Bladet Forskning

Den store filantropen

- Dæ norske storkaksan væt ikkje ka dæ går glipp tå, sier den amerikanske milliardæren og filantropen Fred Kavli på bred romsdalsdialekt. Så ler han. Lenge og hjertelig.

Skrevet av: siw ellen jakobsen

INGEN ARVINGER: Det er tilfredsstillende å se at andre kan bruke pengene jeg har samlet, til å skape noe nytt, sier Fred Kavli – milliardæren som ikke tror på ordningen med at rikdom arves. (Foto: TERJE AAMODT)

Selv gir Kavli størstedelen av formuen sin til forskning. – It’s so delicious to get rid of it. Norske rikinger bør tenke på å gjøre det samme, anbefaler han.

It’s so delicious
to get rid of it.

Smilet og latteren sitter løst hos den nesten uforskammet sjarmerende 81-åringen der han står på gårdstunet foran barndomshjemmet Moen og tar imot oss. Det er kanskje en av de vakreste sommerdagene i Romsdalen denne sommeren. Fred – eller Fridtjof, som han blir kalt på disse trakter – er hjemme for å bli hedret av sine egne. Her i bygda Eresfjord med 450 innbyggere noen mils vei nordøst for Molde er han selve symbolet på den amerikanske drømmen. Bondesønnen som reiste til Amerika med to tomme hender og utviklet teknologiske nyvinninger som gjorde ham til milliardær.

Dagen før vi møter Kavli, er han i Molde utnevnt til Årets I. Den største heder en romsdaling kan få her i verden. En stolt ordfører har invitert ham til middag på den lokale Coop-en i bygda.

– It’s very nice, very charming. I sett veldig stor pris på å få en pris her kor i he vokst opp.

Merkevarebygging

Det slitte hagemøblementet vi setter oss i, har opplevd noen våte vestlandssomre. Veien er lang til den 1000 kvadratmeter store villaen på stranden i Santa Barbara i California, hvor Kavli har ni bad, tennisbane, svømmebasseng og dyre biler. Likevel holder han stilen, også her i Romsdalen.

Velstand bør resirkulere.

Fred Kavli ble ikke uten grunn kalt «Den nye Nobel», både av Time magazine og NRK da de lagde dokumentar om ham i 2007. Først og fremst fordi han – i motsetning til de fleste norske rikinger – ikke vil la formuen gå i arv til barn og barnebarn. I stedet gir han pengene til forskning og utvikling.

I løpet av noen år er navnet Kavli blitt kjent over store deler av den akademiske verdenen. 81-åringen innrømmer gjerne at det har vært målet hans.

– Vi bygger opp en merkevare. Slik vil vi skape en synergieffekt, forteller forretningsmannen. Han sikter både til Kavli Foundation, et fond som finansierer forskningsprisene i astrofysikk, nanovitenskap og nevrovitenskap på én million dollar hver, og til de 15 Kavli-instituttene som drives ved ledende universiteter over hele verden. Men merkevaren Kavli inneholder mer: Kavli-professorater, Kavli-symposier, Kavlis pris for forskningsjournalistikk og Kavli Royal Society International Centre utenfor London.

Er du en ekte entreprenør, så beundrer du også andre personer som får til noe.

Fred Kavli vil ikke støtte dem som allerede har funnet svarene. Dem har Nobel tatt seg av. Han ønsker å støtte ambisiøse forskere som jobber iherdig for å finne svar på de fortsatt mange uløste spørsmålene innenfor grunnforskning. Ekteparet May-Britt og Edvard Moser i Trondheim er et eksempel. De driver Senter for hukommelsesbiologi ved NTNU. I tillegg til å være et Senter for fremragende forskning er de så langt det eneste norske miljøet som er blitt et Kavli-institutt. – De er begge flotte mennesker og svært, svært dyktige, roser Kavli.

Velstand bør resirkuleres

Hva får egentlig en riking som Fred Kavli til å samle nesten all sin kapital i et digert fond og gi den til grunnforskning?

