Bladet Forskning

EU, bioteknologien og patentene

Som EØS-medlem skal Norge i utgangspunktet følge EUs nye direktiv om patentering av bioteknologiske oppfinnelser. Men det inneholder punkter som er i strid med Regjeringens syn og som delvis krever lovendring.

Per i dag tillater ikke Norge patenter på dyr og planter. EUs nye patentdirektiv åpner under visse forutsetninger for nettopp dette, og her ligger det viktigste problemkomplekset rundt direktivet, som ventes sendt på høring i nær fremtid.

Ut fra de relevante stortingsmeldingene kan Regjeringens syn oppsummeres slik:

  1. Det bør ikke åpnes adgang for patentering av dyr og planter.
  2. Det bør ikke åpnes adgang for patentering av fremgangsmåter for fremstilling av dyr og planter.
  3. Det bør ikke være adgang til å patentere naturlig forekommende biologisk materiale.

Punkt 1 og 2 er i overensstemmelse med fortolkningen av norsk lov, men det er nødvending med en lovendring for å imøtekomme Regjeringen på punkt 3, noe som nå er under vurdering. Hittil har det nemlig vært mulig å få innvilget patent på naturlig forekommende biologisk materiale.

Alle punktene er i strid med EUs direktiv. På punkt 1 og 2 må det lovendring til hvis patentlovgivningen skal tilpasses fullstendig til direktivet.

I skyggen av USA og Japan

Utviklingen innenfor bioteknologi har gått med rekordfart, og i USA og Japan har man hatt bedre rammebetingelser for forskning og utvikling på feltet, i tillegg til et mindre restriktivt regelverk. Dermed er de blitt totalt dominerende på verdensmarkedet når det gjelder bioteknologiske produkter og patenterte oppfinnelser, og EU er kommet ibakleksa.

BEDRING: — Den nyeste versjonen av direktivet imøtegår innvendingene bedre enn den forrige, sier Christina I.M. Abildgaard, rådgiver i Området for bioproduksjon og foredling i Forskningsrådet. (Foto: Parmann)

Det er mange minefelter og etiske problemstillinger på dette feltet, og det har tatt EU 10 år å komme til enighet om det direktivet som nå er vedtatt av Europaparlamentet og Ministerrådet. Allerede i 1988 presenterte nemlig EU-kommisjonen et første utkast. Den siste versjonen ble vedtatt i juni 1998, og neste skritt er at den implementeres i medlemslandenes nasjonale lovgivning. Det skal skje før 1.8. 2000.

I prinsippet skal også EØS-landene overta regleverket, men Norge kan komme til å bruke sin vetorett i EØS-komiteen. Det er aldri tidligere gjort, så vi har ingen erfaringer med hvilke konsekvenser et veto kan ha. I verste fall kan EU si opp hele EØS-avtalen.

Dr.scient. Christina I.M. Abildgaard, rådgiver i Området for bioproduksjon og foredling i Forskningsrådet, innhentet på oppdrag fra Nærings- og handelsdepartementet synspunkter på forrige versjon av patentdirektivet i berørte miljøer. – Den nyeste versjonen av direktivet imøtegår innvendingene bedre enn den forrige, sier hun.
– Blant annet er det nå lagt mer vekt på at patentet skal være koblet til en industriell anvendelse, slik at man altså ikke kan søke patent på ethvert funn. Det er en stor forbedring, mener Abildgaard, som også synes direktivet er blitt bedre når det gjelder den etiske siden: – Det er bl.a. foretatt en klargjøring når det gjelder hva som er patenterbart. For eksempel er det nå klart at kloningsteknikker for mennesker og metoder for industriell bruk av embryoer ikke kan patenteres.

I EU har det foregått et omfattende arbeid rundt de etiske spørsmålene, og der mener man nå å ha opnådd en god balanse mellom etiske hensyn og næringshensyn.

