Bladet Forskning

Bred politisk enighet om forskning

Alle de politiske partiene på Stortinget legger vekt på grunnforskningens store betydning. De fleste partiene legger også vekt på offentlige stimuleringstiltak for å øke næringslivets forskningsinnsats, men det er uenighet om virkemidlene. Flere partier uttrykker bekymring for forskningens frihet og uavhengighet.

Skrevet av: gisle aschim

En gjennomgang av de forskningspolitiske standpunktene i partienes valgprogrammer viser en relativt bred enighet på viktige punkter. Det er imidlertid få konkrete løfter om økte offentlige midler til forskning. Nødvendigheten av en stor offentlig satsing på grunnforskning fremheves av alle, fra Fremskrittspartiet til Rød Valgallianse. Det er også stor enighet om at universitetene fortsatt skal utgjøre de viktigste tyngdepunktene for denne forskningen.

Næringsrettet forskning

Også innen næringsrettet forskning er det en relativt bred enighet om behovet for å satse offentlig. Men her er det større uenighet om hvilke virkemidler som er mest hensiktsmessige for å stimulere til en økt forskningsinnsats fra bedriftenes side. Høyre har fremholdt et forslag om at bedriftene gis mulighet for overavskrivning av utgifter til forskning og utvikling, dvs. avskrive et høyere beløp enn det som faktisk er brukt. Senterpartiet støtter dette forslaget, mens Kristelig Folkeparti, som tidligere har støttet det, nå stiller seg tvilende til forslaget.

Arbeiderpartiets viktigste virkemidler for å stimulere næringslivets forskningsvirksomhet er å fremskaffe mer risikokapital gjennom nyskapningsfond, og å oppheve investeringsavgiften på forskningsbygg og forskningsutstyr. Venstre foreslår å bruke Folketrygdfondet som kapitalkilde for næringslivets forsknings- og utviklingsaktivitet, men understreker at det må skje på rent forretningsmessige vilkår.

Forskningens frihet

Både Høyre, mellompartiene, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse uttrykker bekymring for forskningens frihet og uavhengighet. De tre mellompartiene har foreslått å nedsette et utvalg som skal vurdere forskningens åpenhet, frihet og uavhengighet. Forslaget tar bl.a. utgangspunkt i beskyldningene om at forskning som utføres på direkte oppdrag fra departementene ikke er tilstrekkelig uavhengig.

Høyre og Sosialistisk Venstreparti uttrykker begge skepsis til Forskningsrådets struktur, og ønsker å evaluere modellen. Skepsisen retter seg særlig mot den sterke sentraliseringen. Fremskrittspartiet stiller seg skeptisk til deler av instituttsektoren, og ønsker å kutte ut statlige bevilgninger til de utenrikspolitiske instituttene og sosialforskningsinstituttene.

 

Partienes prioriteringer

Arbeiderpartiet peker på Norges ansvar internasjonalt for marin og polar forskning, og legger også vekt på behov for anvendt samfunnsvitenskap for å sikre en mest mulig effektiv offentlig sektor. Miljøteknologi og ressursvennlig produksjon og forbruk er andre felter hvor partiet ønsker en økt innsats.

Fremskrittspartiet legger vekt på forskningens nytte for næringslivet, og ønsker at forskningen ved universitetene og høyskolene skal bli mer produktrettet. Partiet ønsker å skjære ned på forskning innenfor humaniora og samfunnsvitenskap.

Høyre ønsker å gjenopprette et forskningspolitisk råd som et rådgivende organ ved siden av Forskningsrådet. Partiet ønsker en stor satsing på vitenskapelig utstyr, og ønsker å redusere offentlige bevilgninger til anvendt samfunnsvitenskap.

Kristelig Folkeparti er opptatt av forskningsetikk, særlig innenfor bioteknologisk forskning. Partiet ønsker en offensiv satsing på informasjonsteknologi, fornybare energikilder og vitenskapelig utstyr.

Rød Valgallianse legger stor vekt på å sikre forskning i de fagene som er ute av stand til å innhente privat finansiering, spesielt innenfor humaniora og samfunnsvitenskap. Rød Valgallianse legger sterk vekt på at all forskningsvirksomhet skal være et offentlig gode. Den næringsrettede forskningen må ikke unndras offentligheten.

Senterpartiet legger vekt på fangstteknologi, ressursforvaltning, oppdrettsnæringen, miljøforskning i landbruket og forskning på anvendelsen av gass som en miljøvennlig ressurs. De regionale forskningsinstituttene er viktige støttespillere for det lokale næringslivet.

Sosialistisk Venstreparti legger vekt på forskning om etiske problemer bl.a. innen bioteknologi, og informasjonsteknologiens begrensninger og muligheter. Partiet legger også vekt på å styrke forskningsmiljøer som forvalter kunnskap om internasjonale forhold og fremmede kulturer.

Venstre legger vekt på alternative energikilder og miljøteknologi, og ønsker økt forskningssatsing innenfor fiskeoppdrett og reiselivsnæringen. Utvikling av høyteknologisk næringsvirksomhet har høy prioritet.

 

Skriv ut siden