– Vet du, det er i grunnen bare en stor fornøyelse. Selvsagt er det tilfredsstillende å vite at navnet mitt vil leve lenge etter at jeg selv er borte. Men det er også tilfredsstillende å se at andre kan bruke pengene jeg har samlet, til å skape noe nytt. Er du en ekte entreprenør, så beundrer du også andre personer som får til noe. Selv er jeg ikke blitt rik først og fremst fordi jeg har vært interessert i å samle masse penger, men fordi jeg har hatt så stor glede av å skape.

Jeg sto i sagbruket og kuttet planker.

Kavli tror at rike mennesker i USA og Europa tenker nokså ulikt på dette området.

– I USA er det mer verdsatt å gjøre suksess og tjene penger enn i Europa. Men det er også mye mer vanlig å gi bort pengene man har tjent. I Europa arves pengene fra generasjon til generasjon. Jeg mener det er noe sunnere med den amerikanske tankegangen. Velstand bør resirkulere for at det kapitalistiske systemet skal fungere godt. En stor konsentrasjon av rikdom, slik du for eksempel ser i Sør-Amerika, er usunt. Dessuten er slektninger langt fra alltid de beste til å ta vare på en stor formue, mener Kavli.

Gourmetrestaurant

Selv om han ikke har tenkt å dele ut formuen, er han omringet av slekt i Romsdalen denne helgen. På gården Moen lengst inne i Eresfjorden, halvannen times kjøring fra Molde, peker han på barndomshjemmet som familien har eid gjennom flere generasjoner.

Slektninger er langt fra alltid de beste til å ta vare på en stor formue.

– En stiftelse skal overta driften av gården. Det skal bli en gjestegård med gourmetrestaurant som skal ta imot gjester fra hele verden. Norsk og nordisk mester i kokkekunst Bjørn Cameron Alexander og hans kone skal overta driften her, forteller Kavli entusiastisk. Han er ikke ferdig med å skape.

Tenk enkelt. Noe bedre råd for å gjøre suksess finnes ikke.

Gården, som fra nå av vil hete Kavli Moen gård, er et lite stykke norges-reklame og kan bli en unik reiseopplevelse for turister, der den ligger omringet av fjord, fjell, elver og det vakre Eikedalsvatnet. 81-åringen har besøkt det meste av verden, men slår ubeskjedent fast at barndomshjemmet hans må være et av de vakreste stedene som finnes.

Vi er enig. Samtidig som vi registrerer at Kavli har klekt ut nok en forretningsidé.

Gründer som 14-åring

Storslagen natur til tross. Det ble ensomt og litt kjedelig for en unggutt å vokse opp her innerst inne i fjorden. – Det var bare én annen gutt på min alder her i området, så det var ikke så mange å leke med. Broren min, Aslak, var jo syv år eldre enn meg. Men han var svært sjenerøs. Han lot meg få være med ham på alle ting. Og da han startet opp egen forretning her hjemme på gården, delte han den villig med meg.

Jeg er overrasket over at norske politikere tenker så kortsiktig.

Under krigen sto de to unge guttene sammen i det lille sagbruket på gården og lagde generatorknott, trebrikker som ble brukt som drivstoff til biler. – Aslak fant opp en maskin som lagde knotten. Den fikk han patentert. Men da krigen var over, var det jo ingen som trengte generatorknott lenger. Så den fikk vi ikke bruk for, ler Kavli.

Da broren reiste til Oslo for å studere, overtok Fred forretningen 14 år gammel. – Jeg sto i sagbruket, tidlig og sent, og kuttet planker. Utenfor gresset hestene. Plankene ble solgt til møbelindustrien på Sunnmøre. Uten de pengene jeg tjente da, hadde det kanskje ikke blitt så mye til utdanning på meg, sier han ettertenksomt.

Kavli mener at teften for å tjene penger er noe man er født med: – Det finnes unntak, men de fleste jeg vet om som har hatt suksess i forretninger, har begynte å tjene penger veldig tidlig i livet. En god venn av meg skryter av at han ikke hadde fullført highschool engang før han begynte å tjene penger på å selge frukt og grønnsaker. Nå er han god for mer enn ti milliarder kroner.

