Bladet Forskning

Det gode forskningsmiljø

"Et godt forskningsmiljø er levende, krevende og modig", lød tittelen på en bok som ble presentert på et seminar i Forskningsrådet før påske. Boka ble ønsket velkommen som et viktig bidrag til en viktig debatt om kvalitet i forskningen.

Skrevet av: odd letnes

Boka har blitt til ved at de tre forfatterne, professor Sigmund Asmervik ved Norges landbrukshøgskole (NLH), professor Birgit Cold ved Universitetet i Trondheim (UNIT) og doktorand Charlie Gullström ved Kungliga Tekniska Högskolan i Stockholm, har intervjuet 18 forskere fra ulike fagmiljøer. Ut fra dette har forfatterne silt ut en rekke premisser som ser ut til å ha betydning når man ønsker å utforme et godt forskningsmiljø.

Levende

Et godt miljø må for det første være levende. Det må inneholde en riktig balanse av senior- og juniorforskere, ha et visst tverrdisiplinært rom, inneholde et kritisk forum, ha kanaler for formidling og kunnskapsutveksling. Når det gjelder størrelsen mener noen at 10–20 personer kan være gunstig, andre sier 10–12, og noen 7–15. Dette peker direkte inn i en konkret diskusjon. I Hernes-utvalgets utredning "Med viten og vilje" (NOU 1988:28), settes 20 personer som en minstegrense for 20 personer med tanke på mangfold og effektivitet. Også Forskningsrådets adm.dir. Christian Hambro tar i Forskning 1/95 til orde for store miljøer.

Svein Kyvik ved Utredningsinstituttet for forskning og høyere utdanning pekte imidlertid på at forskningslitteraturen ikke gir noe belegg for at store miljøer gir god forskning. Han utdyper dette i debattinnlegget på side 15.

Krevende

For det andre må et godt forskningsmiljø være krevende. Det stiller krav om at forskerne er genuint interesserte, at de er kreative og kunnskapstørste. De må være selvstendige enkeltpersoner, men også ha gode samarbeidsevner. Både forskerne og miljøet må stille krav til både bevaring og utvikling av ny kunnskap, internasjonalt samarbeid og publisering. Mange stiller også krav til at lokalene må være fleksible og velegnet til formålet, og at fleksitid er et gode.

Modig

For det tredje må et godt forskningsmiljø være modig. Det må satse på nye ideer, eksperimentere og ta sjanser. Man aksepterer at prosjekter kan få en annen kurs enn den som opprinnelig var planlagt, og man må tåle å begå feil. Det er viktig at miljøet er preget av holdninger og verdier som gjør det mulig å tenke og handle modig. Forfatterne peker her på åpenhet i forhold til andre fag, sjenerøsitet i betydning å kunne samarbeide og dele ideer og frihet til å velge og påvirke sin egen kurs.

Forfatternes presentasjon vakte en rekke reaksjoner fra deltakerne. Boka ble ønsket velkommen som et viktig innspill i en viktig debatt. Men enkelte etterlyste også flere kritiske perspektiver og en høyere bevissthet omkring makt- og kjønnsproblematikk: Hvem legger de rammene som for eksempel gjør at kvinner tør være modige?

I sin oppsummeringen pekte Asmervik og Cold på at de ikke hadde forsøkt å lage en fasit. Resultatet er mer å sammenlikne med et puslespill som kan lage flere bilder. De enkelte elementene må vurderes i forhold til hva slags miljø man faktisk ønsker å utvikle.

Skriv ut siden