Bladet Forskning

Adgangskort heller enn nøkkel

Don Mac Donald, høgskoledosent Høgskolen i Buskerud, Hønefoss

Trond Kaldhussæter,
seniorkonsulent
EDB ASA, Oslo

Vi vil kommentere et par av Jan Fridthjof Bernts og Per M. Jørgensens synspunkter på elektronisk publisering av forskningsresultater i Forskning nr. 5/98. Vårt utgangspunkt er erfaringer fra utvikling av en plattform for elektronisk håndtering av kunnskapsstoff innen samfunnsvitenskapelige og til dels humanistiske områder (arbeidstittel: Patterns of Organized Knowledge eller PooK).

Vi er uenig i at man ikke bør legge fram rene rådata. Tilgang til rådata garanterer ikke etterprøving, men bidrar unektelig. Og adgang til etterprøving er vel et ganske grunnleggende krav? Det er vel av økonomiske grunner man hittil har begrenset seg til sluttrapporter. Men elektronisk datalagring er bortimot gratis, så komplett dokumentasjon er nå mulig.

Tilleggsmomenter finnes. Det er en fordel hvis forskerens data står til rådighet også for andre, som råvare for deres bearbeidelse, gjerne ut fra helt andre perspektiver enn det opprinnelige. Det er også en fordel hvis studenter og andre kan følge forskerens arbeid fra idé til fullførelse, heller enn å bli henvist til sluttrapporten, som sier lite om selve kunnskapsdannelsesprosessen.

Hovedulempen ved komplett dokumentasjon er at brukeren kan drukne i informasjon. Men tilgang til "n-dimensjonal" klassifisering av stoffet løser dette problem. Man kan f.eks. dele opp et prosjekt i en data- og en teoridel, og la leseren hente ut det hun måtte ha bruk for. Eller man kan f.eks. fordele stoffet langs aksen data, empiriske eksempler, teoretiske modeller, teorier og metateorier. Man kan så kryssklassifisere disse med f.eks. alle aggregeringsnivåer fra det individuelle til det globale, og deretter også foreta en inndeling etter tid, metodologisk tilnærming, prosessuelle trekk eller noe annet, slik at brukeren kan hente ut det – og kun det – hun måtte finne relevant.

Metadokumenter

Innen det elektroniske kan man m.a.o. gjøre forskningsbidragenes innhold til objekter (som ved OOP). Gjennom relativt enkle regler inkorporert i selve plattformen, kan man sørge for at disse etter klassifisering automatisk blir tatt med ved alle søk basert på de analytiske perspektivene som de logisk sett hører hjemme i. Samtidig ekskluderes de fra kontekster hvor de er irrelevante. Dermed kan man bl.a. skape såkalte metadokumenter – sammenhengende kunnskapsstrukturer hvis bestanddeler er innbyrdes kongruente enkeltbidrag.

Eksempelvis kan alle vesentlige bidrag innen beslutningsteorien samles i én struktur, presentert som en matrise, med f.eks. tid og aggregeringsnivå som akser, ved hjelp av et par klikk på musen.

Herbert Simon, blant mange andre, har klaget over "a fundamental incompatibility between the simple linear sequence of words that he has to set down, on the one hand, and the complex web of his thoughts, on the other". Dette problemet behøver ikke å forekomme i cyberspace. Der kan vi fremlegge hele "the complex web" slik det fortoner seg for oss, og unngå den forvrengningen som bokens lineære og sekvensielle struktur påfører stoffet. Vi kommer ett skritt nærmere en "mind-to-mind-kommunikasjon" ved å levere fra oss viten i de samme konfigurasjonene som det er naturlig for mottakeren å klassifisere, håndtere og lagre dem i.

U-land

Bernt og Jørgensen nevner problemet med manglende tilgang på elektronisk utstyr i u-land. Våre beregninger hittil tyder på at elektronisk utgivelse gir en artsforskjellig kostnadsstruktur med dramatisk lavere priser enn ved papirutgivelse. Det gjelder selv når bidragsyteren, referee-en og akkrediterende autoritet får meget solide royalties. Og det kreves ikke avansert utstyr for å laste ned fra nettet. U-landene bør kunne komme bedre ut av det økonomisk med et elektronisk system. Men politiske beslutninger i u-landene mht. netttilgang og -priser blir vel det avgjørende.

Skriv ut siden