Så tilføyer han, litt skamfull: – Jeg vet at jeg egentlig ikke burde si akkurat dette her, for jeg mener jo også at utdanning er veldig verdifullt.

Enkelt er best

Selv mangler ikke Fred Kavli utdanning.

– Det var på Firda landsgymnas jeg fikk spesiell interesse for fysikk og matematikk. En veldig god skole. Men mitt beste fag var – tro det eller ei! – norsk, ler han nok en gang hjertelig. Både Kavli og intervjueren har registrert at han for lengst har gitt opp å gjennomføre samtalen på morsmålet.

Jeg er overrasket over at norske politikere tenker så kortsiktig.

– Men det at jeg lærte å uttrykke meg godt skriftlig, har vært ekstremt viktig for meg som forretningsmann.

Kavli har vært mentor for mange unge gründere. – Ofte når de har vist meg forretningsplanen sin, har jeg måttet spørre dem: «Hva står det egentlig her?» Når de har forklart meg det muntlig, så spør jeg: «Men hvorfor i all verden skriver du ikke det?»

Også forskere må strebe etter å uttrykke seg enkelt, mener Kavli. – De beste forskerne er gjerne også de som er flinkest til å kommunisere forskningen sin til allmennheten. De har en så dyp forståelse for det de driver med, at de klarer å forklare andre de mest kompliserte sammenhenger. I utviklingen av produktene og tjenestene sine har Kavli alltid hatt denne leveregelen: «Det enkle er det beste».

– Tenk enkelt. Noe bedre råd for å gjøre suksess finnes ikke, avslører han.

En norsk drømmer

Fra Firda landsgymnas gikk veien til Norges Tekniske Høgskole. I 1956, få dager etter at han hadde avlagt avsluttende eksamen i teoretisk fysikk, gjorde han som sin far. Han reiste til Amerika. Men mens faren kom tilbake til Eresfjorden etter 13 år og slo seg ned som gårdbruker, skulle sønnen aldri vende hjem igjen for godt. Han følte seg umiddelbart hjemme i USA og begynte å forfølge den drømmen mange immigranter hadde om å tjene gode penger i det forjettede landet.

Det skulle ikke by på problemer. I Amerika var etterspørselen etter ingeniører enorm og lønningene gode. Den første jobben var i et lite firma som lagde sensorer til NASAs nye Atlas-rakett. Etter en tid holdt det ikke for den ambisiøse nordmannen å være sjefingeniør i andres bedrift. Han ville skape noe selv.

De beste forskerne er gjerne også de som er flinkest til å kommunisere forskningen sin.

En dag rykket han inn en annonse i avisen: «Ingeniør søker investor for å starte ny bedrift». Så rart det enn kan høres ut i dag, fikk den ukjente nordmannen flere svar. USA hungret etter teknologer på den tiden.

Nå ble bedriften Kavlico Corporation virkelighet. Den første kontrakten var med General Electric. Bedriften hans begynte med å produsere sensorer til stort sett alle militære og sivile fly som ble produsert i USA. Etter hvert kom også romfartsindustrien inn. Deretter bilindustrien. Rundt 1960 begynte han å investere i eiendom. Kavlico vokste stadig. I år 2000 – to måneder før internettboblen sprakk – solgte han selskapet for 300 millioner dollar.

For den norske drømmeren hadde den amerikanske drømmen for lengst gått i oppfyllelse. Nå skal i stedet drømmen fra ungdomstiden om å gjøre noe for menneskeheten realiseres. For side om side med god teknisk innsikt og et usedvanlig talent for forretningsdrift har han alltid hatt interesse for forskning og teknologi som kan hjelpe menneskeheten til store fremskritt.

Han er overbevist om at veien til et bedre liv for flest mulig mennesker går gjennom forskning.

