystad smiler litt sjenert fra andre siden av restaurantbordet, noe som gjør den høyreiste, sortkledde kvinnen litt mer ufarlig. Vi har nemlig hørt at Ystad er en dame med autoritet. Og litt kantete. Men her sitter hun altså i ærverdig møblementer på Grand Café og spiser smørbrød og drikker Munkholm og er riktig så hyggelig.

Pal på kontoret

I motsetning til Ibsen har ikke Vigdis Ystad tid til å spasere på kafé i tide og utide. Selv om det er Ibsen-år og tid for feiring – eller kanskje nettopp derfor – sitter hun pal på kontoret sitt og arbeider med de neste bindene av den første tekstkritiske kommentarutgaven av Ibsens samlede skrifter noensinne.

De første fire bindene – ett med tidlige skuespill og ett med brev, samt et kommentarbind til hver av dem – kom ut i januar i år, mens de to neste dobbeltbindene ble lansert nå i mai. Til sammen 32 bind skal gis ut innen 2009. 60000 trykte sider og 20000 manuskriptsider er undersøkt. Alle versjoner av Ibsens stykker fram til hans død er sammenliknet, og tekstvariasjoner i de første trykte utgavene er rettet og kommentert. Det som nå gis ut, er dermed de historisk autentiske tekstene, samt omfattende kommentarer som skal gjøre leserne – det være seg forskere, scenekunstnere eller andre – bedre i stand til å forstå Ibsen. Prosjektet blir karakterisert som det største som noen gang er utført innenfor humanistiske fag i Norge.

Jeg er klar over at jeg har et rykte.

– Ti faste stillinger, et tyvetalls tilknyttede forskere i bortimot ti år og et budsjett på rundt 60 millioner kroner. Forskningsrådet fikk hikke da prosjektsøknaden kom inn i 1997. Hva tenkte du på?

– Jeg tenkte at det var på høy tid at noen sørget for å lage en vitenskapelig kommentert utgave av Ibsens samlede verker. Verden hadde ropt på den lenge. Og når man først skulle gjøre noe sånt, fikk man gjøre det skikkelig etter moderne og internasjonalt anerkjente edisjonsfilologiske standarder. 60–70 millioner kroner er mye penger, men ikke i denne sammenhengen. I Danmark blir det brukt 150 millioner på Kierkegaards skrifter. Jeg synes vi har klart oss bra med lite penger. Og med litt til kan vi få en fantastisk, søkbar elektronisk utgave med det fullstendige tekstmaterialet.

Vil tenke selv

At pengene ikke foreligger, plager henne ikke.

– Jeg er optimist. Hvis det viser seg at dette er et vettugt prosjekt, så blir det nok gjort. Norge kan ikke la være. Og så burde det hele selvsagt vært oversatt til engelsk, men da må vi nok til utlandet for å skaffe penger, ser det ut til.

– Folk mener du er den perfekte akademiker?

– Å, sier du det. Igjen det litt sjenerte, nøkterne smilet som ufarliggjør samtidig som det holder oss på god avstand. – Jeg prøver så godt jeg kan. Jeg holder meg til normer og regler for god forskning og prøver å bringe faget fremover. Men perfekt er det ingen som er, særlig ikke jeg.

– Du står opp for den frie forskning?

– Ja, og det er viktig. Myndighetene snakker om en kvalitetsreform, men dersom forskningen skal styres etter økonomisk gevinst, bærer det galt av sted. I en demokratisk stat må man ha en institusjon som er politisk fristilt, et sted hvor man kan undersøke det man vil, si det man vil og tenke de tankene man vil. Det er skummelt at penger har blitt drivkraften i alt.

Ingen kommentar

I tillegg til å være drivende faglig dyktig og forskningspolitisk engasjert, går Ystad for å være noe av en forskningsstrateg. Siden hun ble professor i 1979, har hun hatt verv i en rekke akademiske råd og utvalg. I tre år, fram til 2002, var hun også medlem i Det akademiske kollegium ved Universitetet i Oslo.

–Du blir karakterisert som en sterk kvinne.

60 millioner kroner er mye penger, men ikke i denne sammenhengen.

