Bladet Forskning

Best på arktisk isgass

Arktiske gasshydrater – isgass – ble kjent i mediene for bare 4–5 år siden. Denne fossile ressursen inneholder hovedsakelig metan og kan være en større ressurs enn all annen gass og olje til sammen. Men hva betyr metanhydratene for havmiljø og klima?

Skrevet av: bård amundsen

Foto: CAGE NY RESSURS: Metanhydrater i form av isgass kan bli en ny stor petroleumsressurs. CO2-utslippene fra brenning av metan er vesentlig mindre enn fra kull og olje. (Foto: CAGE)

For ti år siden visste forskerne knapt noe om metanhydratene under havbunnen. Nå vet de litt mer. Ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet (UiT) vil den nye SFF-en Senter for arktiske gasshydrater, miljø og klima (CAGE) bli blant de beste i verden på gasshydratgrunnforskning. Kanskje aller best.

I gasshydrater sitter metanet fanget i et gitter av frosset vann. Trykk og temperatur holder den frosne gassen stabil i grunnen under havbunnen. Frosset metan kan finnes under alle hav, men det er trolig mye i Arktis.

CAGE kommer til å måtte drive pionerforskning på gasshydratene. Med Institutt for geologi i Tromsø som hovedbase samler senteret geologer, geofysikere, geokjemikere, mikropaleontologer, biologer, oseanografer og eksperter på statistisk modellering.

Eneste i verden

Når du møter senterleder Jurgen Mienert, kan du se at han er glad for sin nye SFF. Det lukter nymalt og nyoppusset av en hel etasje i Naturfagbygget ved Arktisuniversitetet, som her får sin tredje SFF.

Foto: Bård Amundsen Jurgen Mienert (Foto: Bård Amundsen) – Senteret vårt er alene i verden om å ha klima og miljø i sammenheng med metanhydratene som viktigste arbeidsområde. Vi vil drive grunnforskning og forsøke å forstå alt rundt metanhydratene. Vi kommer til å følge dem fra langt under havbunnen og helt opp i atmosfæren, forteller Mienert.

– Men forskningen vår vil helt sikkert også kunne bli anvendt om det blir aktuelt med utvinning av gasshydrater i stor stil. Vi samarbeider med både Statoil og andre kommersielle aktører, som alle følger utviklingen nøye.

Bare få uker før senteret åpnet i sommer, begynte det statseide japanske oljeselskapet Jogmec som de første i verden forsøk på kommersiell utvinning av hydratgass. Gassen hentes fra havbunnen øst for Japan. Hele 48 av landets 50 atomreaktorer står stille. Derfor er japanerne svært interessert i en mulig stor og miljøvennlig energikilde utenfor egen kyst.

Tiner isgassen opp?

Klimaendringene varmer opp både atmosfæren og havene. Spesielt i Arktis er havvannet blitt varmere. Hvor stabile metanhydratforekomstene under havbunnen er når havet varmes opp, kan bli avgjørende viktig klimakunnskap. Metan som slipper ut i atmosfæren, er nemlig en mer potent klimagass enn CO2. I atmosfæren har metan en levetid på omtrent ti år.

Metanhydratene finnes helt fra farvann nær kysten under permafrost og ned til dyphavet. Det er gjort funn både i havbunnen og under havbunnen. Metanhydratene eksisterer ned til 1000 meters dybde under bunnen. Stikkord er stabilitet, høyt trykk og lav temperatur.

Vi vil forsøke å forstå alt rundt metanhydratene.

Varmes havvannet opp med klimaendringene, er det den metanholdige isen i grunne farvann som kanskje kan smelte og slippe ut store mengder metan i atmosfæren. Om dette skjer og vil skje i økende grad fremover, skal CAGE undersøke.

Metanhydratene bygges opp under havbunnen på steder hvor det finnes metanproduserende bakterier. Metanet kan også komme fra annet organisk materiale i dypet. Men en sannsynlig teori er at det meste er fra bakterier som kan leve helt ned til 2000 meter under havbunnen.

– Vi vil måle metanutslippene fra havet, og vi vil kartlegge hvor under havene gasshydratene finnes, forteller SFF-lederen. Det siste vil Tromsø-geologene gjøre sammen med senterets hovedsamarbeidspartner, Norges geologiske undersøkelse (NGU) i Trondheim og deres MAREANO-program for seismisk kartlegging av all havbunn utenfor Norge.

Om lag 60 prosent av metanet i atmosfæren stammer fra menneskeskapte kilder som jordbruk, dyrehold og brenning av kull, olje og gass. Det har de siste årene vært en økning i mengden metan i atmosfæren, men vi vet ikke om dette skyldes økte utslipp av isgass. Derfor er det kritisk, i en stadig varmere verden, å forstå utviklingen av de marine metanhydratene og permafrosten i Arktis.

Forsuring av havene

– Metanutslipp bidrar også til lavere pH-verdi i verdenshavene. Dette bidraget kommer i tillegg til forsuringen som skapes av mer CO2 i havene. Men metans bidrag til havforsuringen vet vi veldig lite om. Dette vil vi prøve å gi svar på. En forskningspioner på området, italienske Giuliana Panieri, er nå ansatt ved CAGE, forteller Mienert.

Tromsø-senteret samarbeider med forskere i blant annet Russland, USA og Canada. Sammen med amerikanere og kanadiere tar senteret initiativ til forsøksboringer etter metan i Arktis. Det nye norske forskningsfartøyet «Kronprins Haakon» som sjøsettes i 2015 med base i Tromsø, blir viktig for CAGE-forskerne. Også nyutviklet sensorteknologi og stadig bedre laboratorieutstyr vil hjelpe dem. – Forskningsområdet vil strekke seg fra Karahavet nord for Russland til dyphavet i Nord-Atlanteren.

SFF som samarbeidspartner

Med SFF-utnevnelsen merker Tromsø-geologene at de er blitt en mer interessant samarbeidspartner for utenlandske forskere. – Jeg ble overrasket over hvor raskt det ble kjent i internasjonale miljøer at vi var blitt en SFF. Det gir oss en klart høyere status, konstaterer Mienert.

Geologi er tradisjonelt et svært mannsdominert forskningsfelt. CAGE har fire kvinnelige og to mannlige ledere av forskningsgrupper, og klarer slik å bryte mønsteret.

 

Senter for arktiske gasshydrater, miljø og klima/Centre for Arctic Gas Hydrate, Environment and Climate (CAGE)

  • Mål: Senteret vil avdekke hvilken rolle metan i undersjøiske reservoarer, i havbunnen og i havet i Arktiske strøk spiller for det globale klimasystemet.
  • Senterleder: Jurgen Mienert
  • Årlig bevilgning fra Forskningsrådet: 14 millioner kroner
  • Antall planlagte doktorgrader: 20–30
  • Samarbeidspartner: Norges geologiske undersøkelse
www.uit.no

 

 

Skriv ut siden