Bladet Forskning

Delte meninger om direktivet

Det finnes sterk motstand mot patentdirektivet i Norge, men den lever side om side med like sterk engstelse for at det ikke skal vedtas. Her presenteres de viktigste argumentene til to av dem som har markert en positiv eller negativ holdning til direktivet.

Ja

Geir Gogstad (Foto: Maona Gravningen Rygh)

– Jeg er bekymret for at EU-direktivet ikke skal vedtas i Norge, sier seniorforsker Geir Gogstad i Axis Biochemicals asa. – Ingen bioteknologisk industri vil gjøre investeringer i Norges dersom det ikke er mulig å oppnå patentbeskyttelse. Paradokset er at vi garantert vil bli konsumenter av de nyttige, etisk forsvarlige og miljøvennlige produktene som teknologien kommer til å frembringe.

– Det ligger et enormt potensial i produksjon av legemidler og nyttestoffer i planter. Det ligger også store muligheter i utvikling av landbruksvekster, dyr og oppdrettsfisk som kan avhjelpe fremtidens matvareproblem, sier han.

– Vi snakker om en potensiell vekstnæring som Norge har gode forutsetninger for å delta i – men selvsagt må det skje innenfor etisk forsvarlige rammer, mener Gogstad.

Nei

– En eventuell norsk tilslutning til EUs patentdirektiv innebærer at det norske forbudet mot patent på planter og dyr må oppheves, sier student ved Landbrukshøgskolen, Marte Rostvåg Ulltveit-Moe, som er medlem av Bioteknologinemnda. – En så drastisk utvidelse av patenteringsadgangen er ikke bare et spørsmål om rammevilkår for næringslivet. Det er også et spørsmål om å lage globale kjøreregler som ikke ytterligere øker utbyttingen av den tredje verden, hvor størsteparten av det genetiske mangfoldet finnes.

Det er også et spørsmål om etiske grenser: skal vi tillate oss å karakterisere et genmanipulert dyr som patenterbart materiale? Dessuten må man spørre seg om forbrukerne er tjent med en utvikling som gir de største multinasjonale selskapene enda større makt over verdens matvareproduksjon, mener hun.

Skriv ut siden