Norsk kompetanse

Abildgaard forteller at mange her i landet er opptatt av at hvis direktivet ikke vedtas, er det sannsynlig at vi ikke får bygd opp like god patentkompetanse innenfor bioteknologi som de andre landene. Vi kan heller ikke regne med formell tilslutning til European Patent Organization (EPO), og får dermed ikke tilgang til eventuelle nyttige databaser. Det kan være uheldig for mange, selv om EPO nå har lagt ut sin interne patentdatabase (espacenet) på Internett etter påtrykk fra EU-kommisjonen.

Hun presiserer følgende: Et patent er kun en beskyttelse av oppfinnelsen, det er ikke en tillatelse til å bryte loven. Uansett vil det være de nasjonale lovene som regulerer bruken av patentene, sier hun, og gir et eksempel: Man kan ta patent på et høyeffektivt destillasjonsapparat, men man har ikke dermed fått tillatelse til å drive hjemmebrenning! Abildgaard er likevel åpen for at direktivet fortsatt trenger noen etiske tillegg, siden dette er et svært kontroversielt område ssom utløser sterke følelser hos mange.

Majoriteten av de som uttalte seg i forbindelse med undersøkelsen hennes, understreket at det er viktig at Norge har samme lovgivning samt fortolker lovverket tilsvarende resten av Europa. Uten en sterk patentbeskyttelse kan norsk industri oppleve urimelig konkurranse på hjemmemarkedet. Et patentsystem i disharmoni kan også få konsekvenser for forskningskompetansen innenfor universitets- og høyskolesektoren.

Enkelte mener imidlertid at tilpasning til direktivet er av mindre betydning, fordi norsk industri hovedsakelig tar patenter i utlandet. Dessuten er Norge et lite land. I tillegg mener de at det måvære viktigere å markere en høy moralsk standard.

Patenter

Et patent er en form for tidsbegrenset enerett til å utøve en oppfinnelse. Hovedhensikten er å fremme den industrielle utviklingen ved å stimulere til oppfinner-, utviklings- og produksjonsvirksomhet. For patentinnvilgelse gjelder fire hovedbetingelser:

  1. Det må være en oppfinnelse, ikke en teori, oppdagelse e.l.
  2. Oppfinnelsen må være ny på verdensbasis
  3. Oppfinnelsen må skille seg vesentlig fra det som er kjent fra før
  4. Oppfinnelsen må kunne gjentas (reproduserbarhet)
  5. Oppfinnelsen må kunne utnyttes industriell

Bakgrunn for direktivet

EU anser evnen til å kunne videreutvikle bioteknologi som avgjørende for å opprettholde og videreutvikle økonomien i fremtiden. I 1988 presenterte EU-kommisjonen et utkast til patentdirektiv for bioteknologiske oppfinnelser. Etter langvarig behandling i parlament, kommisjon og råd, ble saken overført til et forliksutvalg med sikte på en kompromiss. Partene fant en løsning i januar 1995, men det ble forkastet av parlamentet i mars samme år.

EU-kommisjonen utarbeidet et nytt forslag som ble offentliggjort i desember 1995. Dette utkastet ble endret, og det kom et nytt som ble vedtatt sommeren 1998. Direktivet har som mål å harmonisere og koordinere utviklingen av medlemsstatenes patentlovgivning for bioteknologiske oppfinnelser.

De fleste medlemslandene som er medlem av Den europeiske patentkonvensjon (EPC), er også EU-medlemmer, derfor vil direktivet sannsynligvis bli retningsgivende for European Patent Organization. Norge er ikke tilsluttet EPC, men ordlyden i de materiellrettslige bestemmelsene i den nors- ke patentloven er harmonisert med EPC-konvensjonens ordlyd.

EUs direktivforslag kan leses i sin helthet på Internett:

http://www.europa.eu.int/eur-lex/ en/lif/dat/en_398L0044.html

Se også debatthefter fra Bioteknologinemnda: http://www.bion.no

Skriv ut siden