– I bunn og grunn eksisterer hele den moderne verdenen på grunn av forskning. Se bare på den fantastiske utviklingen vi har hatt i muligheten for å kjempe mot sykdommer. Eller den enorme velstandsøkningen verden har opplevd. For 100 år siden var menneskets gjennomsnittalder 47 år!

Finanskrisen snart over

Selv gjør han sitt for å leve lenge: 45 minutters trening hver morgen, alltid havregrynsgrøt til frokost, bare frukt til lunsj, sushi til middag fem dager i uken.

FRED KAVLI (Foto: TERJE AAMODT)

Og det virker. 81-åringen holder koken, både i kropp og sinn. Nå arbeider han mer enn noensinne for å tjene mer penger til The Kavli Foundation. Han fokuserer på eiendomsinvesteringer. Arbeidsdagen avsluttes ikke før nærmere syv om kvelden.

Finanskrisen bekymrer Kavli litt, men gjør ham ikke søvnløs. – Fondets verdi har gått mye ned. Men ting endrer seg i USA nå. Det er sjanse for at vi vil ha litt vekst i slutten av dette året. 2010 tror jeg blir bedre.

Tror på Obama

Fred Kavli har lenge støttet republikanerne økonomisk. Han har hatt nære forbindelser til både Ronald Reagan og George W. Bush. Men når vi spør hva han synes om Barack Obama, gnistrer det i øynene hans.

– He is a great guy. Jeg tror Obama kommer til å gjøre en super jobb. Og han er veldig interessert i forskning. Stimuleringsprogrammet (krisepakken) hans er viktig og riktig. Jeg er riktignok bekymret for at han gaper over for mange prosjekter på én gang og vil få et altfor stort underskudd på budsjettene. Men det er bra at han har overført betydelige summer til forskning. Han har et mål om å øke USAs forskningsbudsjett til tre prosent av BNP. I dag er det på 2,66 prosent.

I bunn og grunn eksisterer hele den moderne verdenen på grunn av forskning.

– Jeg tror på å investere over lang tid. Det er det hele min aktivitet dreier seg om, å investere i grunnforskning som kan vise resultater en gang i fremtiden.

Kavli mener at både enkeltindivider og nasjoner bør bli flinkere til å tenke langsiktig. Alvorlig sier han:

– Jeg kommer ikke til Norge for å kritisere norske myndigheter, så jeg skal prøve å uttrykke meg forsiktig. Norge går jo bra, og jeg beundrer dette landet. Men jeg er overrasket over at norske politikere tenker så kortsiktig. Sammenliknet med andre industrialiserte land bruker Norge lite penger på forskning, til tross for at de har det største bruttonasjonalproduktet per innbygger av alle industrialiserte land og er verdens rikeste land. Var Norge uten oljen, hadde politikerne vært nødt til å tenke annerledes. Men oljen vil ikke vare for evig. Det må norske politikere ta det inn over seg. Den beste investeringen de kan gjøre, er å investere i sin egen befolkning gjennom forskning og utdanning.

Fred (Fridtjof) Kavli

  • Født i 1927 og oppvokst i Eresfjord, Nesset)
  • Begynte som 14-åring under krigen å produsere generatorknott sammen med storebror Aslak
  • Utdannet seg innenfor teoretisk fysikk ved Norges Tekniske Høgskole (NTH)
  • Reiste til USA i 1956, tre dager etter avlagt eksamen ved NTH
  • Opprettet raskt Kavlico Corporation, som spesialiserte seg på sensorer til militære og sivile fly, romfartsindustrien og bilindustrien
  • Begynte å investere i eiendom i 1960
  • Solgte selskapet for 300 millioner dollar i 2000 og etablerte samme år The Kavli Foundation
  • Fondet finansierer Kavli-prisene i astrofysikk, nanovitenskap og nevrovitenskap på én million dollar hver (deles ut annethvert år), 15 Kavli-institutter som drives ved ledende universiteter over hele verden, Kavli-professorater, Kavli-symposier, Kavlis pris for forskningsjournalistikk og Kavli Royal Society International Centre utenfor London.
  • Bosatt i Santa Barbara, California

Skriv ut siden