Bladet Forskning

EUs 5. rammeprogram: Grip utfordringen!

Når EUs 5. rammeprogram for forskning og teknologisk utvikling nå står foran sin første utlysning, er universitetene mye bedre forberedt enn de var ved forrige korsvei.

Skrevet av: ingvild broch

Ingvild Broch (Foto: Privat)

Vi har erfaring både med søknadsskriving og deltakelse i prosjekt – også som koordinatorer – både på forskningssiden og den administrative siden. Tidligere var det et stadig gjentatt omkved at det var så mye byråkrati forbundet med søknadsprosess og gjennomføring av prosjekt at mange bare av den grunn ikke ønsket å legge ned tid og krefter på det. Men etter at flere har vært gjennom prosessen og også hatt gleden av å være med, hører vi ikke dette så ofte lenger.

Det er blitt bygd opp administrativ støtte ved alle universitetene, og dette, kombinert med opplysninger fra EU ForskningsInfo og hjelp fra Forskningsrådets koordinatorer, burde være et godt utgangspunkt ved starten av neste runde. Men det viktigste er selvfølgelig at forskerne selv er motivert til innsats, og at programmene er lagd slik at vår kunnskap passer inn. Vi vet nå at vi burde ha mye både å bidra med og å hente hjem på de fleste områdene.

Likevel er det ingen grunn til å legge skjul på at det krever arbeid å nå frem, og det tar tid, kanskje irriterende mye tid. I en svensk parlamentarikerut-redning foretatt på oppdrag av det det svenske Utbildningsdepartementet som kom like før jul (se s. 12), heter det: "Svenska företrädare bör … arbeta bland annat för att den administrativa proceduren kring EUs forskningsinsatser förenklas." (SOU 1998: 128, s. 36) Det har også vært reist kritikk mot at faglig vurdering ikke tellet nok ved den endelige utvelgelsen av prosjekt. Vi er ikke alene om den kritikken heller: "Svenska företrädare bör arbeta för att de insatser som finansieras genom EUs ramprogram för forskning i större utsträckning får karaktär av forskarstyrd forskning, dvs. bygger på forskares initiativ og fördelas av kollegialt utsedda forskningskompetenta organ utifrån vetenskapliga kriterier."

Svenskene er svært fornøyd med det de har fått igjen i 4. rammeprogram. Evalueringen av Norges deltakelse var også positiv, men det betyr ikke at det ikke trengs en innsats nå og.

"Vi vet nå at vi burde ha mye å bidra med og å hente hjem på de fleste områdene."

For universitetene er det naturlig å være med der hvor det skjer noe spennende. De europeiske forskningsprogrammene gir oss mulighet til det, og de bidrar til å gjøre våre forskningsmiljøer mer kjent i utlandet, og til å gi dem et kvalitetsstempel. Det er et uttrykt mål i norsk forskningspolitikk at unge forskere skal få mulighet til å oppholde seg en periode ved en utenlandsk forskningsinstitusjon. Da burde forskningsutvekslingsprogrammet Training and Mobility of Researchers (TMR) (kalt Improving Human potential and the socio-economic knowledge base (IHP) i 5. rammeprogram) være en mulighet, men den klarte vi ikke å nytte fullt ut i forrige periode, og det burde undersøkes hva vi kan gjøre for å få mer ut av det: Trengs det for eksempel bedre støtte til å ha med familien, trengs det språkopplæring? Vi bør også ta mål av oss til å få flere utenlandske forskere til Norge via IHP og ved etablering av flere "large scale facilities".

Samtidig trengs det en debatt om våre internasjonale forbindelser generelt: Fortrenges tidligere samarbeidspartnere først og fremst i USA når det europeiske samarbeidet øker, eller betyr det bare en utvidelse av kontaktnettene? Universitetsrådets forskningsutvalg drøftet i høst erfaringene med 4. rammeprogram og gjorde seg noen tanker om hvordan innsatsen fremover kunne forbedres. Det ble uttrykt ønske om at universitetene skulle trekkes inn i arbeidet med utformingen av forskningspolitikken på et tidligere tidspunkt når Norges forskningspolitiske satsingsområder skulle presenteres overfor Europa-kommisjonen. Universitetsledelsene ble oppfordret til å bidra aktivt til å mobilisere nye miljøer som EU-partnere, og en ønsket mer samarbeid med randsoneinstitusjonene om deltakelse i 5. rammeprogram.

Det ble videre understreket at det er svært viktig å ha nasjonale eksperter i Kommisjonen, og en oppfordret Kirke-, utdannings-, og forskningsdepartementet til å arbeide for å skaffe midler til det. For egen regning vil jeg legge til at jeg tror det er ekstra viktig for oss som ikke-medlem av EU å være til stede flest mulig steder; det er ingen som tenker på oss hvis vi ikke stadig gjør oppmerksom på vår eksistens.

 Forfatteren er forskningsdirektør ved Universitetet i Tromsø.

Skriv ut siden