– Ja, jeg er klar over at jeg har et rykte. Ystad smiler lurt. – Har man en styrke, så må man jo bruke den. Så lenge det er på noe skikkelig.

Slikt blir det turbulens av. Som da Universitetet valgte Aschehoug til å utgi Ibsens samlede skrifter, og forsmådde Ibsens gamle forlag, Gyldendal. Eller da en delegasjon fra Dagbladet var på seminar på Universitet i Oslo og Ystad proklamerte fra talerstolen at hun aldri leser Dagbladet lenger.

– Men det gjør jeg da heller ikke, utbryter hun, og forteller at hun ganske enkelt pekte på forfallet som har skjedd i Dagbladet siden hun fikk abonnement i gave av sin far da hun gikk på landsgymnaset.

– Du har provosert folk fra Dagsrevyen også, har vi hørt?

– Ja, den episoden ble kjent, humrer hun. Gang på gang sendte NRK klippet der Vigdis Ystad forlater et møte i kollegiet ved Universitetet i Oslo, går bestemt mot bilen og smeller igjen døren så mikrofonen til den ivrige journalisten blir hengende igjen når bilen kjører. Anledningen var avskjedigelsen av universitetsdirektør Kjell Stahl på slutten av 80-tallet.

– Det var overhodet ikke meningen, jeg så det ikke en gang. Og jeg har sagt unnskyld!

Aldri klok på Rebecca West

Etter 20 års forskning vet Vigdis Ystad en del om Ibsen. Lese ham begynte hun med allerede som 12-åring, da hun slukte hele forfatterskapet. Hvor mange ganger hun har lest for eksempel Peer Gynt siden, aner hun ikke.

Peer Gynt sprenger rammene for hva som egentlig går an.

Peer Gynt sprenger rammene for hva som egentlig går an. Hver gang man leser det, dukker det opp noe nytt. Og så er det fullt av humor, men samtidig dypt tragisk. Stykket handler jo om å bli til ingenting som menneske, om å gå til grunne med vitende og vilje. Peer ender for en tid på galehus. Samtidig sprudler det. Og formelt er det helt vidunderlig.

Også Rosmersholm analyserer hun på stedet. Her finnes en av Ibsens mest spennende kvinnepersoner, mener Ystad. Rebecca West, oppkalt etter Englands siste heks på bålet. Hun manipulerer og bruker folk, men har også mye godt i seg.

– Identifiserer du deg med henne?

– Nei, ler Ystad. Vi er ikke like. Men av alle Ibsens kvinner er det Rebecca West som fascinerer meg mest. Jeg blir liksom aldri klok på henne.

– Ibsen skriver innsiktsfullt om kvinner.

– Ja, den som tror kvinnelitteratur bare er litteratur skrevet av kvinner, tar feil. Ibsen var en intelligent mann med fabelaktig intuisjon når det gjaldt kvinnesinnet, men han lærte også mye av sin kone Susanna, som var en meget belest kvinne.

– Hvorfor forske på Ibsen?

– Først og fremst er det kvaliteten på arbeidene hans som tiltrekker meg. Men også at dette er et av de få områdene innenfor nordiskfaget hvor man har mulighet til å være del av et stort internasjonalt forskerfellesskap. Ibsen studeres over hele verden.

Prosjektet blir karakterisert som det største som noen gang er utført innenfor humanistiske fag i Norge.

Nettopp derfor trenger verden en komplett vitenskapelig utgave av Ibsens verker. Som altså Vigdis Ystad er i ferd med å sørge for at den får. Men da kan hun ikke sitte her og slarve om Ibsen.

– Jeg må tilbake til korrekturen. Det er derfor jeg har spist så meget, så jeg kan sitte lenge i kveld. Og du, hils opp til Forskningsrådet og si takk for pengene. Det var … Ystad vender tommelen opp og går ut i Oslo-ettermiddagen.

Vigdis Ystad

  • Professor i nordisk litteratur ved Universitetet i Oslo
  • Prosjektleder og hovedredaktør for Ibsens samlede skrifter
  • Født 1942
    Enke, datter og sønn, snart tre barnebarn
  • Ser svært sjelden TV, men samler på DVD-er. Gjerne Opera eller Bergmann.


 

Skriv ut siden