Bladet Forskning

Biologisk mangfold må løftes frem som eget tema

Norges forskningsråd har gjennomført en konsensuskonferanse om forvaltning av biologisk mangfold. Den ble lagt opp som en offentlig høring med et panel som skulle besvare åtte forhåndsformulerte spørsmål. Panelet presenterte sine anbefalinger allerede 22 timer etter at konferansen var slutt.

Konsensus på 22 timer:Hva er de viktigste truslene mot biologisk mangfold i Norge i dag? Er dagens lovverk egnet til å ivareta biologisk mangfold? Dette var blant spørsmålene konferansen skulle gi svar på. Området for miljø og utvikling var arrangør, med direktør Tove Strand Gerhardsen i spissen og rådgiver Hanne B.J. Børresen som presseansvarlig. Leder av den faglige planleggingsgruppen var professor Lars Walløe fra Universitetet i Oslo.

I løpet av to hele dager, 21. og 22. mai, presenterte 22 foredragsholdere kunnskap og erfaring om biologisk mangfold for over 100 deltakere, blant dem panelet på 11 personer. Allerede et knapt døgn etter ble deres anbefalinger presentert på en godt besøkt pressekonferanse i Forskningsrådets lokaler.

To hovedkonklusjoner

Konferansen var konsentrert om bevaring og bruk av biologiske ressurser i Norge og tiltak for å ivareta mangfoldet i innmark/kulturlandskap, skog/
utmark, ferskvann/våtmark, kystsone og hav. Arktiske strøk og effekter av klimaendringer stod ikke på dagsordenen denne gangen. Panelet hadde valgt to knagger å henge problemstillingene på. Den første var Grunnlovens paragraf nr. 110b, som lyder: "Enhver har Ret til et Milieu som sikrer Sundhed og til en Natur hvis Produktionsævne og Mangfold bevares. Naturens Ressourcer skulde disponeres ud fra en langsigtig og alsidig Betragtning, der ivaretager denne ret ogsaa for Efterslægten. For at ivaretage deres Ræt i henhold til foregaaende Led, ere Borgerne berettigede til Kundskab om Naturmilieuets Tilstand og om Virkningerne af planlagte og iværksatte Indgreb i Naturen. Statens Myndigheder give nærmere Bestemmelser til at gennemføre disse Grundsætninger."

Den andre knaggen var Konvensjonen om biologisk mangfold fra Rio i juni 1992, som Norge har undertegnet og ratifisert. Den krever nasjonale strategier for biologisk mangfold. Regjeringen vil såvidt vites legge dette inn som et kapittel i en stortingsmelding om bærekraftig utvikling.

De to knaggene gav to hovedkonklusjoner: 1) Å synliggjøre Grunnlovens paragraf 110b. Den må få større praktiske konsekvenser i både lovgivning og forvaltning. 2) En nasjonal handlingsplan for ivaretakelse av biologisk mangfold bør snarest mulig legges frem for Stortinget i form av en egen melding, og ikke som en del av en større melding.

Effektiv arbeidsmåte

Panelets leder var fylkesmann Kåre Gjønnes, de andre var høyesterettsdommer Ketil Lund, sogneprest Liv Rosmer Fisknes, amanuensis Eli Heiberg, professor Leif Ryvarden, forskningssjef Odd Terje Sandlund, miljøsjef Margrethe Snekkerbakken, journalist Thomas Vermes, pensjonert skogdirektør Hans Kristian Seip, rådgiver Amund Venger og tidligere statssekretær Otto Gregussen.

Medlemmene hadde altså svært forskjellig utgangspunkt, og var stort sett fremmede for hverandre på forhånd. Fellesnevner var interessen for problematikken rundt biologisk mangfold. – Men vi visste nok ikke hva vi sa ja til, sier Gjønnes. – Det var krevende, men spennende og lærerikt. En fornuftig arbeidsform, med et konkret resultat på bordet i løpet av svært kort tid. Gjønnes forsikrer om et sterkt engasjement hos paneldeltakerne, som håper at deres innsats vil gi et positivt bidrag, først og fremst til forvaltningsmyndigheter og politikere.

Selv om panelets anbefalinger ikke er formelt forpliktende for noen, viser erfaringer fra tilsvarende konferanser i Området for medisin og helse at rapportene får innflytelse på beslutninger som blir gjort senere. Rapporten vil bli bredt distribuert til bl.a. departementer, fylkesmenn og forskningsinstitutter. På pressekonferansen uttrykte direktør Tove Strand Gerhardsen tilfredshet med opplegget for og resultatene av denne konferansen, og sa at dette var en modell Miljø og utvikling kommer til å benytte også i fremtiden. 

Skriv ut siden