Bladet Forskning

Bioteknologi - veien videre

Viggo Mohr (Foto: Tove Fossnes)

Moderne bioteknologi har utviklingslinjer som strekker seg gjennom hele det hundreåret vi nå legger bak oss. Utviklingslinjene er knyttet til den fascinerende historien om hvorledes levende organismer er bygget opp og fungerer. Særlig viktige gjennombrudd skjedde for et halvt hundre år siden. Først fikk vi innsikt i hvordan arvestoffet er konstruert. Deretter kom innsikten i hvorledes arvestoffet og nedarvede egenskaper kan endres. Siden har kunnskapen og den praktiske bruken av bioteknologi utvidet seg i et stadig raskere tempo.

Nyheten om gjennombruddene i laboratoriene sivet forholdsvis sent ut til offentligheten. Først på 70- og 80-tallet finner vi for alvor de store overskrifter i pressen om den bioteknologiske revolusjon. Optimismen utløste store, nasjonale satsinger i mange land. Samtidig kom signalene om de etiske implikasjoner med stadig større tyngde. Denne dualismen – troen på bioteknologi som en grensesprengende og nyttig teknologi på den ene siden, og den økende skepsis til konsekvensene på den andre, har preget utviklingen siden.

Norge kom forholdsvis sent med i den organiserte satsingen på moderne bioteknologi. Perspektivene innenfor medisin var et sentralt motiv for å satse nasjonalt. Det var dessuten en sterk tro på at kommersialiseringen av bioteknologi i norsk næringsliv skulle skje raskt. Noen av forventningene er innfridd, andre ikke.

Bioteknologien har gitt oss nye og helt unike muligheter for å forstå hvorledes levende organismer er bygget opp og fungerer. Dette har på en dramatisk måte revolusjonert moderne biologi, og gitt oss et enestående verktøy både vitenskapelig og når det gjelder praktiske anvendelser, ikke minst innenfor medisin og landbruk. Internasjonalt har det skjedd en betydelig kommersialisering med basis i bioteknologisk grunnforskning. Fremveksten i Norge har vært vesentlig langsommere enn optimistene håpet, selv om det for øyeblikket finner sted en interessant utvikling i deler av norsk industri.

Hvor går veien videre? Alt tyder på at bioteknologien vil bli et verktøy og en teknologi som kommer til å gjennomsyre en rekke samfunnssektorer, helt parallelt med den utviklingen vi har sett innenfor informasjonsteknologien. Men muligheten for å manipulere og modifisere levende liv setter bioteknologien i en særstilling. Bioteknologiens forkjempere forestilte seg at folkeopplysning og informasjon ville redusere bekymringen og øke aksepten i samfunnet. Situasjonen har snarere vært den motsatte. Meget tyder på at innsikt og refleksjon heller øker enn reduserer samfunnets skepsis til bioteknologi. Utbredelsen og anvendelsen av bioteknologi må og vil derfor ligge i skjæringspunktet mellom de teknologiske muligheter og samfunnets aksept av anvendelsene.

– Viggo Mohr, direktør, Bioproduksjon og foredling

Viggo Mohr har vært professor ved Institutt for bioteknologi, NTH, ledet Den nasjonale komité for bioteknologi fra starten i 1986 og var første leder av Bioteknologinemnda.

Skriv ut siden